Det er viktig å snakke om det vonde, mener vekter Kim Hæggernes.
Privat
Psykisk helse
Kim hjelper kollegaer som har opplevd det verst tenkelige
Han har mistet venner og en kollega i selvmord. Nå hjelper Kim andre vektere som har opplevd å finne dem som har valgt å avslutte livet.
camilla.yndestad@lomedia.no
Dette er saken
Når vektere i Securitas har opplevd noe ubehagelig på jobb, kan de snakke med en såkalt kollegastøtte i ettertid
Kim Hæggernes er selv vekter og ringer kollegaer som trenger noen å snakke med
Kollegastøttene har taushetsplikt, og sjefene får ikke vite hva de har snakka om
Hensikten er å hindre at vekterne får varige skader
En person har ikke møtt opp på jobb.
Det er noe som skurrer, så en vekter blir sendt ut.
Han banker på, men får ikke svar. Vekteren låser seg inn, og finner vedkommende død.
Personen har tatt sitt eget liv.
Tar kontakt
Kim Hæggernes snakker med alvor i stemmen når han forteller at det var en av kollegaene hans i Securitas som fant personen.
Hæggernes er vekter og lokalt tillitsvalgt for medlemmene i Arbeidsmandsforbundet i Securitas. Arbeidsmandsforbundet er en fagforening for folk som jobber i forskjellige typer jobber, som blant annet anlegg, vakt, renhold og fornøyelsesparker.
Vekteren ringte selv sjefen sin for å fortelle hva som hadde skjedd. Deretter ble sentralen varslet, og det ble skrevet rapport om hendelsen.
Dagen etterpå fikk Hæggernes rapporten og vekterens telefonnummer på e-post.
Hæggernes ringer vekteren.
Han forteller hvem han er, og spør om han kan fortelle.
Har han spist? Får han sove? Tenker han mye? Har han mange bilder i hodet?
Aktuelt: Unge skammer seg så mye at de blir syke, ifølge filosof
Fire kollegastøtter
Hæggernes er kollegastøtte i Securitas.
Om noen i Securitas har opplevd noe ubehagelig på jobb og ønsker å snakke om det, tar Hæggernes kontakt. På landsbasis er de fire som sjonglerer rollen ved siden av vekter-jobben.
Securitas-vekterne har i mange år hatt tilgang til ordningen. Om noen har opplevd å stå i ekstreme hendelser og trenger å prate, står de fire kollegastøttene parat.
– Om du har opplevd en hendelse, for eksempel at du låser deg inn i en leilighet og finner et dødt menneske, så er det mye som kan henge igjen, sier Hæggernes.
Han og de tre andre kollegastøttene har blitt kurset av psykologspesialister for å på best mulig måte kunne hjelpe personen på andre siden av telefonrøret.
Hæggernes beskriver det som en slags «kompisprat» med tydelige premisser: De har taushetsplikt, de tar ingen notater og sjefene skal ikke få vite om noe av innholdet.
Selv får han telefonsamtaler fra hele landet, og beskriver seg som en samtalepartner.
– Mange ganger går ting på «repeat» i hodet, man klarer ikke å slutte å tenke på det. Da har vi for eksempel et triks, sier Hæggernes, og forklarer:
– Se for deg en gammel FM-radio når lyden er god. Så ser du for deg lyden som kommer når du skifter kanal. Den skurrelyden. Om man blir trigget av lyd, som barnehyl, ber vi vedkommende tenke på skurringen når triggelyden dukker opp.
Han blir stille.
– Over tid kan det hende at de får kontroll over det.
Aktuelt: Da Ieva fortalte sjefen at hun slet, var det allerede for sent
Skal hindre varige skader
Ordningen med kollegastøtte har eksistert siden midten av 1990-tallet, forteller seniorrådgiver Terje Krogstad i Securitas.
– Hovedårsaken til at ordningen ble innført var ransbølgen på 1990-tallet hvor våre vektere i utsatte tjenester, spesielt verditransport, ble utsatt for traumatiske hendelser, sier Krogstad.
Krogstad er klar på hvorfor det er viktig med en slik ordning:
– Securitas har ansatte som kan oppleve situasjoner som er traumatiske og belastende. Som arbeidsgiver må Securitas ha rutiner som fanger opp dette. Målet med kollegastøtteordningen er å hindre at medarbeidere får varige mén.
Mye delt: En høstdag i 2023 stoppa livet til elektromontør Nicolai (29) opp
Har mistet kompiser og kollega
Men det er ikke alltid at en telefonsamtale med en kollegastøtte er nok.
Noen ganger er det nødvendig å koble på psykolog.
– Du merker det ganske raskt dersom du ikke får noe respons og ikke kommer noen vei, sier Kim Hæggernes.
Han har selv opplevd å miste både kompiser og en kollega i selvmord, noe som også er grunnen til at han valgte å påta seg rollen som kollegastøtte.
Det er viktig å snakke om det vonde, mener vekteren.
Under Arbeidsmandsforbundets landsmøte for snart to år siden, gikk han på talerstolen og delte historien om en kollega som tok livet sitt.
Venner og kollegaer oppfattet det som spøk da kollegaen kom med kommentarer om å ta piller for ikke å våkne igjen. I ettertid ser Hæggernes at kommentaren var et rop om hjelp som burde vært tatt mer på alvor.
«Det er lov å grine sammen», var oppfordringa fra Hæggernes på talerstolen.
Snart to år senere sliter han fortsatt med å forstå at noen kan gå så langt som å avslutte livet.
– Det er sånn «hvorfor snakker de ikke med oss?». Gi nå beskjed, da, liksom, men det er vanskelig. Kanskje de bærer på skam. Jeg vet ikke, sier Hæggernes.
Han er tydelig på hvilken oppfordring han vil komme med til dem som sliter med selvmordstanker:
– Gi beskjed i tide til en kollega eller helsepersonell. Vi må ta vare på hverandre.
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
