HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

– Karbonfangst og karbonlagring har et stort potensiale som et framtidig norsk industrieventyr på skulderen til allerede eksisterende industri. Nå må regjeringen holde prøveprosjektet skikkelig varmt og ikke skusle bort det som allerede er påbegynt, sier stortingsrepresentant Else-May Botten (Ap) til FriFagbevegelse.no.

– Her snakker vi om kompetansearbeidsplasser og spennende oppdrag for norsk industri. Mener vi noe med å oppfylle Paris-avtalen og nå klimamålene må vi gripe denne sjansen nå, legger hun til.

På sikt kan denne industrien skape opp mot 22.000 arbeidsplasser bare knyttet til karbonlagring allerede i 2030. I tillegg kommer arbeidsplasser innenfor fangst og transport, ifølge Arbeiderpartiet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Stortingsrepresentant Else-May Botten (Ap).

CC BY-ND 2.0 Arbeiderpartiet

Må holdes oppe

Blant opposisjonens politikere er det knyttet stor spenning til mandagens statsbudsjett-framleggelse. I fjor var nettopp karbonfangst og karbonlagring et av stridstemaene. Budsjettet inneholdt bare 20 millioner kroner til å holde forprosjektene som er startet oppe.

Det var fullt kaos rundt satsingen til regjeringen på dette området. Enden ble at to av tre forprosjekter fortsetter – ett på Klemetsrud i Oslo og et hos Norcem i Brevik, etter at KrF og Venstre prioriterte det svært høyt i forhandlingene.

– For å beholde kompetansen og kunnskapen er det viktig å holde prosjektene i gang til endelig beslutning kan tas i 2020. Jeg er livredd for at regjeringen skal torpedere det som skal være starten på dette eventyret, mener Botten.

På Stortingets første ordinære arbeidsdag la Arbeiderpartiet og SV fram 40 felles forslag til norske utslippskutt. Dersom KrF følger Knut Arild Hareides råd om samarbeid kan dette dermed bli politikk som føres av den nye regjeringen.

Et av forslagene går ut på en forpliktende framdriftsplan for fangst og lagring av CO2, som gjør det mulig å fatte en investeringsbeslutning våren 2020.

Et annet består i umiddelbart å stille som krav til cruiseskip, kystruteskip og øvrige skip som brukes i turistsammenheng i sårbare områder og viktige turistfjorder, om ikke å bruke tungolje. Begge disse to forslagene er noe Botten virkelig brenner for.

• Dette er 70 klimavennlige yrker

Ser til Norge

– Både EU og mange av våre naboland ser til Norge og vårt store potensiale for å realisere teknologien og et mulig europeisk sentrallager for CO2 i Nordsjøen. CCS (karbonfangst og karbonlagring) vil forlenge olje- og gassalderen i Norge. Det vil sikre både norske arbeidsplasser og inntekter fra norsk sokkel i lang tid framover, og åpne flere industrielle muligheter på norsk sokkel, påpeker Botten.

Det vil også være en eksportvare, legger hun til.

På Klemetsrud har Fortum Oslo Varme og i Brevik har Norcem prosjekt i gang med studier av karbonfangst- og lagring, eller CCS som det heter. Deres konseptstudie ferdigstilles i løpet av 2018.

Regjeringen skal legge fram en orientering om aktuelle finansieringsmodeller for CCS våren 2019. I løpet av 2019, når forprosjekteringen er gjennomført for alle leddene i CO2-håndteringskjeden, vil regjeringen vurdere om den skal ta saken videre til Stortinget for et vedtak om statlig støtte. Samtidig vil de industrielle partnerne forberede sine investeringsbeslutninger.

I revidert nasjonalbudsjett for 2018 sa regjeringen at Stortinget kan ta en beslutning i 2020/2021. Med en slik framdrift kan Norge ha verdens første infrastruktur for CCS i drift i løpet av 2023/2024.

I statsbudsjettet for 2019 må man finansiere Feedstudien som avsluttes innen 1. september 2019. Deretter er det en mellomfase før investeringsbeslutning blir tatt i 2020.

• Fellesforbundet håper på nytt industrieventyr i Nordsjøen

Må videreføres

– Prosjektet må videreføres i denne mellomfasen for ikke å tape tid, men med minst mulige kostnader. Det mest realistiske er at en eventuell investeringsbeslutning ikke blir endelig før sommeren 2020. I denne mellomfasen må prosjektene finansieres, ellers er jeg redd hele satsingen faller, mener Botten.

I revidert budsjett for 2018 skrev regjeringen at «satsingen skal kun gjennomføres hvis dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv». Og at en «beslutning om å bidra til å finansiere investering og drift av et fullskala prosjekt for fangst og lagring av CO2 må vurderes opp mot andre klimatiltak. Vi må velge effektive tiltak som gir størst mulig klimaeffekt.»

Arbeiderpartiet mener det er vanskelig å si hva som vil være tilstrekkelig for å møte disse forutsetningene, for eksempel for å kunne si at «satsingen gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv», men det forstås av bransjen som at dette ikke må være det eneste prosjektet i Europa.

Kommersielle aktører ser en forretningsmulighet i Norge gjennom etablering av en fleksibel infrastruktur, som kan være starten på et CCS-nettverk på tvers av landegrensene.

• – Det er nå toget går for CO2-rensing