Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

I 2014 ble Kjersti Myrjord oppsagt fra sin distribusjonslederstilling i Posten, i forbindelse med at selskapet slo sammen en rekke enheter i Region Vest.

Myrjord, som startet som postbud og deretter gikk gradene i konsernet, hadde 20 års ansiennitet i Posten, men ble sagt opp. Samtidig fikk flere distribusjonsledere med kortere ansiennitet, som jobbet ved andre distribusjonsenheter, beholde jobbene. I tillegg ansatte Posten like før nedbemanningen tre ledere – som alle beholdt jobbene også etter at nedskjæringene var gjennomført.

– Jeg tenkte: Dette er urimelig. Jeg tar kampen, sier Myrjord, til Bergens Tidende.

Det endte med en rettsprosess som nylig fikk sin avslutning i Høyesterett. Etter å ha tapt i tingretten, vant Myrjord både i lagmannsretten og til sist i Høyesterett.

• SSB: Så høy var snittlønna i Norge i 2016

Uforutsigbar omstilling

Sakens kjerne er uenighet om hvilken utvalgskrets som skulle legges til grunn ved utvelgelsen av ledere, og om Posten hadde anledning til å ansette tre nye ledere i fast stilling i forkant av nedbemanningen.

Posten bestemte at ansiennitetsprinsippet skulle gjelde innenfor hver sammenslått enhet, mellom de to som hadde vært distribusjonsleder og de to som hadde vært nestleder.

Dette var Myrjord uenig i. Hun mente at kretsen ble for liten, og at alle enheter som ble omfattet av sammenslåingen skulle vært ansett som en krets når man fordelte stillinger etter ansiennitet. I tillegg mente hun at Posten ikke kunne la de nyansatte lederne holdes utenom nedbemanningen.

Sammen med organisasjonen Lederne, tok Myrjord saken til retten.

I Bergen tingrett ble Posten frifunnet i 2015. Året etter vant Myrjord i lagmannsretten. Nylig slo Høyesterett fast at lagmannsrettens dom blir stående. Myrjord ble usaklig oppsagt, men Posten kan bruke sin definisjon av utvalgskretser.

Kan fortsette med utvalgskretser

Selv om Posten tapte i denne saken, betyr det ikke at de må endre praksisen med utvalgskretser. I domsslutningen står det: «Jeg er uenig i Myrjords anførsel om at det ikke ligger innenfor Omstillingsavtalen å gjøre to og to berørte enheter til en utvalgskrets». Høyesterett mener også at Omstillingsavtalen i Posten samsvarer med arbeidsmiljøloven.

I Posten Norge er man fornøyd med at Omstillingsavtalens bruk av utvalgskretser anses som innenfor arbeidsmiljøloven.

– Høyesterett bekrefter at Postens avtalte rammeverk for omstillinger står seg fullt ut. Høyesteretts beslutning underbygger også viktigheten av det samarbeidet vi har med fagforeningene i omstillingsarbeidet. At Posten i tillegg får støtte for hvordan vi definerer og praktiserer utvalgskretser, gjør at omstillingsavtaleverket vårt står tryggere enn noen gang, sier John Eckhoff, pressesjef i Posten.

– Vi er veldig fornøyd med dommen som gir legitimitet til det omstillingsarbeidet som er gjort gjennom de sist 20 årene. Men først skal vi finne et passende arbeid til Myrjord, hun har jo vunnet saken sin og skal fortsette som medarbeider hos oss, sier Eckhoff.

Kunne vært unngått

Selv om Posten kan definere hvilke utvalgskretser omstillingen skal skje i, tapte de denne saken. Det begrunner Høyesterett med at det i 2013 ansatte tre andre distribusjonsledere i regionen, og at disse ansettelsene var faste. Høyesterett mener disse ansettelsene skulle vært midlertidige. Hadde ansettelsene i 2013 vært midlertidige, ville disse stillingene kunne blitt tilbudt distribusjonslederen ved nedbemanningen i 2014.

Det hører med til saken at Posten og Postkom i forkant av disse ansettelsene, var enige om at de skulle være midlertidige.

Dommeren skriver i domspremissene: «Dersom Posten hadde holdt seg til utgangspunktet som det var enighet om, måtte den midlertidige tilsettingen vært avviklet… Arbeidet kunne da blitt tildelt som annet passende arbeid overfor overtallige ledere i virksomheten.»

Forbundsleder i Postkom, Odd Christian Øverland, mener denne saken kunne vært unngått. Øverland slår fast at saken er et resultat av at Posten har gått bort fra det som vanligvis gjøres i omstillingsprosesser.

– Vi prøver å se behovet både i dag og i framtiden, slik at omstillingen kan skje med så få oppsigelser som mulig. Det betyr blant annet at det som oftest ikke blir foretatt nyansettelser i det området som skal omstilles. Hadde Posten fulgt den praksisen i denne saken, som de for øvrig var enige med Postkom i å gjøre, hadde dette trolig ikke vært en sak. Da kunne det ha vært passende arbeid til Myrjord, og både hun og Posten hadde sluppet disse rundene i retten.

– I tråd med loven

Han mener det ikke er noe i denne dommen som gjør at det kan stilles spørsmålstegn ved den måten Posten og Postkom definerer utvalgskretser på.

– Jeg ser ikke noe i domspremissene som skulle tilsi at vi må endre dagens praksis – hverken i denne saken eller generelt. Presiseringen av utvalgskretser har vært noe av det viktigste vi har gjort, for å få til gode og forutsigbare omstillinger de siste to tiårene. Det kan vi fortsette med, sier Øverland.

Han er glad for at Høyesterett gir støtte til denne ordningen, ved å gjøre det han mener er en grundig drøfting.

– Høyesterett slår fast at det Postkom og Posten har blitt enige om, er korrekt og i tråd med loven, sier Øverland.

Posten Norge ble i lagmannsretten dømt til å betale Myrjord oppreisningserstatning på 75 000 kroner. I tillegg må de dekke hennes saksomkostninger i alle tre rettsinnstansene på over én million kroner.

Les mer:

• Norpost er konkurs – 800 kan miste jobben
• Alnabru har fått Europas mest moderne logistikksenter

• Posten vil komme sjeldnere - spørsmålet er når