Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Mons-Ivar Mjelde er utdannet innen offshore, men har for det meste jobbet på jernbanen. Først som trafikkstyrer, togleder, ruteplanlegger og rådgiver for digitalisering i Bane Nor.

Men selv om han liker samferdselspolitikk, er det barn og unges levevilkår han er mest opptatt av.

Mjelde konstaterer at han og andre politikere snakker fint om tidlig innsats.

– Det er noe med det å putte handling bak ordene. Vi ser at mye av det som skjer i bli-voksen-alderen, har bakgrunn fra hvordan oppveksten var.

Å forebygge, må vi bli flinkere til, mener Mjelde.

– Alle er enige om at det er lurt at brannvesenet reiser rundt og sjekker brannvarslere og brannslokkingsapparat. Hvorfor forebygger vi ikke på samme måte i oppveksten? Og passer på at unger ikke faller utenfor?

Hans eget engasjement startet med disse spørsmålene. Først da han selv gikk på videregående og oppdaget at noen av vennene hans ikke hadde råd til å gå på videregående, fordi skolebøkene den gang kostet penger.

– Det syntes jeg var urettferdig og ville gjøre noe med. AUF hadde det som en viktig sak og da meldte jeg meg inn. Det er et eksempel som viser at det hjelper å engasjere seg. I dag er skolebøkene gratis, påpeker Mjelde.

Etter årene som aktiv ungdomspolitiker, hadde Mjelde noen år hvor han ikke var engasjert i politikken. Men da han fikk barn, oppdaget han at han ikke hadde rett på foreldrepermisjon. Dermed ble han aktiv i politikken, både lokalt i Ringerike og i Buskerud og Viken.

Hele tiden med hjertet for oppvekst og utdanning.

– Fylkeskommunen er en liten del av dette. Vi får ikke ansvaret før ungdommene er ferdig med barne- og ungdomsskolen. Det er en svakhet. Det er dårlig bruk av pengene at ungene velger feil eller, i verste fall, dropper ut av utdanningen. Vi må passe på at de som begynner på en utdanning, er motivert til å fullføre og stå i yrket, sier Mjelde.

Hele valgkampen er det ut å snakke med velgerne som er det viktigste. Mjelde er opptatt av å få ut at politikk skapes av folk.

– Å komme i kontakt med folk, er det viktigste. Få dem til å stemme. Mange tar ting for gitt. Forteller jeg at før måtte man betale for skolebøkene, er det ingen unge som tror på meg. To år før jeg begynte på videregående, hadde ikke alle rett til å gå på videregående en gang. De fleste tenker at sånn er det. Men endringer skjer ikke uten at folk engasjerer seg.