Merete Holtan (tekst)

merete.holtan@lomedia.no

Over 100.000 unge under 30 år står utenfor arbeid og utdanning i Norge. Det har regjeringen sagt den skal gjøre noe med, og maskinfører Bjørn Bakerød fra Norsk Arbeidsmandsforbund har et innspill.

Det delte han med hele LO-kongressen:

– Vi har mange titusener som sitter hjemme i kjelleren og spiller data istedenfor å være ute på jobb. Det synes jeg er blitt et kjempeproblem. Og jeg tror mye av dette kommer fra en skole som et blitt altfor teoretisk, sa Bakerød fra talerstolen.

– På lik linje med de dritgode

Han startet med fortelle at han selv aldri var noe skolelys.

– Men jeg var så heldig at jeg hadde sløyd på skolen. Det har de ikke i dag, sa Bakerød.

Til Arbeidsmanden utdypet han:

– Vi hadde flere praktiske fag den gangen, som sløyd og metallsløyd, heimkunnskap og gym. Da kunne jeg også få en M i karakterboka. Jeg kunne være på lik linje med de dritgode. Jeg fikk en positiv tilbakemelding på den jeg var.

Hæhre-gründer Albert Hæhre har i et intervju med Arbeidsmanden kritisert Reform 94 for å ha gjort skolen mer teoretisk.

Bjørn Bakerød er enig i reformen har gjort mye ugagn.

– Skolene i dag har bare teoretiske fag. De som ikke er gode i teori, kommer aldri opp i karakterer og føler ikke noen mestring. Da er jeg overbevist om at de ikke får den følelsen senere i livet heller, sier han til Arbeidsmanden.

– Klarer ikke å skrive etternavnet sitt

På talerstolen la maskinføreren fram løsningen. Han viste til prosjektet Fremtidens skole som Hæhre i flere år har drevet i Vikersund. Entreprenøren har hentet inn unge som har falt utenfor skolen, og satt dem i praktisk arbeid med hoppbakkene.

– Jeg har vært borti ungdommer som ikke har klart å skrive annet enn fornavnet sitt. De må ha hjelp til å skrive etternavnet, de klarer ikke skrive «Hansen» en gang. Men hos oss har vi snudd det helt på hodet: Vi har hatt mye praksis og lite teori.

Resultatet er så langt at 140 av 160 ungdommer har kommet seg tilbake på skolen eller ut i arbeid.

– Det mener jeg er et fantastisk resultat.

– Blir penger i statskassa også

Framtidens skole er et spleiselag mellom det private og det offentlige, mellom bedrift og fylkeskommune. Men fylkeskommuner over hele landet mangler penger, og støtten til prosjekter som Framtidens skole sitter lengre inne enn før.

Derfor ba Bjørn Bakerød om drahjelp fra folk i salen.

– Jeg så det kom inn noen politikere her i stad. De må jo kunne bevilge oss noen kroner, så vi kan fortsette å drive med prosjekter som dette her.

Han pekte på gevinsten.

– Det er veldig betegnende at vi i Fremtidens skole har 80–90 prosent som er tilbake i jobb eller skole. Det blir det jo penger i statskassa av også.

Overfor Arbeidsmanden utdypet maskinføreren:

– Når folk blir trodd på og får lov til å prøve seg, føler de på trygghet og mestrer. Da slipper de å havne på Nav og få penger av staten for å gjøre ingenting. Kommer de ut i jobb, gir det skattepenger i kassa.

Det er en vinn-vinn-situasjon, mener maskinføreren.

– I vår bransje mangler vi jo også folk.

Les også: Gode arbeidsfolk havner på Nav. Nå slår bransjen alarm

– Skremt over tankesettet

Bjørn Bakerød og Norsk Arbeidsmandsforbund kom ikke med noe formelt forslag til LO om å jobbe politisk med problematikken. Men Bakerød fridde til salen:

– Jeg ber LO og de andre forbundene om å være med å støtte oss i den jobben vi gjør for å få tilbake folk i arbeid så de ikke sitter hjemme. Jeg vil gjerne at flere er med på denne spleisen.

Overfor Arbeidsmanden utdyper han:

– Jeg blir skremt over tankesettet til relativt sentrale personer i Ap og LO, som mener at all læring skal gå gjennom den offentlige skolen at det private ikke skal være med og dra lasset. Jeg mener tvert imot at næringslivet og det offentlige må gå hånd i hånd.

Les også: Hæhre jubler over gladmeldingen fra Brenna: – Kan redde veldig mange