Merete Holtan Garté

merete.holtan@lomedia.no

I Norge finnes det flere alarmsentraler hvor de ansatte ikke selv rykker ut på alarmer, men betjener vektere fra selskaper de er knyttet til. Operatørene tar imot anrop og vurderer om det skal sendes ut folk, kontakter nødetater og holder kontakten med vekterne som har rykket ut, for å nevne noe.

Skal disse operatørene ha full utdanning som vektere, slik vaktvirksomhetsloven i dag krever? Eller kan de jobbe som ufaglærte, eventuelt med en redusert og spisset utdanning?

Disse spørsmålene ligger på Justis- og beredskapsdepartementets bord, etter en høring hvor berørte parter ble bedt om innspill innen 15. februar.

– Nedadgående spiral

Arbeidsmandsforbundet og forbundssekretær Terje Mikkelsen er en av dem som har gitt sine innspill i saken. Og Mikkelsen er tydelig:

«Vi er sterkt imot en uthuling og svekkelse av dagens opplæringskrav til operatører ved alarmsentralene» skriver Mikkelsen i Arbeidsmandsforbundets høringssvar.

Forbundet organiserer 4.200 vektere og har i flere tiår vært en pådriver for å få på plass bedre lovgivning, høyere kompetanse og strengere offentlige krav til både ansatte og selskaper i bransjen. Målet har vært å sikre det Mikkelsen kaller «en god og sunn utvikling av bransjen».

Lønnsoppgjøret er i gang: Disse skal forhandle om lønn for LO-medlemmene

TYDELIG ANBEFALING: Terje Mikkelsen, forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, har sendt sitt høringssvar til Justis- og beredskapsdepartementet.

Jan Inge Haga

Skulle alarmsentralene få fritak for utdanningskrav, frykter forbundssekretæren at mye av arbeidet har vært forgjeves.

– Å trekke enkeltgrupper ut av en utdanning som skal ligge i bunnen for alle, vil føre oss inn i en nedadgående spiral, sier han til Arbeidsmanden.

Grunnleggende forståelse

Terje Mikkelsen minner om at det tok nesten ti år, fra en lovendring i 2009 til januar 2018, å få nye utdanningskrav for vekterne til å trå i kraft.

Grunnutdanningen gjelder i dag alle vektere uavhengig av hvilken tjeneste de utfører, og skal blant annet gi en innføring i jus relevant for vekteryrket, grunnleggende brannvern og førstehjelp, kommunikasjon og konflikthåndtering, yrkesetikk og HMS.

– En operatør på en alarmsentral har en viktig rolle i å være støttefunksjon for den enkelte vekter som er ute i tjeneste, og skal motta og vurdere alle typer alarmer for å iverksette eventuelle tiltak. Da er det viktig at operatøren har en grunnleggende forståelse for de enkelte mål i grunnutdanningen, sier Mikkelsen.

I høringsbrevet fra departementet åpnes det for at operatører på alarmsentraler kan klare seg med en redusert og tilpasset opplæring. Det synes ikke Arbeidsmandsforbundet er noen god idé.

– Å utarbeide et tilpasset opplæringsløp, vil medføre et arbeid som på ingen måte står i forhold til denne begrensede gruppen høringen gjelder, sier Terje Mikkelsen.

Fikk du med deg denne? Billettkontrollører blir bitt, klort og sparket på jobb

Seks ukers opplæring

I høringsbrevet skriver Justis- og beredskapsdepartementet at de har mottatt «enkelte henvendelser» knyttet til utdanningskravene for ansatte ved alarmsentraler.

«Det er tatt til orde for at det er svært kostbart for små bedrifter å utdanne de ansatte til vektere og at det på sikt vil kunne føre til problemer med rekruttering og fleksibilitet til å ansette sommervikarer, studenter med videre» heter det i begrunnelsen.

Utdanningen det er snakk om består av totalt 157 timers opplæring, hvor 60 timer skal foregå i klasserom, 50 timer i praksis ute på jobb og de resterende som selvstudie og e-læring.

I tillegg kommer seks timer for gjennomføring av eksamen. Normalt gjennomføres utdanningen på seks uker inkludert eksamen, og koster fra 16.000 til 25.000 kroner.

