Utslipp:
Nå bygges Norges første tunnel uten CO2-utslipp
Boreriggen, injeksjonsriggen, sprøytebetongriggen og lastemaskinen går på strøm, mens lastebilene går på fossilfri diesel. Når Veidekke lager ny kabeltunnel for Statnett i Oslo, er CO2-uslippene nesten radert bort.
LASTEBIL OG GRAVER: Graveren, som går på strøm, har et eget samlebånd bånd som sender løsmateriale rett opp i lastebilen, som går på fornybar diesel. Minner litt om et feiebrett som bare skuffer inn.
Leif Martin Kirknes
ane.borrud@lomedia.no
Rundt 70 personer er i sving for å få på plass en ny tunnel for strømkabler mellom transformatorstasjonene på Smestad og Sogn i Oslo.
Statnett er byggherre, og den fire kilometer lange tunnelen er et av 30 prosjekter som skal sørge for en trygg strømforsyning til hovedstaden.
Arbeiderne har vært i sving et drøyt år. Tunnelen skal være ferdig i løpet av neste år, deretter skal kablene monteres inn, og fra 2021 skal det nye anlegget være i drift.
Tar med strøm innover
Innerst i tunnelen, i stuffen, står lastemaskinen og fyller opp lastebil etter lastebil med steinmassene fra sprengning som må ut av tunnelen. Lastemaskinen er kobla til en strømkabel, som forsynes med strøm fra en koblingsboks rett ved.
Etter hvert som maskinene eter seg innover i fjellet, settes det opp nye koblingsbokser, alle med en spenning på 1000 volt. Det er om lag 150 meter mellom boksene, like langt som kablene på maskinene er.
– Når maskinene skal flytte seg, bruker de fossilfri diesel. Når de er på plass der jobben skal utføres, kobles strømmen på, forklarer Helge Nilsen, anleggsleder for Veidekke.
• Ap frykter for det norske karboneventyret og 22.000 nye arbeidsplasser
Lastemaskinen ser ut som en slags gravemaskin, med et transportbånd som går gjennom maskinen og opp i høyden på andre siden.
En grabb mater steinmassene på transportbåndet bak på maskinen, og steinene går gjennom maskinen, opp langs transportbåndet og tipper dem ned i lastebilene som rygger inntil lastemaskinen.
Rundt 200.000 kubikkmeter fjell sprengt i biter skal ut før tunnelen er ferdig. Med om lag 20 kubikkmeter per last, er det 10.000 lastebillass som skal ut.
Veidekke bruker Alf Johansen som underentreprenør på massetransporten. Alle lastebilene går på diesel som er fornybar, palmeoljefri og ikke matbasert. Dieselen kjøpes fra leverandøren Eco-1, der råvarene kommer fra biomasse.
(Saken fortsetter under bildet.)
PÅ PLASS: Anleggsleder Helge Nilsen og Ragnhild Rostad, Fagansvarlig Ytre miljø, jobber begge i Veidekke.
Leif Martin Kirknes
Bedre luft
Arbeidere som jobber med mye steinstøv i lufta er utsatt for arbeidsrelaterte luftveissykdommer. Allerede i 1934 ble silikose, også kalt «støvlunge», tatt inn i lovverket som en yrkessykdom. Steinstøv blandet med sotpartikler fra dieselutslipp er fortsatt et stort arbeidsmiljøproblem her til lands.
Anleggsleder Helge Nilsen er veldig fornøyd med å jobbe på et fossilfritt anlegg.
– Elektriske maskiner gjør lufta mye, mye bedre inne i tunnelene, sier han.
• Staten tjener fett på høy klimakvote-pris – og beholder overskuddet selv
Inne i en av lastebilene i tunnelen møter vi Marcus Nilsplass fra Gudbrandsdalen.
– Her inne er det frisk og fin luft, sier han.
Han og kollegaene jobber 12-9 ordning, det vil si at de jobber 12 dager med 10 timers arbeidsdag, for deretter å ha en friperiode på ni dager.
