Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

Rundt 200.000 arbeidstakere i Norge er jevnlig utsatt for hånd‑ og armvibrasjoner i jobben.

Det gir økt risiko for varige nerve‑ og karskader som hånd-arm-vibrasjonssyndrom (HAVS).

Aktuelt: 200.000 nordmenn er utsatt: – Hendene mine svikter

Problem lenge

Hånd‑arm vibrasjonssyndrom (HAVS) kom på listen over godkjente yrkessykdommer 1. mai 1997.

Ebba Wergeland (80) har jobbet med arbeidsmedisin i store deler av sitt liv. Hun husker godt at vibrasjonsskader var et tema allerede for førti år siden.

– Det som bekymrer meg, er at dette fortsatt er et problem.

Hun mener arbeidstakerne i bygg- og anleggsbransjen burde hatt langt bedre kunnskap om vibrasjonsskader for lengst.

– Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at de ansatte får den opplæringen de trenger for å unngå helsefaren i yrket, fastslår hun.

Ifølge Wergeland er det lite som tyder på at dagens system beskytter arbeidstakere godt nok mot vibrasjonsskader og hånd‑arm‑vibrasjonssyndrom (HAVS).

– Det er åpenbart at mange arbeidsgivere ikke har gjort det de skulle ha gjort, verken når det gjelder opplæring eller forebygging.

Lege Ebba Wergeland mener arbeidstakerne i bygg- og anleggsbransjen burde hatt langt bedre kunnskap for lengst, om vibrasjonsskader.

Martin Guttormsen Slørdal

Peker på verneombudene

Wergeland skriver nå bok rettet mot verneombudene. Der er vibrasjonsskader omtalt i et av kapitlene.

Hun mener det bare finnes én vei videre: Verneombudene må på kurs for å vite mye mer om farene for vibrasjonsskader.

– Norsk Arbeidsmandsforbund kan selv ta hånd om dette. De som har størst egeninteresse av et trygt arbeidsmiljø, må også være drivkraften.

Hun peker på at arbeidsgiver etter arbeidsmiljøloven har plikt til sørge for nødvendig opplæring av verneombudene.

– De kan holde egne kurs om påvisning og forebygging av vibrasjonsskader, og om erstatningsordninger og omskolering for dem som har fått skader. De kan samarbeide med arbeidsgiver lokalt, eller med arbeidsgiverorganisasjoner. 

Ifølge Wergeland har verneombud langt større makt enn mange er klar over.

– Et verneombud kan stanse helsefarlig arbeid, for eksempel verktøybruk som gir begynnende HAVS-symptomer. Da settes det i gang en prosess, og arbeidsgiver må gjøre noe med vibrasjonsproblemene.

Men verneombudsrollen må styrkes, mener Wergeland.

– Verneombud har en nøkkelrolle. Men de må føle seg trygge og ha støtte. Der må fagbevegelsen bidra.

– Få krever erstatning

Wergeland er også sterkt kritisk til ordningene for yrkesskadeerstatning i Norge.

Totalt i Norge regner man med at rundt 200 personer får diagnosen HAVS hvert år.

Arbeidsmiljømyndighetene slår selv fast at vibrasjonsskader er underrapportert i Norge.

I Sverige er vibrasjonsskader den vanligste yrkessykdommen blant menn.

I forsikringsstatistikk Wergeland har hentet inn, var det bare 200 saker om yrkesskader i nervesystemet i hele perioden 2002–2022, medregnet skader uten sammenheng med vibrasjon.

– Tallet tyder på at få av de som burde gjort det, krever yrkesskadeerstatning, antakelig fordi de ikke kjenner rettighetene. Arbeidsgivers forsikring skal blant annet dekke framtidig inntektstap på grunn av nerveskaden.

Det gjør at mange av de yngre kan ha krav på store beløp, understreker Wergeland.

– Folk vet ikke at de er forsikret, eller hvilke rettigheter de har.

Verneombud og tillitsvalgte kan undersøke med arbeidsgiver på egen arbeidsplass, og gjøre rettighetene kjent, oppfordrer hun.

Arbeidsmanden har skrevet om Kjell Thorkildsen, som har fått HAVS. Han har fått gratis advokathjelp av LO-advokatene via Arbeidsmandsforbundet.

Wergeland mener mange trenger juridisk hjelp for å nå fram i systemet.

– Det er mye som tyder på at man må ha advokat for å komme noen vei. Fagforeningene bør formidle hjelp fra advokater som har spesialkunnskap om yrkesskadeerstatning. Det er et ekstremt underforbruk av yrkesskadeforsikringen som vi ser for HAVS.

– Store firmaer har bedre oversikt

Tove Rønning, hovedverneombud i Veidekke Anlegg, mener kunnskapen om vibrasjonsskader varierer sterkt blant verneombud.

– I store firmaer er det fokus på HAVS. I Veidekke har vi en intern og aktiv bedriftshelsetjeneste. Vi informerer om verneutstyr, rullering av folk og tidsbegrensninger for bruk av for eksempel håndholdte verktøy.

Hun peker på klare retningslinjer som forebygger vibrasjonsskader:

– Kan man ikke rullere på folk, skal man ikke bruke håndholdt vibrerende utstyr for lenge, før man har flere timer pause fra verktøyet. Man kan bruke en vibrasjonskalkulator, for ulike maskiner har ulike styrker, forklarer Rønning.

– Behov for mer kunnskap

I mindre firmaer er situasjonen en annen, tror Rønning.

– Der vil jeg tro det er mer uvitenhet, særlig der det ikke finnes en aktiv bedriftshelsetjeneste.

Rønning støtter Wergelands ønske om mer opplæring for verneombudene.

– Mer kunnskap om HAVS er viktig. Spørsmålet er hvordan kurs skal organiseres og finansieres.

Hun mener også at mange ansatte ikke er klar over rettighetene sine. Hun peker på at det er et lederansvar å informere ansatte om det.