Camilla Yndestad (tekst)

camilla.yndestad@lomedia.no

– Jeg tror lønnsøkning er det som er viktigst for de fleste, sier Laila Kismul.

Hun er vekter, tillitsvalgt og klubbleder for Avarn Security i Bergen, og forteller at hun personlig merker at det er vanskelig å få endene til å møtes med vekterlønna.

Derfor er det kanskje ikke så rart at hun mener høyere lønn er det som må til for at vekterne kan si ja i en mekling.

Hun får støtte fra Muna Guleid, som er vekter i Avarn Security Oslo.

– Jeg ønsker meg økt kjøpekraft og høyere tillegg, sier Guleid.

Blanda følelser

Vekternes mål har i mange år vært at vekterlønna skal nærme seg en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, nærmere bestemt 95 prosent av denne.

En vekter som jobber fulltid, som har maksimal ansiennitet og som jobber 37,5 timers uke, tjener 220,72 kroner i timen. Det er rundt 430.000 kroner i året. I dag tjener en vekter 87,5 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. 

Derfor mener Arbeidsmandsforbundet at vekterne må få et kraftig lønnshopp.

Natt til 25. april ble det brudd i forhandlingene mellom forbundet og NHO Service og Handel om forslag til ny vekteroverenskomst.

Dersom partene ikke blir enige i meklingen, blir det streik fra midnatt natt til mandag.

Kismul er villig til å gå til det siste, men med blanda følelser.

 – Må vi så må vi. Jeg ønsker ikke at det skal bli streik, men er villig til å gå til streik om vi må. Vi skal ha en lønn å leve av, og da må vi kanskje bare gjøre det på den måten, sier hun.

Aktuelt: Vekterne streiket i 2020 for å komme ut av lavlønnsfella. Nå kan det bli streik igjen

– Det handler om mer

Kismul var også med på forrige vekterstreik i 2020. Streiken skulle vise seg å bli en av de lengste streikene i et tariffoppgjør i privat sektor. Den varte i 11 uker og én dag.

– Jeg var ikke tillitsvalgt da, så jeg var ikke like orientert om problemstillingene som nå, sier vekteren – men hun husker fortsatt spesielt en av problemstillingene fra 2020 godt:

– Jeg tenker på fastlønn. Vi har stadig ledere som sier at det er så vanskelig med fastlønn i de små kontraktene – de vil heller ha folk på timelønn, sier hun.

Innsikt: Derfor er fastlønn så viktig for vekterne i streik

Guleid var ikke med under streiken i 2020, men mener like fullt at vekterne ikke oppnådde det de ville.

Hun er tillitsvalgt, sitter i klubbstyret og ungdomsutvalget i avdeling 2 og forteller om stor streikevilje.

– Det er viktig å forstå at utfordringene vekterne står overfor ikke bare omfatter lønns- og arbeidsvilkår. Det høye sykefraværet blant vekterne reflekterer ulike belastninger og andre faktorer som påvirker deres arbeidssituasjon, sier Guleid.

Nye tall: Sjekk den vanligste lønna i Norge

– Vi må se til renholderne

Yngve Sæle er vekter i Securitas ved prosessanlegget Kollsnes i Vestland.

Han mener vekteren bør se til resultatet som renholderne oppnådde i sine forhandlinger, og trekker spesielt fram at de fikk høyere tillegg for fagbrev.

– Jeg tror vi vektere har det laveste fagbrevtillegget i landet, med minst kr 9,50 i timen. Renholderne fikk både fagbrevtillegg, skifttillegg og et anstendig lavlønnstillegg, sier Sæle, som også mener at måten vekterne jobber nattevakt på må sees mer på.

– Hvor villig er du til å gå til streik?

– Det er ikke noe man har lyst til, men når jeg ser at de har blitt enige i de fleste bransjer, så skjønner jeg ikke hvorfor ikke vår bransje kan bli det.  Men om forbundet mener at det blir streik, så er jeg klar for det.

Aktuelt: Viktig dato for pensjon og trygd nærmer seg