Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

Kulde gjør vondt. Ting glipper ut av hånda. Etter hvert mister du følelsen i fingertuppene.

Noen klarer ikke lenger å knappe skjorta. Andre klarer ikke å holde kaffekoppen.

Slik arter hånd‑ og arm‑vibrasjonssyndrom (HAVS) seg. Det er en alvorlig yrkessykdom som kan gi varige nerveskader, hvite fingre, smerter og tap av finmotorikk.

Arbeidsmanden har besøkt flere anleggsbedrifter. Mange av arbeiderne bruker vibrasjonsdempende hansker.

Spørsmålet er: Hjelper de?

Les også: 200.000 nordmenn er utsatt: – Hendene mine svikter

– Det kommer an på

– Jeg har jobbet med dette i 36 år. Og det kjedelige svaret er: Det kommer an på.

Det sier Hans Lindell, forsker i Rise. Det er et statlig forskningsinstitutt i Sverige, på linje med Sintef i Norge.

Selv er han skeptisk til betegnelsen, men i fagmiljøet er han omtalt som verdens fremste ekspert på vibrasjoner og HAVS.

Ifølge Lindell kan vibrasjonsdempende hansker ha effekt. Men bare i bestemte situasjoner.

– De kan fungere når det er slag og støt, som fra store muttertrekkere og spikerpistoler. Da mener jeg at hansker faktisk kan hjelpe.

Men for mye av det vanligste verktøyet i bygg og anlegg er vibrasjonene jevnere.

– Hvis du jobber med vibratorplate eller stamp, er vibrasjonene «snille». Da hjelper ikke vibrasjonshansker spesielt mye, sier han til Arbeidsmanden.

Han viser til en sammenfatning om HAVS og hansker.

Verdensledende forsker Hans Lindell advarer: Vibrasjonshansker hjelper bare i noen tilfeller – og kan gi farlig falsk trygghet.

Ri.se

Ulemper

Samtidig har hanskene klare ulemper.

– Det blir klumpete. Det blir vanskelig å skru, gripe og gjøre finmotorisk arbeid. Fingrene fungerer dårligere, sier Lindell.

Derfor mener han at løsningen ofte plasseres feil.

– Isoleringsmaterialet burde sitte på maskinen, ikke på hånda. Da har du full bevegelighet i fingrene, samtidig som vibrasjonene dempes.

Dette er allerede innført i stor skala i deler av svensk industri, blant annet hos Volvo og i steinindustrien.

– Det er en bedre løsning enn hansker.

Likevel avviser han ikke hansker helt.

– Hvis ingenting annet finnes, er hansker bedre enn ingenting.

Måler ikke det farligste

Lindell peker på at mye av problemet ligger i hvordan vibrasjoner måles.

Dagens internasjonale standard ble utviklet på 1980‑tallet. Den tar i hovedsak hensyn til lavfrekvente vibrasjoner.

Slag, støt og høyfrekvente vibrasjoner, som i dag knyttes til alvorlige nerveskader, fanges dårlig opp.

Standarden har fått massiv kritikk gjennom årene, forklarer Lindell.

– Man antok at vibrasjoner vi ikke kan kjenne, heller ikke kan skade oss. Det er en antakelse som har blitt kraftig kritisert, sier Lindell.

Nye EU‑regler er på vei, men klare grenser for hva som er trygt, finnes fortsatt ikke.

– HAVS er også et langt større problem enn man har trodd, sier Lindell.

Norsk forsker: Hansker er siste ledd

Også norske eksperter er tydelige på at hansker ikke er løsningen alene.

– Jeg kan ikke si ja eller nei til om arbeidere bør bruke vibrasjonshansker. Det avhenger helt av verktøyet og vibrasjonene, sier Thomas Clemm.

Han er faglig ansvarlig for yrkeshygienikerne i MDCO, og er forsker ved STAMI.

Han har samarbeidet tett med Hans Lindell i svenske Rise og med andre ledende europeiske fagmiljøer.

Clemm understreker at hansker er det siste leddet i tiltaksrekken.

– Lavvibrerende verktøy, pauser, jobbrotasjon og varme hender gir langt bedre beskyttelse enn personlig verneutstyr alene.

Clemm advarer:

– HAVS kan ikke repareres. Når nervene først er skadet, er det for sent. Forebygging er det eneste som virker.

HAVS‑ekspert Thomas Clemm advarer om at skaden ikke kan repareres – og at forebygging er helt avgjørende.

Privat

Arbeidstilsynet advarer mot snarveier

Arbeidstilsynet understreker at vibrasjonsdempende hansker aldri kan være hovedløsningen mot HAVS.

Seksjonsleder Tore Jeppe Sørhaug sier arbeidsgiver har ansvar for å vurdere risikoen og sette inn effektive tiltak, i samarbeid med bedriftshelsetjenesten.

Han er tydelig på én ting:

– Ingen hansker gir anledning til å jobbe lengre med vibrerende verktøy enn anbefalt. Husk også at det er svært individuelt hva som er kroppens tålegrense.

– Systemproblem

Ifølge Hans Lindell må både arbeidere og arbeidsgivere bli flinkere til å kreve verktøy som vibrerer mindre.

– På alle andre arbeidsmiljøområder ligger ansvaret hos produsenten. Men når det gjelder vibrasjoner, skyves ansvaret over på brukeren. Det er et systemproblem.