TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

EU vedtok torsdag å utvide reglene som skal beskytte utenlandske arbeidere. Etter to års forhandlinger er det nye utstasjoneringsdirektivet klart. Dette direktivet bestemmer hvordan utenlandske arbeidere skal betales.

Den viktigste endringen er at begrepet minstelønn erstattes med begrepet godtgjørelse. Med lønn menes det en får betalt for utført arbeid. Begrepet godtgjørelse kan omfatte mer, og griper rett inn i den norske debatten om betaling for reise, kost og losji.

Reise, kost og losji kan bli en del av lønna for utsendte arbeidstakere

– Bruk handlingsrommet

– Nå må regjeringen bruke handlingsrommet og finne gode løsninger for implementering i Norge. LO vil jobbe for dette, men ansvaret ligger til slutt hos regjeringen, sier LOs 1. nestleder, Peggy Hessen Følsvik i en pressemelding.

Hun mener at å si nei til å implementere direktivet ikke er den best farbare veien for å oppnå det LO og Fellesforbundet er opptatt av: Å sikre like rettigheter for utenlandske og innenlandske arbeidere.

Formålet med utsendingsdirektivet er å sikre utsendte arbeidere visse rettigheter, ved at vertslandets regler skal gjelde. Det er altså et vernedirektiv.

Nå kan EU gjøre det vanskeligere å kutte tilleggene til utenlandske arbeidstakere i Norge

Mister beskyttelsen

– Hvis vi ikke implementerer direktivet, vil ikke det stoppe utsending til Norge, men kan heller bety at utsendte mister den beskyttelsen direktivet gir, sier hun.

Andre endringer er at de arbeidsrettslige reglene i vertslandet skal gjelde etter 12 måneder med mulighet for ytterligere 6 måneders forlengelse. Stillingsvernet, konkurranseklausuler og tjenestepensjoner er ikke omfattet.

Landene i EØS-området har to år på seg, direktivet skal tre i kraft samtidig i alle land sommeren 2020. Allerede nå ligger det an til flere tvister fordi direktivet har uklare formuleringer på flere punkter. Derfor blir måten hvert land implementerer direktivet på avgjørende.

Her kan du lese direktivet på engelsk

Et gulv, ikke et tak

For LO og Fellesforbundet har det vært svært viktig å slå fast at direktivet er minimumsdirektiv, at det fastsetter et gulv og ikke et tak på hvilke ytelser utsendte arbeidstakere i Norge skal få. Dette er et av punktene i direktivet som er uklart.

I Norge vil LO og Fellesforbundet jobbe hardt for å få til et resultat som i praksis innebære at norske regler for dekning av reise, kost og losji gjelder i størst mulig grad.

«Høyesterett fastslo i verftsdommen i 2013 er dette helt essensielt for å forhindre forvitring av den norske modellen for lønnsdannelse, og også legitimt i henhold til EØS-retten», skriver LO i pressemeldingen.

EU-dommen som rystet fagbevegelsen

Den harde kjerne

Et annet stridspunkt er hva som skal inn i direktivets «harde kjerne». Med begrepet «harde kjerne» menes bestemmelser som vertslandet skal etterleve. LO har bare delvis gjennomslag for at reise, kost og losji skal inn i den harde kjernen.

– Problemet med det nye utsendingsdirektivet er etter vårt syn ikke det som står der, men det som ikke står der. Og det er ikke sånn at dersom vi ikke implementerer direktivet får vi det som ikke står der, eller kan begrense omfanget av utsending. Derfor er den nasjonale implementeringen svært viktig, og her vil vi jobbe intenst for å få til et best mulig resultat, sier Hessen Følsvik.