Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no

– Jeg har opplevd å bli truet på livet med kniv og å bli slått i bakhodet på jobb, forteller Anna Solvang Vadla.

Til vanlig jobber hun som vekter på et kjøpesenter i Stavanger, men i dag har hun og Securitas-kollega Kathleen Maria Geicke tatt turen til Arendalsuka for å snakke om sine erfaringer fra vekteryrket.

Og det er ikke lite de to gjerne må hanskes med i løpet av en arbeidsdag.

– Tidligere jobbet jeg mye på billettkontroll. Der gikk det aldri en vakt uten at det skjedde noe. Jeg ble slått og spyttet på, og en gang ble jeg også dyttet av bussen sånn at jeg slo hodet mot fortauet, forteller Kathleen.

For vekterne Anna Solvang Vadla og Kathleen Maria Geicke vil et tydeligere rettsvern for vektere bety mye.

Camilla Yndestad

Ansatte i sikkerhetsbransjen, som Anna og Kathleen, troner sammen med ansatte i kriminalomsorgen, politiet og psykiatrien øverst på statistikken over yrker som er mest utsatt for vold og trusler.

Til tross for at dette har ikke sikkerhetsbransjen et særlig vern i straffeloven, slik de andre nevnte yrkene har.

Vil få det inn i partiprogrammet

I Straffeloven I §265 står det nemlig at den som truer eller påvirker yrkesutøvelsen til en person «fra en særlig utsatt yrkesgruppe» risikerer bot eller fengsel inntil to år.

Det at vekterne faller utenfor straffeloven vil Arbeiderpartipolitiker og medlem av justiskomiteen, Odd Harald Hovland, nå gjøre noe med.

– Vekterne bør være mer beskyttet av lovverket. Første steg er å få det inn i Ap sitt partiprogram, der vi får det svart på hvitt at dette er noe vil jobbe videre med, sier Hovland, og legger til:

– Vekterne skal få et særskilt vern i arbeidssituasjonen. Det vil ha en viss forebyggende effekt, og det vil medføre straff – men det handler også om at de skal få den anerkjennelsen de fortjener. 

Annerledes i Sverige

Pontus Lindström, representant fra den svenske vaktbransjen, har også tatt turen til Arendal.

I Sverige har vekterne hatt beskyttelse i lovverket siden 1974, og Lindström legger ikke skjul på at han er overrasket over at det ikke er det samme i Norge:

– Det forbauser meg. Jeg trodde det var sånn i Norge også, så jeg tenkte at det var en vits da jeg ble spurt om å være med her i dag for å snakke om de svenske erfaringene, forteller Lindström.

Han får anerkjennende nikk fra Arne Stadheim i NHO Service og Handel.

Stadheim trekker fram at det er en kjent sak at de har lovverket på plass i Sverige, men stiller spørsmål ved hvor mye et lovverk faktisk hjelper.

Han svarer selv på spørsmålet:

– En plass må man begynne, og da er det godt å ta et blikk mot Sverige. Jeg tror det er veien å gå. I NHO Service og Handel handler det om anerkjennelse og takknemlighet for at det er noen som ønsker å stå i denne type jobb, sier Stadheim.

Forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Terje Mikkelsen, er enig.

– Det er en selvfølge at dette må komme på plass. Det handler om at samfunnet erkjenner den jobben som vekterne gjør, sier han.

Nesten drept: Kieran ble knivstukket på jobb – holdt på å dø av skadene

Vil bety mye

I en undersøkelse fra Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) kommer det fram at så mange som en av fire vektere har opplevd å bli skadet fysisk. Med dette menes alt fra småskader, som rifter og blåmerker, til knivstikking.

Tre av fire vektere har også opplevd å bli kalt stygge ting, og tre av ti har opplevd å bli spyttet på.

For vekterne Anna og Kathleen vil et tydeligere rettsvern for vektere bety mye.

– Det vil bety at vi vil føle oss mer trygge når vi er ute. Vi er oppe i konflikter nesten alle steder vi er, så at det vil få konsekvenser, det betyr mye, forteller de to.

– Hva betyr det når Arbeiderpartiet står her i dag og sier at de skal jobbe for å få det inn i partiprogrammet?

– Jeg får nesten frysninger! Det betyr veldig mye. Det er så godt at de forstår oss og at de skjønner den brutale hverdagen vi står i. Det betyr alt, sier Kathleen.