Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Vekterstreiken for medlemmene i Arbeidsmandsforbundet (NAF) er inne i sin åttende uke. Da meklingen brøt sammen kun etter et par timer 4. november, ble det enda mer klart hva arbeidstakersiden forfekter.

Det er nemlig at vekterne skal ha en fast månedslønn. Ikke en varierende månedslønn som er basert på antall timer vekterne har jobbet forrige måned.

Viktig dom fra 2017

For å forstå hvorfor fastlønn er en så viktig prinsippsak for Arbeidsmandsforbundet, må en dom fra Arbeidsretten i 2017 ligge til grunn. Da ville Nokas endre utbetaling av månedslønn fra fastlønn til lønn basert på antall timer vekterne hadde jobbet måneden før.

Les også: Flere vektere går ut i streik neste uke: – Vi legger mer press på arbeidsgiverne

Magne Heggstad var blant mange vektere som ikke fant seg i det. Han forfektet at fastlønn er en opparbeidet rettighet og at den er kontraktfestet.

– Det gir en stabilitet for min økonomi når jeg vet hva jeg skal få utbetalt i grunnlønn hver måned, sa han etter att vekterne vant saken i Arbeidsretten for tre år siden.

I slutningen fra Arbeidsretten sto det følgende:

«Vekteroverenskomstens § 2 er slik å forstå at ansatte har krav på fast månedslønn i henhold til avtalt stillingsstørrelse angitt i den ansattes arbeidsavtale»

– En fast og forutsigbar inntekt er spesielt viktig i lavlønnsyrker. Når vekterne har lite fra før, må de ha en ordentlig bunnplanke for å vite hva de kan forholde seg til fra måned til måned, sier Terje Mikkelsen, forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, til FriFagbevegelse.

Kan miste så mye som 15.000 kroner

Mikkelsen påpeker at vekterne har ulike turnuser og spesielle arbeidstidsordninger. Da kan også timene variere fra måned til måned. Da er det også viktig at inntekten ikke varierer i like stor grad.

Spriket fra en månedslønn til en annen kan nemlig bli stor. Det kan variere så mye som 80 timer. Det utgjør rundt 15.000 kroner og er halvparten av en brutto månedslønn. Variasjonen forklares slik:

Mange vektere jobber turnuser som er gjennomsnittsberegnet. Da kan antall timer man jobber per måned variere med mellom 10 og 30 prosent.

Hvis du for eksempel jobber 10 timer hver dag i sju dager, og deretter har en friperiode på sju dager, får du lite lønn den måneden du starter med en uke av jobb.

Les også: Securitas setter inn uorganiserte vektere for å gjøre jobben til folk i streik

Hva er så den største ulempen med å ha en lønn som er basert på det du faktisk arbeider?

Vekterne utgjør en lavlønnsgruppe, og en varierende inntekt gjør den økonomiske situasjonen mindre forutsigbar. For en vekter som har en bruttolønn på rundt 30.000 kroner i måneden, har 5.000 kroner fra eller til en stor innvirkning. Ledere, derimot, har mye mer å gå på enn en lavtlønnet arbeider hvis bruttoutbetalingen i lønn hver måned er 70.000-90.000 kroner.

Derfor er det så viktig for Arbeidsmandsforbundet at vekterne skal ha betalt for det de har i arbeidskontrakten med arbeidsgiver. Ergo: Hvor mange timer man jobber i måneden i snitt.

Saken fortsetter under bildet.

Terje Mikkelsen er forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF).

Eirik Dahl Viggen

Blir ikke med på Parat-avtale

Sett i lys av dette er det ikke overraskende at forbundet reagerer på den avtalen som Parat nå har inngått med NHO Service og Handel. I kjølvannet av at streiken for de 420 Parat-vekterne var over mandag 2. november, uttalte Mikkelsen at forbundet ikke kunne godta det samme.

– Avtalen som Parat har inngått med NHO om lønn basert på antall timer deltidsansatte jobber, er problematisk og helt uaktuelt å bli med på. Fastlønn er en prinsippsak for oss, sa han.

Les også: Derfor ble vekterne i Parat enige om en ny tariffavtale

Parat ble med på at det kan betales timelønn for deltidsansatte med inntil 20 prosent stilling. Timelønn for deltidsansatte med en stillingsprosent høyere enn dette, kan avtales med den enkelte etter drøftelse med tillitsvalgte. Prøveordningen i tariffperioden opphører 31. mars 2022.

Slik svarer arbeidsgiversiden

Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel, sier at ingen er tjent med å gå bort fra fastlønn. Hun avviser at arbeidsgiversiden vil ha timelønn for alle vekterne i NAF og Parat.

Kaltenborn er imidlertid glad for avtalen med Parat om en timelønn for dem som jobber i en stilling på 20 prosent eller mindre som vektere. Dette dreier seg om ansatte som ikke livnærer seg som vektere på heltid, men som kan ha det som en jobb ved siden av studier.

– Å betale timelønn eller fastlønn dreier seg om to forskjellige måter å utbetale lønn på, sier Kaltenborn til FriFagbevegelse.

– For bedrifter å binde seg til å betale fastlønn for vakter som varierer sterkt fra måned til måned, gir de som jobber på kontoret merarbeid. Derfor er det en fordel for bedrifter å betale ut lønn for faktisk gjennomført arbeid, sier hun.

– Bedriftene får mange tilbakemeldinger om at ansatte med små deltidsstillinger er like fornøyde, eller mer fornøyde, med dette, og derfor er avtalen med Parat utformet som den er, med mulighet til å finne gode løsninger for den enkelte, påpeker NHO-direktøren.

Ingen tvil for forbundet

Mikkelsen i Arbeidsmandsforbundet husker godt at vekterne i Nokas var lei av at lønna kunne variere voldsomt fra måned til måned. Derfor var dommen i Arbeidsretten for tre år siden en stor seier for arbeidstakerne.

– Tolkningen om hvordan lønna skulle være i henhold til kontrakten var litt uklar. Da trengte vi en sak, og det fikk vi da Nokas endret utbetaling av månedslønn fra fastlønn til lønn basert på antall timer vekterne jobbet forrige måned, sier Terje Mikkelsen.

– Dommen fra 2017 var derfor en klargjøring av vekteroverenskomsten. Nå er det ingen tvil om hvordan månedslønningene skal beregnes, sier forbundssekretæren.

Innsikt: Seks punkter som forklarer hvorfor vekterne streiker