Utenlandskabler:
Kraftkabler til utlandet gir større økning i norske strømpriser enn tidligere spådd, ifølge NVE
Overføring av elektrisk kraft fra Norge til Europa gjør at det ikke er vær og vind som er avgjørende for strømprisen i Norge, men prisen på fossilt brensel til kraftverkene i Tyskland.
Økt overføringskapasitet til Europa fører til økte strømpriser i Norge viser en ny rapport fra NVE
Helena Nynäs, NVE
torgny@lomedia.no
Tormod.Ytrehus@lomedia.no
Bare de to nye kraftkablene fra Norge til Tyskland og Storbritannia vil føre til en økning på kraftprisen på to til tre øre per kilowattime (kWh). Det er en større økning enn tidligere beregnet, som har vært ett til to øre.
Det viser Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sin årlige kraftmarkedsanalyse. Her analyserer de hvordan kraftprisene i Norge kommer til å utvikle seg fram mot 2030.
• Frontene var steile i Acer-debatten. Til slutt stemte Stortinget ja
CO2-kvoter
Det er ikke lenger vær og vind som avgjør strømprisen i Norge. På grunn av tilknytningen til det europeiske kraftmarkedet er det prisene på kull og gass til kraftverkene i Europa og prisen på CO2-kvoter som bestemmer utviklingen på kraftprisene her i landet.
NVE legger til grunn at prisen på CO2 vil stige fram mot 2030. Det vil være med å drive kraftprisen oppover i Norge, selv om vi her til lands utelukkende produserer CO2-fri strøm.
• Kun én av ti nordmenn sier ja til EUs energiunion og Acer
Tredobler overføringen til Europa
Hvis produksjonen går opp mer enn etterspørselen, skal prisene ifølge vanlige markedsmekanismer gå ned. Kraftproduksjonen i Norge er forventet å øke med over 20 prosent, fra 140 TWh i år til 171 TWh i 2030.
Men fordi det nordiske nettet blir tettere koblet sammen med nettet på kontinentet vil prisene stige. Uten økt overskudd i kraftproduksjonen ville prisene ha steget enda kraftigere.
Det er ikke bare i Norge overføringskapasiteten til Europa øker. I Norden som helhet er det ventet at overføringskapasitet til Europa vil nesten tredobles på under ti år, skriver NVE.
• LO sier nei til EUs energiunion Acer
– Dårlig nytt for industrien
For forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi er spådommene dårlige nyheter, men samtidig ikke en overraskelse. Forbundet hans organiserer arbeidstakere i industrien og har lenge advart mot prisøkninger som følge av de nye utenlandskablene.
Ifølge forbundet vil en økning på to til tre øre per kilowattime utgjøre mellom 680 millioner og 1 millard kroner i økte kostnader for industrien.
– Det har blitt framstilt som at kraftkablene ikke har større betydning for strømprisene, men dette understøtter vår skepsis. For kraftforedlende industri – som ikke bruker kilowattimer, men terrawattimer – har dette stor betydning, sier Alfheim til FriFagbevegelse.
Stortinget vedtok i vår, i et kompromiss mellom regjeringen og Arbeiderpartiet, at eventuelle nye kabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme og at man skal høste erfaringer og gjøre grundige analyser i forkant.
– Nå er det viktigere enn noen sinne å evaluere de to kablene som er under bygging før man går løs på nye prosjekter, sier Alfheim.
Økt forbruk
Det er også ventet at kraftforbruket i Norge vil øke med 10 prosent (16 TWh) frem mot 2030.
Den største økningen er innen nettopp industrien, der veksten drives av økt aluminiumsproduksjon, økt etterspørsel etter elektrisitet innenfor petroleumssektoren og nye datasentre.
I tillegg fører flere elbiler og elferjer til at også strømforbruket innen transportsektoren vil øke.
Denne anaylsen gjelder bare strømprisen, i tillegg vil har NVE også gjort analyser som viser at nettleien kommer til å øke.
EL og IT Forbundet kommenterer
– EL og IT Forbundet mener at det er viktig å sikre langsiktige kraftkontrakter og de andre ordningene som gir industrien gode kraftpriser, sier Vidar Hennum, nestleder i EL og IT Forbundet.
Han understreker også at kraftutveksling med nordiske og europeiske land er den beste og rimeligste måten å sikre en trygg kraftforsyning på.
– Uten kraftutveksling blir vi avhengig av egne og kostbare reserveløsninger. Det er heller ikke industrien tjent med, sier Hennum.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.
