Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

Olav Strøm var en av 1880- og 1890-årenes mest aktive sosialistiske agitatorer i Norge, og hans innsats for å organisere ufaglærte arbeidere var enestående.

Strøm vokste opp i Elverum. 15 år gammel ble han anleggsarbeider på veianlegget mellom Elverum og Trysil, og senere var han blant annet bakerlærling og teglverksarbeider i Kristiania. Han jobbet på vannledningen mellom Maridalsvannet og Kampen, og gikk i steinhoggerlæra, før han igjen gikk tilbake til jernbaneanlegg.

Jernbanen

For de ufaglærte arbeiderne uten spesielle maktmidler på arbeidsplassene, var politisk vedtatte lover spesielt viktige. Dette var nok en av grunnene til at Strøm engasjerte seg minst like mye i politisk som i faglig virksomhet.

Han jobbet en tid som ekspeditør i parti-avisa for Arbeiderpartiet, Social-Demokraten, og 1893–94 hadde han verv som sekretær i Arbeiderpartiet.

p

Det var blant jernbanearbeiderne Strøm ble den samlende skikkelsen. Som partisekretær i Arbeiderpartiet begynte han en omfattende virksomhet som omreisende agitator blant rallare og anleggsarbeidere.

Ved årsskiftet 1884/85 var han tilstede på foreningsmøte til 5. avdeling av Hamar – Selbanen, som enstemmig vedtok å stifte et nytt forbund. Stiftelsesmøtet av Vei- og jernbanearbeiderforbundet ble holdt 13. april 1895, og Strøm ble valgt til leder.

• Tolv anleggsarbeidere stiftet Arbeidsmandsforbundet for 125 år siden. En ting var felles for alle som ble med

Navnebytter

Under landsmøtet i påsken i 1898 byttet forbundet navn til Det norske sten-, jord- og bergarbeiderforbund, for å inkludere nye grupper som hadde blitt en del av forbundet.

Rekrutteringen i bergverk var bare begynnelsen på forbundets vekst, en vekst som gjorde at forbundet allerede på landsmøtet to år etter, på Røros, skiftet navn til Norsk Arbeidsmandsforbund, for å utvide målgruppene for forbundet ytterligere.

Strøm ble gjenvalg som formann gang på gang.

Fast ansatt

Vervet som leder i forbundet var ulønnet. For å tjene til livets opphold, jobbet Strøm 10-timersdager på jernbaneanlegg. I tillegg til å være forbunds­leder, og å gi ut det nye fagbladet Arbeidsmanden. Han måtte ta natta til hjelp for å få jobbene gjort.

I første nummer av Arbeidsmanden, som kom ut etter landsmøtet i 1898, skrev Strøm at oppgavene vokste ham over hodet. «En lønna forretningsfører ville derimot være i stand til å ta over både formanns- og kassererstillinga, redaksjonen og ekspedisjonen av fagbladet, foruten å stå for innsamlinger til lønnskonflikter med mer».

I tillegg kunne medlemmene sende ham avgårde som talsmann overalt der det var behov for det, og det ville bli slutt på det uverdige i at formannen i en stor arbeiderorganisasjon måtte stå skolerett og be om permisjon eller skofte arbeid for å utføre presserende arbeid for organisasjonen.

Landsmøtet i 1899 vedtok enstemmig å ansette en fastlønnet forretningsfører, og at Strøm skulle ansettes i stillingen.

Rot i regnskapet

Men Strøm hadde fortsatt for mye å gjøre, og holdt ikke regnskapet i orden. På landsmøtet i 1902 ble han kritisert for svikt i framleggingen av regnskapet, men ble gjenvalgt. Men nærmere undersøkelser etter landsmøtet viste et underskudd på nærmere 4.000 kroner som ikke kunne forklares. Forbundsstyret besluttet enstemmig å suspendere Strøm og, mot to stemmer, å stevne ham rettslig for underslag.

p

I brevet til Strøm om suspensjon og stevningen ga forbundsstyret beskjed om at han hadde å fratre fra dags dato, og ikke hadde noe mer å bestille i Norsk Arbeidsmandsforbund.

Men etter en lang varetektsarrest og dom i lagmannsretten, var Strøm straks etter soninga like ufortrødent aktiv i faglig virksomhet på ny. Særlig hos anleggsarbeiderne beholdt Strøm sin gamle posisjon. Og på landsmøtet i 1911 møtte han som utsending fra Viul avdeling av Grovarbeidernes fagforening i Hønefoss. Han ble til og med foreslått som sekretær i forbundet, med anleggs- og gruvearbeid som arbeidsfelt. Forslaget ble nedstemt.

Gerhardsen kom

Etter andre verdenskrig bosatte Olav Strøm seg i Kvinesdal. Han skal ha vært en ensom mann i bygda, men han hadde ikke gitt opp kampen for sosialismen.

Han levde dels av å reise rundt i Kvinesdal og selge strikk og andre kramvarer fra kramkofferten sin, der han alltid også hadde med sosialistiske agitasjonsskrifter som han delte ut. Folk kalte ham «kommunisten»

– Ja, han gikk sjøl over til å kalle seg det, forteller historikeren Harald Berntsen, som har skrevet boka om de 13 første forbundslederne i Arbeidsmandsforbundet.

Da Strøm fylte 90 år, fikk han til manges undring besøk på gamlehjemmet. Det var ingen ringere enn statsminister Einar Gerhardsen som kom for å gratulere.

Strøm døde i 1963, nesten 97 år gammel. Han ble gravlagt på kirkegården i Kvinesdal, der Arbeidsmandsforbundet har reist en liten stein på grava. Hver 1. mai legger avdeling 7 Sør-Vest ned en krans på grava, for å ære grunnleggeren av forbundet.

Kilde: Teksten er basert på boka «Tolv menn og ei kvinne», av Harald Berntsen. Boka portretterer de 13 lederne som har vært i Norsk Arbeidsmandsforbund fram til landsmøtet 2019.