Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

– Fjerner du ikke årsaken, er det vanskelig å bli kvitt eksemet, sier Ingvill Bærøe Sandven, overlege i Seksjon for miljø- og arbeidsmedisin ved Oslo universitetssykehus.

Arbeidsrelatert håndeksem er den vanligste arbeidsrelaterte hudsykdommen i Norge.

Hvert år får rundt 50.000 ansatte håndeksem som helt eller delvis skyldes jobben, ifølge Arbeidstilsynet.

Renholdsbransjen er en av bransjene der håndeksem er et stort problem. Forskning viser at opptil 30 prosent av renholdere utvikler eksem i løpet av karrieren.

Og arbeidsrelatert håndeksem kan bli verre vinterstid, advarer Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Hansker kan hjelpe – eller forverre problemet

Overlege Sandven ved Oslo universitetssykehus forklarer at renholdere er spesielt utsatt fordi de jobber med vann og hudirriterende kjemikalier.

Selv mindre enn to timer vått arbeid om dagen øker risikoen for eksem betydelig, advarer hun.

Les også: Huden din kan avsløre konflikter på jobben

– Hansker brukes ofte feil, sier overlege Ingvill Bærøe Sandven.

Det er ifølge overlegen viktig å bruke hansker for å beskytte huden mot vann og kjemikalier.

Men hos renholdere kan overforbruk også være et problem – at man bruker hansker når det ikke er nødvendig.

Langvarig bruk av hansker skaper fuktig hud og øker risikoen for eksem.

Hansker skal brukes når det er nødvendig – og tas av så raskt som mulig, er hennes klare råd. Håndkrem skal ikke brukes rett før hansker.

Råd: Søk hjelp tidlig

Hyppig håndvask bryter ned hudens fettlag. Hånddesinfeksjon med glyserol er ifølge overlegen ofte mer skånsomt enn såpe og vann. Fet, uparfymert håndkrem bør ifølge Sandven brukes før og etter jobb og i pauser.

Når symptomer dukker opp – rødhet, sprekker, kløe – bør renholderen raskt kontakte fastlege eller bedriftslege, understreker overlege Sandven.

– Det er viktig at man får riktig diagnose tidlig og at eventuelle allergier blir avdekket.

Yrkessykdom

På lista over yrkessykdommer som kan gi rett til yrkesskadeerstatning, står det «Allergiske og idiosynkratiske hudsykdommer».

Nav har forklart mer om dette i et rundskriv.

En idiosynkratisk reaksjon betyr at kroppen reagerer på en helt spesiell og uvanlig måte på noe, for eksempel et stoff eller en medisin.

Denne kategorien omfatter både allergisk kontakteksem og irritativt kontakteksem når de skyldes påvirkning i arbeid.

Kontakteksem (hudirritasjon med kløe, blærer, skorper, mv.) er den vanligste yrkesrelaterte hudsykdommen, ifølge Nav. Sykdommen opptrer i de fleste tilfellene på hendene.

Samarbeid mellom fastlege, hudlege og arbeidsmedisiner er gjerne nødvendig for å finne ut om yrkeseksponering er årsak til håndeksem.

Arbeidstilsynet: Ikke bruk sprayflaske

Mikrofiber og tørre renholdsmetoder reduserer både vann- og kjemikaliebruk. Kjemikalier må brukes når flekker eller smuss ikke lar seg fjerne med tørre eller vannbaserte metoder.

Når kjemikalier må brukes, bør de påføres med spruteflaske for å unngå partikler som både hud og luftveier reagerer på, er rådet fra Arbeidstilsynet.

En spruteflaske gir en konsentrert stråle med større dråper, mens en sprayflaske lager en fin tåke som blir hengende i lufta og er mer skadelig å puste inn.

Tynt med erstatninger

Nav opplyser at de ikke har tall på menerstatning knyttet til eksem.

En statistikk fra Finans Norge fra 2025, som dekker perioden 2002–2023, viser at eksem utgjør en svært liten andel av de godkjente yrkessykdommene.

I samme periode er det registrert 309 saker med kontaktallergisk dermatitt og ytterligere 84 saker i andre hudkategorier. «Dermatitt» og «eksem» brukes gjerne om hverandre, selv om «dermatitt» er et noe videre begrep i fagspråket.

Alt i alt er det under 400 eksemrelaterte saker på over 20 år – i et register som totalt inneholder 10 478 godkjente yrkessykdommer.

Tallene gir et tydelig bilde: Eksem rammer mange, men meldes inn svært sjelden.

Mulig å bli frisk

– Med riktige tiltak på arbeidsplassen og riktig behandling kan mange bli bedre eller helt bra, sier Sandven.

Ingvill Bærøe Sandven ert overlege på Seksjon for miljø- og arbeidsmedisin ved Oslo universitetssykehus.

OUS

Hun understreker at arbeidsgivere må gjennomføre risikovurderinger, gi opplæring og tilrettelegge for rengjøringsmetoder som er skånsomme for de ansatte. De bør også følge opp ansatte som får hudplager.

Renholdsbedrifter skal ifølge Arbeidstilsynet være tilknyttet godkjent bedriftshelsetjeneste som kan bistå arbeidsgiver i dette arbeidet.

– Eksem kan forebygges, fanges opp tidlig og behandles på en god måte. Men det krever at arbeidsplassen har rutiner, og at både ledelse og ansatte tar ansvar, sier Sandven.