Camilla Yndestad (tekst)

camilla.yndestad@lomedia.no

– Klassikeren er kommentarer som «jeg kan filme, det kan ikke dere forby», «dere har ikke lov til dette, dere bryter loven», «frihetsberøvelse» og «vektervold».

Stefan er vekter i Securitas og har arbeidsdagen sin i folkemylderet på Karl Johans gate. Han jobber også i de andre sentrumsgatene i Oslo.

I løpet av de fem årene Stefan har bak seg i vaktbransjen, har han vært vitne til det han selv beskriver som «en del hendelser».

– Oppstår det et basketak på gata, så er det fort gjort at publikum begynner å filme. Noen filmer bare fordi det er artig, men så har du dem som forstyrrer oss. Jeg oppfatter det som om de ikke har kunnskap om hva vi vektere har lov til å gjøre.

Og han er ikke alene om å bli filmet på jobb.

En ny rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet viser at seks av ti vektere opplever eksponering i sosiale medier som belastende.

Kan ikke forby filming

Under pågripelser blir vekterne ofte omringet av personer som gjør opptak, der mange mener de skal slippe vedkommende fri.

Stefan kjenner seg igjen.

– Jeg har opplevd det ganske ofte. Under hver andre eller tredje pågripelse jeg utfører, oppstår det utfordringer med publikum som filmer.

Han forteller at filmingen i seg selv ikke alltid er en utfordring, men at det kommer an på hvordan de som filmer gjør det.

– Vi kan ikke forby noen å filme, og det er heller ikke ulovlig å gjøre det – det er hendelser som skjer på offentlige plasser. Jeg ber bare om arbeidsrom, sier Stefan.

Han forteller at det pleier å gå greit så lenge folk holder seg på avstand, problemet oppstår først når det er noen som prøve å bryte det han kaller «komfortsonen».

Når folk står på en meters avstand og peker kameraet i ansiktet til vekter og den som er pågrepet, da må Stefan ofte be folk trekke unna.

– Det jeg er mest var på, er at jeg ikke vet hvem disse personene som filmer er. Plutselig kan det være en kompis av hen vi prøver å få kontroll over, og som prøver å dra oss bort. Av og til kan personen vi holder nede føle støtte fra publikum, og vi må da få kontroll over vedkommende på nytt.

Mye lest: Geir Martin varslet om at vektere jobbet 150 timer uten lønn: Ble sagt opp på dagen

Kan stå 100 personer rundt

Stefan forteller at han under pågripelsene, der det gjerne er mye stemme- og maktbruk, prøver å holde hodet kaldt.

– Vi vet at saken er alvorlig, men når det blir såpass mange mennesker rundt oss, så får jeg inntrykk av at saken blir enda mer alvorlig enn den for oss nødvendigvis er. Når det står 100 personer i en sirkel rundt oss, så ser det plutselig veldig voldsomt ut.

– Kan det stå så mange mennesker rundt dere?

– Det kommer an på hvor basketaket skjer, men er det på Karl Johans gate en lørdag, så skal det ikke mye til før det er 100 personer som står og ser på, sier Stefan.

Selv om han selv har opplevd mye filming under pågripelser, så har han kolleger som ikke har opplevd det i like stor grad. Han har merket at filming under pågripelser kan utløse en slags stress hos dem. De kan bli mer ukomfortable, og opptatt av ikke å gjøre noe feil.

Stefan er også vaktleder, og forteller at han er veldig tydelig på å ta korte gjennomganger der kollegene prater seg gjennom det som har hendt, og tømmer seg for følelser.

– Jeg liker å ta en gjennomgang på stedet, og en litt senere på dagen. Adrenalinet sitter gjerne litt i, så man kan få en reaksjon i ettertid. I tillegg får dem det gjelder beskjed om å ringe meg dersom det er noe de tenker på senere.

Denne skaper debatt: Laila mener vektere tvinges til å sette liv og helse på spill: – Vi er mennesker, ikke kanonføde

Ubehagelig å bli gjenkjent

Hovedverneombud for Securitas-vekterne i Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF), Simon Knutzen, kjenner seg godt igjen i beskrivelsene til Stefan.

Selv om det er en del år siden han selv var ute i felt, husker han godt ubehaget ved å eventuelt bli gjenkjent dersom pågripelsen ble filmet, enten av media eller privatpersoner.

– Når man har tatt av seg uniformen for dagen og går av vakt, så er sjansen liten for at man blir gjenkjent. Dersom man plutselig ligger ute på nettet med fullt bilde, så er det veldig kjedelig. Ubehaget handler mest om det å bli gjenkjent, sier Knutzen.

Stefan tror at dersom flere hadde hatt mer kunnskap om hva vekterne jobber med og hva de har lov til, så ville det kanskje vært mindre filming og mindre verbale og fysiske forstyrrelser under pågripelsene.

– Det hadde hjulpet mye, sier han.

Stefan ønsket ikke å stå fram med etternavn i denne saken, i frykt for at folk skal søke ham opp senere.

Ga kjempeoppdrag til selskap uten tariffavtale: – Den mest håpløse følelsen som har truffet meg på de 18 årene jeg har hatt jobb i vekterbransjen