Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no

I november i fjor ble det kjent at Naturvernforbundet og Natur og Ungdom hadde saksøkt staten for å ha gitt løyve til å dumpe 250 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden.

På nyåret kom svaret fra staten, og fra 18. september er det satt av to uker til rettsaken i Oslo tingrett.

Stevningen fra naturvernorganisasjonene er omfattende. Den er på 70 sider, men om man tar med de 150 bilagene, utgjør søksmålsgrunnlaget hele 3000 sider.

Men hva er bakgrunnen for søksmålet? Og hva er det det bygger på? For å finne svar, må vi gå flere år tilbake i tid.

Omdiskutert i lang tid

Striden om gruvedumping i Førdefjorden har i en årrekke vært omdiskutert.

Det hele startet med gruveselskapet Nordic Mining.

Selskapet ble opprettet i 2006, og søkte i 2008 om løyve til å drive gruvedrift i Engebøfjellet i Sunnfjord kommune i Vestland.

Planen deres var å deponere overskuddsmasse fra gruven i et fire kvadratkilometer stort deponi i Førdefjorden.

I november 2014 sa Miljødirektoratet nei til sjødeponiet. Direktoratet la vekt på miljøfaglige hensyn, og fryktet blant annet for dyrelivet i resten av fjorden.

I 2015 vedtok Kommunal- og moderniseringsdepartementet en reguleringsplan for sjødeponi i fjorden. Samtidig ga Klima- og miljødepartementet grønt lys for utslipp av overskuddsmassene.

Førdefjorden: Her forbereder gruveselskapet ny drift fra høsten 2024

Demonstranter lenket seg fast

Det var i 2016 at Nordic Mining fikk klarsignal fra regjeringen til å starte utvinning av rutil (titandioksid) fra Engebøfjellet.

Prøveboring ble satt i gang, og demonstranter fra blant annet Natur og Ungdom og Naturvernforbundet lenket seg fast og ble fjernet av politiet.

Samme år avviste også regjeringen klagen fra flere miljøorganisasjoner på løyvet til fjorddeponi i Førdefjorden.

I juni 2020 fikk Nordic Mining driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning.

Det er dette tiltaket om driftskonsesjon, samt planene om å dumpe avgangsmasser fra gruva i Førdefjorden, som miljøaktivistene har protestert mot.

Opprettholder tillatelsen

6. mai i fjor kom nyheten om at Næringsdepartementet opprettholder tillatelsen til å ta ut mineraler fra Engebøfjellet.

Næringsdepartementet gav en endelig driftskonsesjon til Nordic Mining, men med skjerpede miljøkrav til driften.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) sa i en pressemelding at han hadde hatt nær dialog med både miljøbevegelsen, partene i arbeidslivet og bransjen selv.

– Vi er enige om at det grønne skiftet avhenger av tilgangen til mineraler, og at Norge bør vise vei og ha som ambisjon å utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring, sa ministeren da.

Ett av de skjerpede kravene til gruvedriften på Engebø, er at forekomsten skal utnyttes best mulig så det blir mindre å deponere i fjorden.

Næringsdepartementet stiller videre krav til Nordic Mining om å utrede hvordan dagbrudd og underjordsdrift kan drives slik at mest mulig overskuddsmasse kan fylles tilbake i gruveområdet.

Tre rettslige innsigelser

Natur og Ungdom og Naturvernforbundet mener at tillatelsen som ble gitt i 2015 ikke inkluderte en plan for håndtering av gruveavfallet, og at det bryter med EUs mineralavfallsdirektiv og avfallsforskriften.

De mener at både utslippstillatelsen fra 2015 og driftskonsesjonen fra 2020 er ugyldige.

Organisasjonene har tidligere klaget til myndighetene om utslippstillatelsen og driftskonsesjonen, men ingen av klagene har ført frem.

– Det er ikke tilfeldig at vi har valgt akkurat dette søksmålet. Miljøorganisasjoner har brukt alle muligheter til å klage og påpeke feil i denne prosessen, sa leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen da det ble kjent at de – sammen med Natur og Ungdom – saksøkte staten.

Søksmålet bygger på tre rettslige innsigelser:

1) Tillatelsene bygger på en uriktig forståelse av EØS-rettslige miljøkrav.

2) Det finnes et bedre alternativ til driftsformen, som forvaltningen var forpliktet til å utrede og vurdere.

3) Miljøkonsekvensene vil bli mer alvorlige enn det som er forutsatt i tillatelsene.

Det et er advokatfirmaet CMS Kluge som skal føre saken for miljøorganisasjonene.

Brukt i alt fra maling til iskrem

Nordic Mining planlegger å utvinne rutil og granat på Engebø.

Granat brukes blant annet til sandblåsing og som slipemiddel, mens rutil brukes til å framstille ren titandioksid.

Det blir igjen brukt til formål som hvitt fargepigment i alt fra maling til iskrem, dessuten til framstilling av elektroder til sveiseapparater og i romfartsindustrien.

Nordic Mining er i gang med å gjøre klar anleggsveiene opp til dagbruddet på Engebøfjellet.

Nordic Mining

Norsk Arbeidsmandsforbund påpeker at rutilforekomsten på Engebø er ideell på mange måter. Den er stor, den inneholder ikke radioaktive elementer og den ligger ved sjøen, slik at transportkostnadene blir små.

I tillegg ligger den nær markedet i forhold til konkurrerende forekomster.

Går det etter planen for gruveselskapet Nordic Mining, blir det full gruvedrift på Engebø fra neste høst.

De første 15 årene skal mineralene hentes ut over bakken, i dagbrudd. De påfølgende 18 årene går gruva under jorden. 

Kenneth Nakken Angedal, driftsdirektør i Nordic Mining, sa til Arbeidsmanden tidligere i år at selskapet har planer for 40 års drift, men at det kan bli mye lenger enn det.

– Vi har allerede solgt all produksjon for de neste fem årene. Det er en enorm etterspørsel på verdensmarkedet for rutil, sa Angedal i intervjuet.