Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no

– Vi vektere jobber på alle mulige områder i samfunnet: I bysentrum, på landanlegg i olje- og gassektoren, flyplasser og datasentre. Om en krise skulle oppstå der, kjenner vi ofte bedre til stedet enn det nødetatene gjør, sier Stian Tveitan til Arbeidsmanden.

Han er vekter og hovedtillitsvalgt for medlemmene i Arbeidsmandsforbundet i Securitas. Stemmen blir myk når han forteller om yrkesstolthet og kunnskap hos kollegaene.

Nettopp kunnskapen til vekterne mener Tveitan at kommunene og nødetatene bør gjøre seg nytte av i beredskapsplaner og krisesituasjoner.

– Vekterne kan være i forkant. De vet hva de faktisk skal gjøre når en krise oppstår og hvordan de skal samhandle med det offentlige og nødetatene, sier Tveitan.

Vekteren mener at involveringen av vektere i beredskapsplaner ikke er god nok per dags dato.

– Nødetatene øver sammen, men vekterne er ikke involvert i det, vi er ikke med i planverket. Man benytter seg gjerne av vekterne når krisen inntreffer, men vi har ikke trent sammen i forkant, sier Tveitan.

Betalt for dugnaden

Historien til Tveitan har et mørkt bakteppe.

Verden er preget av stormaktsrivalisering og klimaendringer. Alvoret i den sikkerhetspolitiske situasjonen utfordrer den nasjonale beredskapen.

Dette blir belyst i en ny rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet. Formålet med rapporten er å få mer kunnskap om hvordan sikkerhetsbransjen er i samfunssikkerhetsarbeidet og totalforsvaret.

Selv om rapporten først blir offentliggjort senere i år, ble deler av den diskutert under Arendalsuka. Det skjedde under et arrangement i regi av Norsk Arbeidsmandsforbund, NHO Service og Handel og AFI.

Her kom det fram at vaktselskapene er lite involvert i kommunenes beredskapsarbeid. Det er flere grunner til dette.

Forsker Inger Marie Hagen la blant annet vekt på at man har en oppfatning av at jobb under kriser er gratisarbeid og dugnad, mens hverdagssikkerheten koster. 

– Vekterne skal liksom ha betalt for dugnaden, og kommer i kryssilden mellom privat og offentlig sikkerhet. Men hvem skal passe på hverdagssikkerheten når det brenner? Hvem skal passe på Oslo S når det er krise, spurte forskeren fra talerstolen.

– Hvorfor har vi ikke kommet lenger?

At vekterne er lite involvert i beredskapsarbeidet, er også noe lederne i vaktselskapene Avarn Security og Securitas er godt klar over.

 – Jeg hører om viktigheten av mat, drikke, energi – men den viktigste innsatsfaktoren er mennesket, og der er det knapphet. Her har vekterne kunnskap og kompetanse. Den kompetansen må vi ta med oss, var beskjeden fra administrerende direktør i Securitas, Martin Holmen.

Han la også vekt på at det finnes rikelig med beredskapsplaner, men at elementet som handler om trening og samhandling mangler. 

Holmen fikk støtte at administrerende direktør i Avarn Security, Kjell Frode Vik:

– Vi driver med forebygging, vi ønsker ikke at noe skal skje. Spørsmålet er hvordan vi kan øve og lage avtaler med det offentlige der vi er med, sa Vik.

Han trakk blant annet fram leirskredet på Gjerdrum i 2020, der mange vektere tok over jobben etter sivilforsvaret.

– Under fjorårets ras på Carl Berner i Oslo stilte vi med 40 vektere. Vi får det til, sa Vik.

Martin Holmen trakk også fram at både vekterne og han selv, som bedriftsleder i Securitas, må ha forutsigbarhet i arbeidet sitt. 

– Hva skjer med våre ansatte under krise? Er de under vår myndighet, eller er de myndighetenes ansvar? Hvorfor har vi ikke kommet lenger? Det er en fallitterklæring. Vi må rope høyere om at vi trenger forutsigbarhet.

Hvem skal beskytte Oslo S?

Even Eriksen sitter i justiskomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet.

Under arrangementet på Arendalsuka la han ikke skjul på at det er på sin plass å spørre om vekternes rolle i totalforsvaret.

– Hvem skal beskyttet Oslo S i krisesituasjon? Svaret er de som er der nå. Det er en erfaring vi har med fra invasjonen i Ukraina at det er viktig at sivilsamfunnet holder hjulene i gang. Utgangspunktet er at vekterne skal gjøre samme jobben som i dag, sa Eriksen.

Politikeren trakk også fram at det nå er tid for å se framover.

– Mye er uavklart. Vi har en forventning om at man har frivillige ressurser og spisskompetanse. Vekterne har spisskompetanse og er ofte først på stedet.

Tror mange ikke vet

Stain Tveitan roser engasjementet fra arbeidsgiversiden.

Selv tror han at det er mange i det offentlige og hos nødetatene som ikke vet hva en vekter gjør, og hvilken kompetanse de besitter. 

– Om drikkevannet blir slått ut av spill er det greit å ha noen som kjenner kunden og objektet, kanskje i større grad enn det nødetatene gjør. Det handler om hele samfunnsberedskapen vår, sier Tveitan.

Han legger til:

– Da må samfunnet erkjenne at de har en yrkesgruppe som kan bidra, og må legge penger på bordet for å invitere inn private sikkerhetsselskaper. Jeg synes det er rart at ikke samfunnet ser på oss som en beredskapsressurs.