ANE BØRRUD

ane.borrud@lomedia.no

Det er et historisk sus over anleggskokker, eller rallarkokker som de også ble kalt. I Arbeidsmandsforbundet har anleggskokkene en sterk forankring. På alle anlegg rundt om i landet har anleggsarbeidere hatt kokker med på laget. Men tidene har endret seg.

p

Fra å være ansatt hos entreprenøren på et anlegg, er det det flere og flere anlegg som setter bort brakkebetjening, deriblant kokker, som underentreprise. Det vil si at et annet firma enn hovedentreprenøren har ansvaret for brakkebetjeningen, og kokkene er ansatt der.

Det er ingen som setter spørsmålstegn ved hvor kokkene som er ansatt hos hovedentreprenøren skal være organisert. Det er hos Arbeidsmandsforbundet. Men hva med kokkene som er hos en underleverandør? Derom står striden.

4Service Landanlegg AS avd. Rugtvedt

Det hele startet på veianlegget E18 Rugtvedt – Dørdalda i Bamble i Telemark. Hæhre er hovedentreprenør, og har satt ut drift av kjøkkenet til 4Service Landanlegg. Arbeidsmandsforbundet fremmet krav om å opprette tariffavtale ved 4Service Landanlegg avd. Rugtvedt sommeren 2018. Fellesforbundet stanset søknaden under behandling i LOs sekretariat uka etter. Det er nemlig sekretariatet som til syvende og sist skal godkjenne alle nye tariffavtaler innen LO-systemet.

Mens Arbeidsmandsforbundet mener at kokker på underentreprise går under kokkelagsdrift og brakkebetjening, og dermed under overenskomsten for private anlegg, mener Fellesforbundet at så lenge entreprenøren på anlegget har satt ut drift av overnatting og servering, faller dette inn under Riksavtalen.

Følg oss på Facebook

LO: Medlemmene tilhører Fellesforbundet

At forskjellige forbund innad i LO er uenige om hvilke forbund visse medlemsgruppe tilhører, er ikke noe nytt. Det organet i LO som behandler disse sakene, heter organisasjonskomiteen. Før saken skulle opp i organisasjonskomiteen gjorde forhandlings- og HMS-avdelingen i LO en vurdering av hvor kokkene i 4Service Landanlegg på Rugtvedt hører hjemme. Og konkluderte med: Fellesforbundet.

Nå begynner det å bli teknisk. De aller fleste overenskomster har noe som heter en omfangsbestemmelse. Omfangsbestemmelsen sier hvem som tilhører overenskomsten.

p

LO setter de to avtalenes omfangsbestemmelser opp mot hverandre, og konkluderer med at de ikke har overlappende omfang.

«Overenskomst for private Anlegg er en overenskomst for anlegg og de som er ansatt der. Riksavtalen er en overenskomst for overnattingsvirksomhet, serveringsvirksomhet, cateringsvirksomhet og lignende på land, med nevnte unntak.

Virksomheter som 4 Services, Albatross og tilsvarende er ikke anleggsvirksomhet, og de som jobber for disse virksomhetene er ikke ansatt hos entreprenøren. Arbeidstakerne er ansatt hos 4 Services, en virksomhet som leverer entreprise til entreprenøren.

En parallell som begge forbund er kjent med, er saken vedrørende utsetting av hotellrenhold. Så lenge hotellrenholdet utføres av hotellets egne ansatte, er renholdere omfattet av Riksavtalen. I det øyeblikket renholdet utføres av ansatte i et eksternt firma (entreprise) er det renholdsoverenskomsten (NAF) som skal gjøres gjeldende.

At Fellesforbundet i 2017 ga NAF rett til å tegne avtale med Albatross Forpleining ved anlegget i Tvedestrand kan ikke tillegges betydning slik vi ser det. Sett i lys av ovennevnte fremgår det klart at denne bedriften skulle vært omfattet av Riksavtalen, da arbeidstagerne er ansatt i Albatross og ikke hos entreprenøren som i dette tilfellet er AF-Gruppen», skriver LO i sin vurdering.