– Det er ikke en veldig omfattende opplæring, slår Terje Mikkelsen fast.

Han synes uansett ikke det skal gjøres unntak fra utdanningskravet basert på selskapenes størrelse, og gjør en sammenligning:

– Skulle et stort rørleggerfirma ha kvalifiserte ansatte, men ikke et lite? Utdanningen for vektere må ligge i bunnen for alle, både av hensyn til kunder, publikum og ikke minst de ansatte.

Mener tiden brukes feil

Terje Mikkelsen reagerer på at Justis- og berskapsdepartementet bruker tid på å utrede dette spørsmålet. Forbundssekretæren sier at det bare er ett selskap, Alarm 24, som har henvendt seg til departementet for å slippe det lovpålagte kravet om vekterutdanning.

– Det settes i gang en bred høring på bakgrunn av bekymringene til ett selskap som utgjør en veldig liten del av bransjen, sier Terje Mikkelsen, som mener at departementet har gjøremål som haster mer.

– Vekterbransjen venter stadig på å få på plass utdanningen for ordensvakter og forskrift til vaktvirksomhetsregister.

(2019:) Venter fortsatt på nye opplæringskrav for ordensvakter:

— Utrolig at det er mulig å trenere et stortingsvedtak i så mange år, raser Arbeidsmandsforbundet

NHO Service og Handel er enig

I sitt høringssvar til departementet, skriver NHO Service og Handel at ansatte på en alarmsentral «ikke kan gis unntak fra krav om vekterutdanning uten at det går på bekostning av sikkerheten for de vektere som er i tjeneste ute, rettssikkerheten til de som møter dem og kvalitet på tjenesten, lovens formål og virkeområde.»

Det betyr at både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i vaktbransjen fraråder å lempe på utdanningskravet for operatører på alarmsentraler.

Det gjør også Politidirektoratet, som i høringsnotatet fra departementet er sitert med blant annet dette:

«Personen må kjenne vekterfagene for å kunne bistå personell ute og kunne håndtere alle relevante hendelser. (….) Til sammenligning ville politiet aldri ansette personer på sine operasjonssentraler som ikke er utdannet politi. (….) Rollen som ansatt på en operasjonssentral eller alarmsentral vil etter direktoratets syn vanskelig kunne gis unntak fra krav om vekterutdanning uten at det går på bekostning av både kvalitet på tjenesten og lovens formål.»

Departementet: – Viktig å lytte til alle

Vi har spurt Justis- og beredskapsdepartementet om det er riktig at bare ett alarmselskap har henvendt seg til departementet og brakt spørsmålet om utdanning opp til vurdering.

I en epost svarer departementet dette:

«JD har fått henvendelser fra NHO Service og Handel, Stortinget og media. Erfaringsmessig har det vært, og er fortsatt, delte oppfatninger om hvilke krav som skal stilles til de som skal utføre vakttjeneste. Det er interessemotsetninger hos de ulike aktørene og ulike hensyn må veies opp mot hverandre. Dette er krevende arbeid, men departementet mener at det er viktig å lytte til alle aktører innenfor dette feltet.»

NHO Service og Handel presiserer

Etter at departementets svar sto på trykk i Arbeidsmanden, fikk bladet en henvendelse fra Runar Karlsen, bransjedirektør for sikkerhet og beredskap i NHO Service og Handel. Karlsen sier at det er riktig at NHO Service og Handel har henvendt seg til departementet, men ikke for å få spørsmålet om alarmsentralene opp på departementets bord.

Tvert imot frarådet NHO Service og Handel å bruke tid på saken.

Utsatt på grunn av korona

Arbeidsmanden har spurt departementet om hvorfor de bruker tid på høringen når det fremdeles gjenstår arbeid med utdanning for ordensvakter og forskrift til vaktvirksomhetsregister.

I en epost svarer departementet dette:

«Å lage en ny læreplan er større arbeid som involverer andre departement og andre offentlige virksomheter. Arbeidet var godt i gang, men måtte dessverre settes på hold som følge av koronahåndteringen.»