Lønnsoppgjøret 2022
I 2020 ble de ikke enige, nå krever vekterne høyere og mer forutsigbar lønn
I dag starter forhandlingene for å fastsette vekternes nye lønn. Arbeidsmandsforbundet krever at reallønna skal øke, og at vekterne skal bli rettferdig kompensert for jobbing på natt og helg. Forbundet vil også få på plass fast månedslønn for alle.
SKAL BLI ENIGE: For vekterne møter Norsk Arbeidsmandsforbund til forhandlinger med NHO Service og Handel, som er arbeidsgivers organisasjon. Sammen skal de bli enige om vekternes nye lønn.
Paul S. Amundsen
merete.holtan@lomedia.no
Mandag klokka 10 setter Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel seg ned ved forhandlingsbordet for å bli enige om en ny overenskomst for vekterne. Ved sist hovedoppgjør, i 2020, ble arbeidstaker- og arbeidsgiversiden ikke enige, og vekterne gikk ut i en streik som varte i hele 11 uker og en dag.
Høyere lønn, rettferdige tillegg og fast månedslønn var vanskelige temaer den gangen. Nå skal de samme spørsmålene på bordet igjen.
– Hovedoverskriftene fra vår side er en god reallønnsutvikling for alle, en rettferdig kompensasjon for arbeid på ugunstige tider og fastlønn for alle, sier Terje Mikkelsen, forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet.
Resultat: Slik blir den nye lønna til vekterne
FORRIGE OPPGJØR: Forbundssekretær Terje Mikkelsen taler på Youngstorget under streiken i september 2020.
Jan-Erik Østlie
Sikter mot industriarbeiderlønn
Med en god reallønnsutvikling menes det at en vekters lønn skal stige mer enn prisene. Men Terje Mikkelsen referer også til en enighet om vekternes lønnsutvikling som kom inn i overenskomsten i 2010, også den gangen etter en streik. Vekterne fikk gjennom et krav om at lønna skulle bevege seg mot en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, nærmere bestemt 95 prosent av denne.
Partene ble enige om en opptrappingsplan, og i de kommende årene krøp vekternes lønn langsomt mot målet. I 2016 lå en vekterlønn på 90,7 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
Så gikk det den gale veien igjen, og før streiken i 2020 var prosenten falt til 88,7. Da partene ble enige etter konflikten, steg prosenten igjen til 89,7.
For å få begrep om hva slags lønnsnivå det dreier seg om: En gjennomsnittlig industriarbeiderlønn var i 2021 på 506.600 kroner. 90 prosent av dette er 455.940 kroner.
– Det langsiktige målet på 95 prosent står der ennå. Nå gjelder det å ikke sakke akterut, men få lønna til å gå den rette veien, sier forbundssekretær Terje Mikkelsen.
Lønnsoppgjøret forklart: Slik bestemmes den nye lønna di
Fikk null i ekstra-forhandlinger
I oppgjøret i 2020 fikk vekterne også inn et nytt punkt i lønnsbestemmelsene som sa at det innen utgangen av januar hvert år «skal forhandles om en opptrapping av lønnssatsene med særlig vekt på kompetanse som øker verdiskapningen i bransjen». Disse ekstra-forhandlingene ble første gang gjennomført i januar i år, med nedslående resultat for vekterne: De fikk ingenting i lønnsøkning fra arbeidsgiversiden.
Terje Mikkelsen synes ikke nullresultatet i januar lover godt for dagens forhandlinger.
– Sånt setter jo litt tonen. Vi var egentlig enige om en opptrapping, men fikk ingenting når vi kom til bordet. Det styrker ikke tiltroen til at motparten er løsningsorientert.
Tilleggene har nesten stått stille
Arbeidsmandsforbundet går også inn i dagens forhandlinger med et mål om å øke tilleggene for arbeid på kvelder og i helger. Mange vektere jobber nettopp når andre har fri. Dette er en helsemessig og sosial belastning, men vekterne får lite i kompensasjon.
For 20 år siden, i 2002, var nattillegget på 20 kroner per time og helgetillegget på 40 kroner. Siden har det omtrent stått stille. Utgangspunktet for vårens oppgjør er 28 kroner for natt og 48 kroner for helg.
– Vi krever en rettferdig kompensasjon for arbeid på helsemessig og sosialt ugunstige tider, oppsummerer Terje Mikkelsen.
Fastlønn eller timelønn?
Det siste hovedkravet handler om hvordan vekterne skal få utbetalt lønna si, et tema det viste seg bli vanskelig å finne en løsning på i oppgjøret i 2020. Spørsmålet er om den ansatte skal få utbetalt en fast månedslønn basert på stillingsprosenten i kontrakten eller en varierende månedslønn basert på antall timer den ansatte jobbet måneden før.
Siden mange vektere jobber turnus, kan timetallet per måned variere kraftig, og det har vært viktig for Arbeidsmandsforbundet å gi arbeidstakerne forutsigbarhet med fast månedslønn og stabile utbetalinger.
I 2020 endte det med en avtale med arbeidsgiverne om at det skal betales timelønn for de som jobber deltid i en stillingsprosent til og med 20 prosent. For de som står i stilling mellom 20 og 50 prosent, ble det innført en prøveordning hvor timelønn kan avtales med den enkelte arbeidstaker etter skriftlig godkjenning fra tillitsvalgt.
Terje Mikkelsen erfarer at få vektere har etterspurt timelønn i prøveperioden, og forbundet anbefaler ikke å videreføre ordningen.
– Vi går inn i forhandlingene med et utgangspunkt om å få fastlønn for alle vektere, uansett stillingsprosent, sier Mikkelsen.
– Må gå rett vei
Forbundet vil også ha inn en tekstpresisering i overenskomsten som sikrer at lærlinger får ordinær betaling når de blir brukt som ekstravakter. Lærlinger skal følge en opplæringsplan med turnus godkjent av en tillitsvalgt, man mange erfarer at de blir satt inn som ekstrahjelp der det trengs.
– Da skal de betales med ordinær lønn, slår Terje Mikkelsen fast.
Det er satt av to dager til forhandlinger på vekteroverenskomsten. Blir ikke partene enige, må spørsmålene avklares i mekling. Forbundssekretær Mikkelsen går til bordet med like deler optimisme og realisme.
– Jeg er født optimist. Tidligere tariffoppgjør har lært meg at jeg må justere forventningene, men vi må alltid ha troen på at det går rett vei.
Dette bør du vite om streik: 16 spørsmål og svar
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.