Camilla Yndestad (tekst)

Camilla.yndestad@lomedia.no

Betong er et av de viktigste byggematerialene som finnes, og produksjonen er stor: Ifølge Enova (regjeringens tilskuddsordning for energi- og klimatiltak) tilsvarer veksten av ny betong i verden et nytt Mount Everest hvert år.

Den viktigste ingrediensen i betong er sement, og det er fremstillingen av denne som står for en betydelig del av verdens totale CO₂-utslipp. Utslippene skyldes brenningen av kalkstein, der CO₂ drives ut under høy temperatur.

Forskerne bak selskapet Saferock har nå kommet opp med en ny teknologi der man i stedet for sement baserer seg på en blanding av knust stein og geopolymer.

Geo betyr at det kommer fra jorden, i dette tilfellet stein. Polymer betyr at det er lange kjeder som binder seg sammen, og det oppstår en styrke. Ved å benytte denne blandingen, unngår man både forbrenning og bruk av kalk – og utslippene skal kunne reduseres med hele 80 prosent.

Saferock har fått 11 millioner kroner i støtte fra Enova, og pengene skal brukes til å bygge en pilotfabrikk i Sandnes kommune, som etter planen skal stå ferdig høsten 2023.

Her vil Saferock demonstrere at teknologien fungerer, sånn at produktet kan godkjennes som byggemateriale. Og steinen som de skal ta i bruk? Jo, den er gruveavgang fra Titania i Sokndal i Rogaland.

Vil endre synet på gruvedrift

– Jeg synes det er helt topp at avgangsmassen kan brukes i betong. På sikt ser jeg for meg at produksjonen vil skape flere arbeidsplasser, og at vi vil slippe å fylle de fine dalene med overskuddsmasse, sier Frank Toks.

Han er nyslått forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, og tidligere leder i avd. 214, Sandbekk Grubearbeiderforening, som er fagforeningen ved gruvebedriften Titania.

Ved å bruke overskuddsmassene fra gruveindustrien, vil betongen til Saferock også redusere behovet for deponier på land og i havet.

Toks forteller om enorme mengder med råmateriale, og han tror at det å bruke mest mulig av forekomsten vil gjøre noe med folks syn på gruvedrift – og lokalsamfunns vilje til å åpne gruver.

– I årene framover vil det bli enda større behov for alle typer mineraler i folks hverdag, men gruvedrift byr også på sår og konsekvenser for naturen. Om man får utnyttet mest mulig av både gråberg og avgangsmasse, vil det være helt nødvendig for viljen til å åpne gruver, sier han.

Frank Toks er nyslått forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, og tidligere leder i avd. 214, Sandbekk Grubearbeiderforening.

Jan-Erik Østlie

Håper på suksess

Forskere og bransjen har i årevis forsøkt å knekke koden med å bytte ut sement med geopolymer. Løsningen kom da Mahmoud Khalifeh tok sin doktorgrad ved Universitetet i Stavanger.

Nå er han professor ved universitetet, og var inntil nylig også forskningssjef hos Saferock, som startet opp i 2019.

Khalifeh forteller at det ikke har vært en enkel vei å gå. Hele elleve år har gått siden han startet å jobbe med teknologien alene. Nå har han elleve forskere som jobber med det på universitetet, og i tillegg har Saferock sine ansatte.

Han beskriver det som nå skjer som en verdenssensasjon.

– Det finnes flere typer geopolymer i verden, men ingen av disse er å oppdrive i store mengder. Det vil derfor ikke være bærekraftig å bruke dem som erstatning for sement. Med gruveavgangen er det annerledes, sier Khalifeh.

Han forklarer at man med gruveavgangen vil kunne produsere geopolymer i så store mengder, med samme egenskaper og kjemiske sammensetninger, at man også vil gjøre produksjonen bærekraftig.

– Det er et gjennombrudd at vi kan produsere betong med 70 prosent mindre CO₂- utslipp. Dersom oppskriften Saferock har fra meg funker, håper jeg at fabrikken vil oppskalere. Da vil det etter hvert komme flere arbeidsplasser i Norge, sier han.

Støre: – Det skal bli enklere for regionale og lokale bedrifter å få oppdrag

6000 tonn i året

Pilotanlegget vil etter planen stå ferdig i høst, med planlagt oppstart i oktober/november. Ifølge Espen Lea, daglig leder i Saferock, vil det i første omgang være snakk om igangkjøring, testproduksjon og opplæring.

Lea forteller at anlegget skal ha en planlagt produksjon på mellom to til tre tonn i timen av den bærekraftige sementen.

– Total kapasitet bestemmes av hvor mange timer anlegget kjøres per dag og hvor mange dager per uke. Ved en vanlig drift kun på dagtid vil kapasiteten ligge på 6000 tonn i året, sier han, og legger til:

– Hvis pilotanlegget blir en suksess, så er neste skritt å bygge fullskala fabrikk av bærekraftig sement uten utslipp.