• Få nyhetsbrev fra Arbeidsmanden

– Kokkene ville hatt det bedre på vår overenskomst

Arne Presterud, forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, er ikke fornøyd med LOs avgjørelse.

– Det er veldig synd at det i dette tilfellet er omfangsbestemmelsene som avgjør, og ikke hvor kokkene får best lønns- og arbeidsvilkår, sier han.

Han peker på at omfangsbestemmelsene i anleggsoverenskomsten ble laget for lenge siden, i en tid der det var vanlig å være ansatt hos hovedentreprenørene.

– Sånn er det ikke lenger, og omfangsbestemmelsene er utdaterte for disse områdene, slår ha fast.

Overenskomst for private anlegg, også kalt blåboka, har en egen paragraf om brakkebetjening, med 23 underpunkter.

I tillegg gjelder blant annet overenskomstens paragrafer om arbeidstid, overtids- og skiftarbeid, boligrigg, ferie og reiser også for brakkebetjeningen.

p

Det innebærer blant annet at en anleggskokke som går på anleggsoverenskomsten og som bor på anlegget i jobbeperioden skal få dekket reiseutgifter for inntil 22 reiser tur/retur hjem og jobb hvert år. Også hvordan boforholdene skal være er regulert i detalj.

– Vi har gjort mye for brakkebetjeningen i blåboka som de nå mister. LOs innstilling har ikke tatt hensyn til at kokkene ville hatt det bedre på vår overenskomst. Det er vi som har den beste avtalen for omreisende kokker, mener Presterud.

I Riksavtalen står det ingenting om dekning av reise til og fra anleggene, eller standard på rommene. Prisen kokkene som er innkvartert må betale for å bo i enkeltrom er 541,12 pr. måned, mens prisen for dobbeltrom er kr 351,95 pr. måned.

På anleggsoverenskomsten betaler arbeidene tre kroner i døgnet for brakkeleie.

– I ytterste konsekvens må kokkene hos underentreprenørene betale for egen reise når de går på Riksavtalen, sier Presthus.

Når det gjelder lønn er månedslønna på anleggsoverenskomsten for førstekokker 28.138,50 kroner, med et fagbrevtillegg på 10 kroner ekstra per time. Mens Riksavtalen har en begynnerlønn på 27.103,30 i måneden uten fagbrev, mens en kokke med fagbrev skal minst ha 28.292,88 kroner i måneden. Riksavtalen har en ansiennitetsskala som anleggsoverenskomsten ikke har, og etter 10 år som kokke med fagbrev minst ha en lønn på 30.709,25 kroner per måned. Har du ikke fagbrev skal månedslønna minst være 29.280,88 kroner.

Arne Presterud, forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet.

Ole Palmstrøm

Konkurransevridning mot useriøse aktører

Et annet moment som bekymrer Arne Presterud er hvorvidt LOs vedtak vil føre til en konkurransevridning i favør av bedrifter uten tariffavtale. Anleggsbransjen har nemlig mesteparten av sine kontrakter med offentlig byggherre, enten Statens vegvesen eller Jernbaneverket, fylkeskommuner eller kommuner. Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter skal sørge for at ansatte hos entreprenører og underentreprenører ikke skal ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er allmenngjort – eller står i landsomfattende tariffavtaler.

p

Siden Riksavtalen er allmenngjort, er det den som offentlig byggherre vil se til når de sjekker om hovedentreprenørene oppfyller lønns- og arbeidsvilkår når de setter ut brakkebetjeningen til underentreprenører. Det vil si de delene av Riksavtalen som er allmenngjort: De over 20 år skal tjene minst 161,87 kroner i timen. Samt at fratrekk i lønn for innkvartering i bedrift for enkeltrom er 541,12 i måneden, og for dobbeltrom 351,95 kroner per måned.

Dette var noe av grunnen til at Arbeidsmandsforbundet valgte å legge allmenngjøring av anleggsoverenskomsten på is for drøye tre år siden.

