Kommentar:
«Alvorlig for domstolene»
Ansvarlig redaktør i ANB
LO Media
Domstolene sliter med trange budsjetter.
ANB-arkiv
Riksrevisjonen kommer med krass kritikk av situasjonen ved landets domstoler.
kjell.werner@anb.no
«Svært alvorlig» er dommen fra riksrevisor Per-Kristian Foss. Riksrevisjonen viser til at flere domstoler ikke når Stortingets mål for behandlingstid i straffesaker.
Både tingretter og lagmannsretter bruker for lang tid. Foss & co konkluderer med at dette kan gå ut over rettssikkerhet, liv og helse. Ingen av de seks lagmannsrettene nådde i fjor målet om å behandle straffesaker innen tre måneder. 20 tingretter nådde heller ikke målet som er satt. Utviklingen går i feil retning. Køene øker.
Det er et høyt arbeidspress for de ansatte ved domstolene, blant annet fordi sakene her har blitt mer krevende og kompliserte. Samtidig er det et faktum at domstolene mangler helt nødvendig IKT-utstyr. Det er behov for mer digitalisering og økt kompetanse.
– Dagens domstolsstruktur, med mange små enheter og lite fleksibilitet, er etter min vurdering en av hovedforklaringene på at flere domstoler ikke når Stortingets mål for gjennomsnittlig behandlingstid, skriver justisminister Jøran Kallmyr (Frp) i sitt svar til Riksrevisjonen. Det hører med til historien at utvalget som har vurdert denne strukturen nylig har lagt fram en rapport som anbefaler betydelig færre tingretter. Denne anbefalingen er allerede skutt ned av opposisjonen på Stortinget og flere sentrale politikere i regjeringspartiene.
Riksrevisjonen mener at domstolene kan bli mer effektive. Her er potensialet størst ved de små tingrettene. Samtidig er det eksterne faktorer som påvirker saksbehandlingstid og effektivitet. «Domstolene har færre årsverk enn saksmengden tilsier», skriver Riksrevisjonen blant annet. Dette er en klar kritikk av regjeringen og kan ikke tolkes på annen måte enn at domstolene har for trange budsjetter.
Regjeringens reform for avbyråkratisering og effektivisering har gjennom såkalte ostehøvelkutt rammet domstolene spesielt hardt, for her utgjør lønninger en stor del av utgiftene. Det er ikke så mye annet å kutte på enn personalkostnader. Siden 2015 har regjeringen kuttet 77 millioner kroner ved domstolene, noe som ifølge Domstolsadministrasjonen har ført til at 65 årsverk har forsvunnet fra domstolene. Og i statsbudsjettet for 2020 fortsetter regjeringen å kutte på denne måten.
Domstolene kan åpenbart bli mer effektive, men da må de settes teknisk i stand til å bli det. Videre kan domstoler nok med fordel slås sammen administrativt og faglig, men samtidig ha rettslokaler mer spredt. Den største utfordringen er imidlertid mangelen på penger. Regjeringen har, tross stadige advarsler, kuttet blindt med ostehøvel. Riksrevisjonens dom er knusende klar på dette punktet.
