Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no

Pauls S Amundsen (foto)

Klokken har så vidt passert 00:05 natt til onsdag 13. februar 2019.

Vekteren Kieran Tovås holder på å låse kjøpesentret der han har vært på jobb i Bergen sentrum. Han er akkurat ferdig da han legger merke til at en person blir slått like i nærheten.

Tovås prøver å avverge situasjonen, men før han vet ordet av det, blir han angrepet.

Han blir skallet og slått, med flere slag på kroppen og i fjeset. Plutselig er det som om luften går ut av ham. Han får ikke puste skikkelig, og det kjennes ut som han har fått et intenst katteklor i brystet.

Han leter med hånda, finner et hull i genseren, og stikker en finger inn. Den er blodig.

Plutselig kjenner han at han blir våt på brystet og magen. «Gud så jeg svetter, jeg har så mye klær på meg», tenker han. Så skjønner han at han har blitt knivstukket.

I full fart bærer det av sted til Haukeland universitetssjukehus.

Fikk du med deg denne? Laila mener vektere tvinges til å sette liv og helse på spill: – Vi er mennesker, ikke kanonføde

Holdt på å dø to ganger

Det gikk heldigvis bra med Tovås – til sist.

Året etter, i 2020, måtte han tilbake til sykehuset flere ganger som følge av knivstikkingen. To av gangene sto det om livet.

Den ene gangen måtte han haste-opereres. Det var så alvorlig at Tovås fikk beskjed fra legene om at dersom han ikke var kommet inn da han gjorde, så ville det kanskje ikke gått bra.

Da han våknet opp igjen etter operasjonen et døgn senere, var det med to lungedren – og 67 stifter i brystet. Men han hadde overlevd.

Bekymringsverdig

Historien til Tovås er voldsom, men vold mot vektere er et stort problem.

I en fersk undersøkelse gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet på oppdrag fra Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) kommer det fram at så mange som en av fire vektere har opplevd å bli skadet fysisk.

Med dette menes alt fra småskader, som rifter og blåmerker, til knivstikking.

Tre av fire vektere har også opplevd å bli kalt stygge ting, og tre av ti har opplevd å bli spyttet på.

– Det er skremmende høye tall, sier forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Han mener at bedriftene nå må ta tak i problemstillingene og jobbe med hvordan de kan unngå så mye skade.

– Kan det ha noe å gjøre med risikovurderinger? Hvor mange som er på jobb? Har det noe med alenearbeid å gjøre? I første omgang er dette noe som tilsier at man må styrke partssamarbeidet i bedriftene, sier han.

Mikkelsen mener også at det er bekymringsverdig at en stor andel vektere ikke er trygge på at de blir ivaretatt av arbeidsgiver når de kommer i sånne situasjoner.

– Det er desto viktigere at vekterne er helt trygge på at arbeidsgiveren vil være der og håndtere det, sier han – og legger til at han håper at rapporten vil føre til ringvirkninger.

– Jeg håper at den blir tatt på alvor. Jeg forventer at bedriftene tar tak i det, sier han.

Her kan du lese hele rapporten

Høye mørketall

I rapporten kommer det fram at flere vektere ikke gjør noen ting hvis de utsettes for uønskede hendelser:

45 prosent gjør ingenting hvis de blir kalt stygge ting, 18 prosent gjør ingenting hvis de mottar trusler fremsatt i ettertid eller blir spyttet på, og 11 prosent gjør ingenting hvis de blir skadet fysisk.

Kieran Tovås tror at selv om tallene er høye, så er det mørketall der.

– Jeg har både blitt sparket og slått på jobb der jeg har tenkt at «dette går over, det er bare en blåveis». Det er rett og slett for tidkrevende å anmelde alle ting. Det er så mye å gjøre og ting som skjer, man blir på en måte vant til det, sier han.  

Tovås forklarer at han og kollegaene skriver journaler og melder inn uønskede hendelser i HMS-systemet, men det er ikke alltid. Det å bli truet skjer så ofte at man ikke kan melde det inn til arbeidsgiver hver gang.

– Det skjer så ofte, da måtte man gjort det daglig. Det har eskalert, det er flere trusler nå enn tidligere. Daglig opplever jeg folk som sier noe, men jeg har fått veldig tjukk hud på det, sier han.

Tilbake på jobb

Nå er Tovås tilbake på jobb, men helt friskmeldt er han fortsatt ikke. Han har perioder der han sliter med skader etter knivstikkingen.

– Hva er det som gjør at du fortsetter å jobbe som vekter etter det du har vært gjennom?

– For meg var det viktig å komme seg tilbake på hesten. Det samholdet vi har på arbeidsplassen og hvordan tjenesten ble utført, det savnet jeg, sier han.

Mye lest: Wanja har fortsatt kontakt med kvinnen hun tok imot på krisesenteret for 30 år siden