– Hvis vi bare hadde fått allmenngjort lønnssatsene, så er det kun krav i forskriften om at det som er allmenngjort skal følges. Men dersom det ikke er allmenngjøring, da skal oppdragsgiver stille krav om lønns- og arbeidsvilkår som er i samsvar med tariffavtalen. Og da er alt med, både kost, losji og reise inkludert, forklarete forbundssekretær Steinar Rindhølen til Arbeidsmanden den gangen.

Nå frykter forbundssekretær Presterud at de ansatte kokkene hos underentreprenører havner akkurat i den skvisen som forbundet prøvde å unngå i 2016.

– Hvis hovedentreprenørene bruker underentreprenører uten tariffavtale, er det kun minstelønn og fratrekk i lønn for innkvartering etter Riksavtalen som de må følge. Før dette vedtaket i LO måtte de ha fulgt alt som står i overenskomsten vår, også dekning av reise, kost og losji, mener han.

Arbeidsmandsforbundet trakk saken

Selv om Arbeidsmandsforbundet mener at alle kokker som jobber på anlegg bør være på anleggsoverenskomsten, valgte forbundet å trekke saken før den kom til behandling i LOs organisasjonskomite.

p

– Det er 99 prosent sikkert at organisasjonskomiteen ville ha fulgt LO sin beslutning, og gitt Fellesforbundet organisasjonsretten. Vi argumenterte for anleggskokkene så langt vi kunne, uten å få en prinsipiell og endelig avgjørelse. På den måten holder vi fortsatt en åpning for å endre på fremtidige avgjørelser til medlemmenes beste, og vi håper Fellesforbundet også med tiden vil ta til fornuft når det gjelder anleggskokkene, sier Arne Presterud.

Ifølge forbundssekretæren har LOs sekretariat stoppet 7 nye tariffavtaler mellom Arbeidsmandsforbundet og Albatross, som er en bedrift på linje med 4Service Landanlegg.

– Men de avtalene vi har inngått, dem gjelder fram til hovedoppgjøret i april 2020, så fremt ikke medlemmene våre ønsker å gå over til Fellesforbundet, organiserer seg der og krever å gå på Riksavtalen. Vi kjøper oss med andre litt handlingsrom ved ikke å ta saken i organisasjonskomiteen, sier forbundssekretæren.

Arbeidsmandsforbundet har per i dag en landsomfattende avtale med Spor, og x antall avtaler med 4Service og Albatross, der tariffavtalene gjelder per anlegg.

Vil ha kokkene tilbake til entreprenørene

Men Arne Presterud har ikke gitt opp kokkene. Nå vil han ha dem tilbake til hovedentreprenørene.

– Kampen vi må ta nå, er å bruke rettighetene som er i blåboka til å få ansatt kokkene hos entreprenøren, sier han.

Han viser til overenskomstens § 17 der det står at «brakkebetjeningen skal ansettes av bedriften etter samråd med kokkenes tillitsvalgte».

Videre heter det i bilag 6 punkt VII om kantinedrift: «I de tilfeller spørsmålet om kantinedrift kan bli aktuelt, skal saken forelegges avtalepartene så snart som mulig. Det er kun avtalepartene som kan fastslå ved avtale om kantinedrift kan anordnes».

p

– Vi har flinke tillitsvalgte som er glad i god mat. At de vil få kokkene ansatt igjen i sine bedrifter er jeg ikke tvil om i min sjel, sier Presterud.

Forventer at Fellesforbundet organiserer

Men enn så lenge, mens kokkene er ansatt hos underentreprenør, forventer Arbeidsmandsforbundet at Fellesforbundet nå går ut og organiserer disse kokkene og krever tariffavtale.

– Vi håper Fellesforbundet tar kokkene på alvor. Og at de i tillegg til å få dem organisert og får på plass tariffavtale, setter i gang et løp for å få bedret tariffavtalen for de reisende kokkene. Vi vet hvor lang tid det tar å få avtalt gode rettigheter. På anleggsoverenskomsten tok det over 50 år å få til de rettighetene som anleggskokkene nå har på den avtalen. Fellesforbundet må blant annet få på plass betaling for reise, kost og losji, avslutter forbundssekretæren.

