Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

17. desember ble regjeringspartiene Ap og Sp enige med SV om en strømpakke for å hjelpe folk i hele landet med å håndtere de rekordhøye strømprisene gjennom vinteren. Blant annet skal staten dekke 55 prosent av kostnadene på spotpris over 70 øre per kilowattime på strømbruk opp til 5.000 kWh per måned.

Forbundsleder Anita Johansen i Arbeidsmandsforbundet mente tiltakene var gode, men at det ikke var nok for dem som virkelig sliter.

– Regjeringen har kommet med en god første tiltakspakke for å hjelpe folk med de store regningene, men den må forbedres, gjøres mer treffsikker og gjelde så lenge det er nødvendig. Og det haster, sa hun til Arbeidsmanden før helga.

Nye tall fra SSB: De fleste av oss fikk dårligere råd i 2021

Regjeringen lytter

Lørdag kom nyheten om at regjeringen vil foreslå for Stortinget å øke delen staten skal dekke, fra 55 til 80 prosent av kostnadene på spotpris over 70 øre per kilowattime. Flere partier har allerede sagt de vil støtte forslaget, som da etter alle solemerker vil bli vedtatt på Stortinget.

– Dette vil virkelig hjelpe dem som sliter med strømregningene. Det viser at vi har en regjering som lytter, sier forbundslederen.

Samtidig mener hun at vi ikke kan bygge et system der den vanlige lønnsmottaker ikke klarer å leve uten statlig støtte.

– Dette er et problem som krever gode politiske løsninger. Regjeringen må tørre å bruke sitt handlingsrom for å sikre at arbeidsfolk kan leve av egen lønn, sier Johansen.

Debatt: «Gi folk verdigheten tilbake, hjelp dem til å ta kontroll over strømforbruket»

Politisk kontroll

På begynnelsen av 1990-tallet endret Syse-regjeringen, med støtte fra Ap, strøm fra å være en del av nasjonal infrastruktur til å bli en markedsvare. I dag er det tilbud og etterspørsel som styrer prisene. Deler av strømmarkedet i Norge er også knyttet til Europa via strømkabler. 

Johansen mener prinsipielt sett at strømprisene ikke burde vært regulert etter tilbud og etterspørsel.

– Hele vårt liv og vår velferd er bygget på å ha tilgjengelig strøm, til en pris vi kan betale. Strøm burde vært ansett som offentlig infrastruktur, og vært under mer statlig styring, sier hun.

Johansen mener den største feilen som ble gjort var da strøm ble en ansett som en vare som alle andre.

– Energi er en strategisk ressurs som ikke burde overlates til å styres av rene markedsmekanismer.

Økt etterspørselen

– Det grønne skiftet gjør et etterspørselen etter strøm vil fyke i været, og hvis vi ikke har nok kraft vil prisene holde seg høye. Det er viktig at det grønne skiftet blir gjennomført, men jeg er redd for at det skiftet skal bli en syndebukk som gjør at vi får en polarisering, sier Johansen.

Hun mener at Norge, med sine naturgitte fortrinn, burde bygge ut mer strømkraft. Både innen vann og vind.

– Og nå begynner jo også atomkraftverk å komme på agendaen igjen, slår hun fast.

Selv har hun alltid vært imot atomkraftverk, men på lang sikt ser hun at kanskje kraftverk der grunnstoffet thorium erstatter uran som drivstoff kan bli aktuelt.

– Men det er så langt fram i tid at det ikke vil løse dagens kraftunderskudd, understreker hun.

Støtte til næringslivet

Det er ikke bare norske husstander som merker de høye kraftprisene. Også industrien vil slite når strømprisene øker. I lørdagens oppgraderte strømpakke var det ingenting til næringslivet.

– Høyere strømpriser kan være kroken på døra for flere bedrifter, og arbeidsfolk sendes ut i ledighet. Dermed får de enda lavere inntekt, og enda større problemer med å betale regningene.

Derfor krever Arbeidsmandsforbundet at også bedrifter som trenger det får støtte til å betale strømregningen.

– Regjeringen må bruke sin politiske makt til å gi både arbeidsfolk og bedrifter en strømpris de kan leve med, også på lang sikt. Det står mye på spill for vanlige folk, avslutter lederen i Arbeidsmandsforbundet.