Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no 

– Vann og avløp er en viktig kritisk infrastruktur. Uten rent vann blir vi veldig sårbare, sier Frode Engen.

Han er forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, og fra LO-kongressens talerstol la han ikke skjul på hva han mener om situasjonen for vann- og avløp i Norge. 

Engen har selv over 20 år bak seg som anleggsarbeider der han jobbet med vann- og avløpsrør, og nå er han bekymret.

Grunnen er forfatningen til ledningsnettet for drikkevann her til lands.

For to år siden slo Riksrevisjonen fast at 30 prosent av det rensede drikkevannet i Norge lekker ut av rørene. 

– Mange kommuner sliter med store lekkasjeproblemer på gamle nett som gjør at man renser vann som kun går til spille. Disse lekkasjene er også en kilde til forurensing av vannet som kan føre til dårlig vannkvalitet og sykdom, fortsatte Engen fra talerstolen.

– Kan føre til sykdom

Foran en fullsatt sal trakk Engen også fram et annet problem: avløp. 

Lekkasjer på avløpsrør som ligger i samme grøft som dårlige vannledninger kan nemlig føre til at bakterier fra spillvann trenger inn i vannledningene og forurenser drikkevannet.

– Dette kan igjen føre til sykdom, ga forbundssekretæren LO-kongressen beskjed om.

Han trakk også fram at urenset avløp som renner ut i elver og vassdrag skaper forurensing og store miljøutfordringer som må tas på alvor.

– Vi kan ikke sitte å se på at våre elver, sjøer og fjorder dør.

Kan bli dyrt

Engen la også fram et annet poeng: Et revidert avløpsdirektiv som nå er på trappene, og som vil stille strenge krav til nitrogenrensing. 

Formålet med direktivet er primært å redusere utslipp av organisk materiale og næringssalter som kan føre til overgjødsling der avløpet slippes ut. 

Nitrogen blir nemlig som gjødsel og skaper gode vekstvilkår for algeoppblomstringer – som potensielt er giftige for både mennesker og livet i vannet.  

Men en utbedring og eventuell nybygging av renseanlegg i kommunene vil by på store kostnader.

Frode Engen mener at dersom det er ombygging det er snakk om, så kan det dreie seg om 50-60 millioner kroner.

– Men hvis man må bygge nytt, ser vi nok fort at prislappen blir på over 200 millioner, sier han.

Innbyggerne må betale

De fleste nordmenn – 83 prosent – får vannet sitt fra et kommunalt vannverk.

Kommunene bruker hovedsakelig vanngebyr fra innbyggerne for å finansiere drikkevannstjenester.

Gebyrene blir beregnet etter selvkostprinsippet. Det betyr at pengene som hentes inn, skal brukes til en bestemt tjeneste og at beløpet ikke kan overstige kostnadene ved å produsere tjenesten.

Når kommunene etter all sannsynlighet må til med utbedring og nybygging av renseanleggene, er det dermed innbyggerne som vil sitte igjen med regninga via selvkostprinsippet.

– Ta nedslagsfeltet til Oslofjorden. Det er 118 av kommunene i Norge som har nedslagsfelt hit og som kan bli pålagt nitrogenrensing i sine renseanlegg, sa Engen.

Frode Engen er krystallklar på hva som er veien å gå for å få bukt med etterslepet på vann og avløp.

Jan-Erik Østlie

Har gjenreist forslag

«For å sikre Norges innbyggere sikker vannforsyning, er det stipulert investeringsbehov på mellom 300-350 milliarder kroner i løpet av de neste 20-årene» står det i Arbeidsmandsforbundets forslag til nytt handlingsprogram for LO.

Etter at LOs sekretariat hadde gått gjennom alle forslagene og sagt hva de mener kongressen bør vedta, stod det «tiltres ikke» om forslaget.

Frode Engen har nå gjenreist forslaget, og håper at det kommer inn som et nytt avsnitt.

Han er krystallklar på hva som er veien å gå for å få bukt med etterslepet på vann og avløp.

– Staten må aktivt inn med øremerkede midler som sikrer kommunene mulighet til å kunne gi innbyggerne sikre tjenester. For å skjerme innbyggerne mot skyhøye gebyrer må den statlige andelen holdes utenfor beregningen av selvkost i den enkelte kommune.