– 4Service er Fellesforbundets tariffområdet

Frank Schistad, sekretær i tariffavdelingen i Fellesforbundet, forklarer hvorfor forbundet mener at anleggskokker ansatt hos underentreprenør skal være organisert hos dem.

– Vi har tariffretten for alle som jobber i kantine i 4Service. Bedriften leverer kantinedrift og forpleining mange steder, blant annet ved olje og gassanleggene på Kollsnes og Mongstad. Hadde man gjort unntak for 4Servise sine ansatte på veianlegg, ville det blitt forskjellige lønns- og arbeidsforhold for kantineansatte og forpleining i samme bedrift, utfra hvilke steder de jobbet på, sier han.

p

Schistad peker på at samfunnet har endret seg. Flere og flere velger å sette ut kantinedrift til profesjonelle aktører. Og da endrer også forbundstilhørigheten seg.

– Tidligere var det normalt at kantine var drevet av firmaet som hadde behov for kantinetilbud til sine ansatte. Sånn er det ikke lenger. Vi i Fellesforbundet hadde for eksempel egne kantineansatte før, men så at tilbudet ble bedre når profesjonelle drev kantinen. Da ble Riksavtalen opprettet for de kantineansatte i Eurest her på hovedkontoret til Fellesforbundet. Det samme skjedde med kantinevognene hos NSB. Da ble Riksavtalen opprettet for de ansatte der.

Frank Schistad, sekretær i tariffavdelingen i Fellesforbundet.

Erlend Angelo

Vil få dekket reise, kost og losji

Schistad understreker at ansatte kokker hos underentreprenører fortsatt vil få dekket reise, kost og losji.

– Selv om dette ikke er tariffestet i Riksavtalen, godkjenner vi ikke rotasjonsordninger uten at disse ordningene er på plass. Hvis noen bedrifter søker om å få godkjent en arbeidstidsordning der reise, kost og losji ikke er på plass, så avslår vi søknaden, sier han.

Schistad sier også at Fellesforbundet jobber med å organisere kokkene hos underentreprenører og kreve tariffavtale.

– Vi sendte krav om tariffavtale for 4Services på Rugtveit til NHO Reiseliv den 22. mars, sier han.

Og strekker ut en hånd til Arbeidsmandsforbundet.

p

– Vi vil veldig gjerne jobbe tettere med Arbeidsmandsforbundet for å få organisert og krevd tariffavtale for kokkene på anlegg som tilhører Riksavtalen. Vi har ikke oversikt over alle steder det er veiprosjekter, og for alt vi vet kan det være flere kantiner på et veiprosjekt. Men Arbeidsmandsforbundet har denne oversikten. Med et samarbeid kan vi nå flere, sier han.

Bruk bestemmelsene i anleggsoverenskomsten

Når det gjelder Riksavtalen og krav om reise, kost og losji inn i den, sier han:

– Riksavtalen er ikke en klassisk reiseavtale, sånn som anleggsoverenskomsten. Det er få av dem som er omfattet av avtalen som reiser i jobben. Men vi ivaretar dem som må reise gjennom at vi ikke godkjenner rotasjoner som ikke dekker reise, kost og losji.

Schistad mener det er en god ide å bruke bestemmelsene i anleggsoverenskomsten som sier at «I de tilfeller spørsmålet om kantinedrift kan bli aktuelt, skal saken forelegges avtalepartene så snart som mulig. Det er kun avtalepartene som kan fastslå ved avtale om kantinedrift kan anordnes».

– Det er en strålende bestemmelse. Jeg skulle ønske vi hadde en slik bestemmelse i flere av våre overenskomster, så vi kunne ha stoppet outsourcing. Men så lenge kantinedriften er outsourcet, så mener vi at medlemmene tilhører Fellesforbundet, avslutter han.

Les også:

• Gerd (64) har servert anleggsarbeidere i 45 år: – Kanskje er jeg en av de siste anleggskokkene

• Anleggskokkene vil kjempe for bedre arbeidsvilkår