ANE BØRRUD (tekst og bilde)

ane.borrud@lomedia.no

Sibelco startet i det små i Belgia i 1872. Nå er det verdensomspennende, og er delt inn i Nord-Amerika, Sør-Amerika, Asia, Australia og Europa. De nordiske landene Norge, Sverige, Finland, Danmark, Polen og Russland er under Sibelco North region

Her på berget er det fire produksjonssteder under Sibelco Nordic AS - og fire klubber. Norfloat Arbeiderforening i Lillesand i Aust-Agder, Stjernøy Nefalinarbeiderklubb på Stjernøy i Finnmark, Olivinsteinarbeidernes klubb på Åheim på Sunnmøre og Wolstadklubben Spone i Modum i Buskerud.

Porselen og sportssand

På Norfloat videreforedles kvartssand som importeres fra Sibelco I Belgia. Sanden blir finere enn det fineste mel, og bruks blant annet i glassfibertråder. På Stjernøy utvinnes Nefelinsyenitt, som blant annet brukes som råstoff i glass, keramikk, maling og porselen. På Åheim utvinnes Olivin, som blant annet brukes til slaggdanner i stålindustrien, sandblåsing, vannrensing og ildfaste produkt. Og i Modum tas det ut silikasand, også kalt natursand, som brukes i mørtelindustrien og som sportssand på blant annet golfbaner og på kunstgress.

– Hvis man tar bort alle gjenstander som er laget av mineraler eller malm her i rommet, da blir det ikke mye igjen. Samfunnet er helt avhengig av råstoffene bergindustrien produserer, slår Øystein Sedolf Pedersen fast.

Han er hovedtillitsvalgt på Stjernøy Nefelinarbeiderklubb, og talsperson for de ansatte i Norge i Sibelco Nordic.

Representantskap

En gang i året møtes to fra hver klubb til representantskapsmøte for klubbene i Sibelco Nordic.

– Det er gode og ordnede forhold her i bedriften. Vi er bedrifter som er blitt kjøpt opp av Sibelco etter hvert, og har tatt med oss ordnede forhold fra Franzefoss, Elkem og staten. Og så har vi i hvert fall 95 % organisering, det har mye å si, slår Pedersen fast.

I begynnelsen av juni møtte han på representantskapsmøte sammen med Stig-Are Holmen fra Stjernøy Nefelinarbeiderklubb, Arve Larsen og Trond Storemyr fra Norfloat Arbeiderforening, Audun Westerås og Ivar Skårbø fra Olivinsteinarbeidernes klubb samt Odd Inge Øen og Frank Skretteberg fra Woldstadklubben Spone.

I tre dager diskuteres forskjellige tema, som pensjon og forsikring, lokale forhandlinger, status på IA-avtalen og innspill fra de lokale klubbene tas opp.

– Dette er et forum for å arbeide. Når vi åtte samles her, så løser vi mye. Alle har en stemme, så de små klubbene har like stor innflytelse som de store, forteller Pedersen.

Små men sterke

På Norfloat er de seks ansatte, i Modum ca. 10 ansatte, på Stjernøy rundt 100, på Åheim er de ca. 120 ansatte.

– I hele Norge er vi 301 ansatte. I Europa har Sibelco rundt 4.000 ansatte, og 10.000 på verdensbasis. Det gjør at vi er små brikker i det store spillet. Likevel er Stjernøy og Åheim blant de 10 største i Europa, forklarer Pedersen.

Å være en liten del av et stort konsern har sine utfordringer.

– Det er en helt annen kultur i andre land. Den nordiske samarbeidsmodellen er unik. Det er helt naturlig for oss at sjefen kommer til oss eller at vi kan gå til sjefen. Vi er likeverdige parter. Det er naturlig å prate sammen, ta en kaffe. I andre land ser de sjefen kjøre forbi i en svart Mercedes, sier Pedersen.

Audun Westerås er enig.

– Det er ikke alltid man løser saker eller får den beste dialogen i møter, den uformelle praten kan være vel så viktig, sier han.

Pedersen viser til et eksempel.

– Hjemmesiden til bedriften var ikke noe særlig. Vi hadde sagt i to år at den burde oppdateres. Det er jo der de unge søker informasjon hvis de skal søke jobb hos oss. Men vi ble ikke hørt. Jeg viste den til styreformann i holdingselskapet på et møte og han var helt enige med oss, og han påla HR-sjefen å få oppdatert siden i løpet av tre måneder. Det er så deilig å påvirke og lykkes! smiler han.

– Det er ikke så mange rundt sjefene som forteller dem sannheten. Det gjør vi. Når vi forteller – da hører de på oss, supplerer Arve Larsen.

Utfordringer med å bli sentralisert inn mot Europa

– Vi opplever i dag en mer sentralisering og effektivisering mot Sibelco Europa. Dette har både oppsider og utfordringer, sier Pedersen.

Utfordringene er ifølge ham å kunne opprettholde samme påvirkningskraft som tidligere.

– Før var vi et mer økonomisk selvstendig selskap. I dag er vi redd for at de store avgjørelsene flyttes mer inn i Europa.

For å ha en bedre kontroll over norske arbeidstakere sine rettigheter er det etablert en egen stilling som har fått tittelen «country manager». Hans ansvar blir å følge opp ledelsen, kulturen og lovverket. Sibelco Nordic AS har norsk administrerende direktør, HR ledelse og alle i styret er norske.

– Det er bra. Vi kunne ha hatt russisk nordisk sjef, og adm.dir kunne vært dansk. Jeg tror det er bevisst med norske sjefer fra bedriftens side. Og vi ønsker at det skal fortsette sånn. Jeg er redd for at konfliktnivået vil kunne øke med utenlandske sjefer, sier Pedersen.

For samarbeidet med ledelsen er godt.

– Både vi og ledelsen har som mål at bedriften skal gå bra, selv om vi ikke alltid er enige om veien dit, smiler Westerås.

– Vi har et godt og bredt tillitsvalgtsapparat, og vi løser de aller fleste saker selv. Det er få saker som går til forbundet, sier Pedersen.

De tillitsvalgte forteller at det er mye som skal til før de tar fram arbeidsmiljøloven og hovedavtalen.

– Med bedriften vet at de er der, og at vi kan bruke dem. De gangene vi har gjort det har det gått helt fint. Bedriften bryter ikke regelverket, avslutter Pedersen.