Når han er på jobb, bor han på en brakkerigg på Fornebu. Derfra blir han og kollegaene kjørt i el-bil til og fra anlegget.
(Saken fortsetter under bildet.)
TRIVES: Lastebilsjåfør Marcus Nilsplass setter pris på å jobbe i fin luft inne i tunnelen.
Leif Martin Kirknes
«Fremtiden er elektrisk»
«Fremtiden er elektrisk» er Statnetts motto. Statnett har jobbet med å etablere klimavennlig anleggsløsninger, men dette arbeidet var ikke ferdigstilt for at fossilfritt anleggsarbeid kunne være et krav i anbudsrunden for tunnelarbeidene mellom Smestad og Sogn. Den fossilfrie profilen kom derfor på plass etter at Veidekke vant anbudet.
– Vi ville veldig gjerne få så mye som mulig over på elektrisk strøm, og Veidekke som leverandør var også interessert i fossilfritt anleggsarbeid, forteller prosjektleder for Statnett, Hans Herlofsen.
Erfaringene fra prosjektet hittil er så positive at Statnett nå vurderer å ta med krav om fossilfri anleggsdrift i anbudspapirene på neste trinn av strømforsyningsprosjektet i hovedstaden: kabeltunnel mellom Sogn og Ulven.
– Vi har søkt om tillatelse til å bygge tunnelen, og vi jobber med anbudsgrunnlaget nå, forteller han.
• Tomasgard: – Det er for lite fokus på hvor mange nye arbeidsplasser klimatiltak kan skape
Det er den fossilfrie dieselen i lastebilene som står for den største reduksjonen av CO2-utslippene. Den CO2-frie dieselen koster om lag tre kroner mer per liter enn vanlig diesel. Og det er Statnett som tar den regninga.
– Vi tar ekstrautgiftene til den miljøvennlige dieselen, mens Veidekke tar ekstrautgiftene til maskinene som går på strøm, forklarer Herlofsen.
Han forteller at hittil er CO2-avtrykket redusert med 90 prosent. Målet var 78. Per i dag er det umulig å få til et anlegg helt uten utslipp.
– I prinsippet er anleggsarbeidet vårt fossilfritt, men det blir noe CO2-uslipp når den fossilfrie dieselen lages, og når den fraktes hit, utdyper han.
I framtiden tror han lastebilene vil kjøre på strøm. Det vil ifølge prosjektlederen være enda bedre enn lastebiler på fossilfri diesel.
– Så lenge strømmen kommer fra ren, norsk energi da, avslutter Herlofsen.
• Kraftkabler til utlandet gir større økning i norske strømpriser enn tidligere spådd, ifølge NVE
– Helt smertefritt
Prosjektsjef i Veidekke, Stein Bjøru, er også veldig fornøyd med erfaringene så langt med fossil tunneldrift.
– Det har gått helt smertefritt. De eneste utfordringene vi har hatt er noen tette filter på lastebilene ved overgangen til den fossilfrie dieselen, sier han.
Ifølge prosjektsjefen er den fossilfrie dieselen teknisk like god som fossil-dieselen.
– Den tåler kulde, så det er ikke noe problem. Og så gir den bedre luftkvalitet i tunnelen. Fornybar diesel reduserer partikkelutslipp med opptil 30 prosent, forteller han.
Veidekke har forpliktet til FNs 2-gradersmål. Det vil si at den globale oppvarmingen skal holdes under to grader sammenlignet med førindustriell tid.
– Vi har en tydelig retning, og det er at vi skal redusere CO2-utslippet, avslutter prosjektsjefen.
CO2
• CO2-utslipp er det viktigste menneskeskapte bidraget til klimaendringer.
• I Norge utgjør CO2-utslippene over 80 prosent av de totale klimagassutslippene.
• Norge skal kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990, innen 2020.
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
Flere saker
CO2
• CO2-utslipp er det viktigste menneskeskapte bidraget til klimaendringer.
• I Norge utgjør CO2-utslippene over 80 prosent av de totale klimagassutslippene.
• Norge skal kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990, innen 2020.