JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Vekterne krever høyere lønn.

Vekterne krever høyere lønn.

Tri Nguyen Dinh

Lønnsoppgjøret i vaktbransjen:

Vekterne henger etter på lønn. Dette krever de foran årets lønnsforhandlinger

Tirsdag 25. august klokken 12:00 starter vekternes lønnsforhandlinger. Kravene er blant annet høyere lønn, bedre natt- og helgetillegg og forskuttering av sykepenger.



24.08.2020
12:40
24.08.2020 12:57

ane.borrud@lomedia.no

Norsk Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel har to dager på seg til å bli enige om en ny overenskomst for vaktbransjen. Fristen er onsdag klokken 24:00, det vil si natt til torsdag.

Null er tull

– Vi vet at verden ser annerledes ut nå enn i februar. Men det er viktig at koronasituasjonen ikke blir misbrukt. Vi skal ha et godt arbeidsliv med gode arbeidsforhold på andre siden av koronaen, slår forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen, fast.

Et nulloppgjør er uaktuelt, sier Terje Mikkelsen, forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund.

Et nulloppgjør er uaktuelt, sier Terje Mikkelsen, forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund.

Eirik Dahl Viggen

Vekterne krever blant annet:

• å styrke medlemmenes kjøpekraft,
• å øke natt-tillegget utover 26 kroner i timen,
• å øke helgetillegget utover 46 kroner i timen, og
• at vekterne skal få sykepenger forskuttert fra arbeidsgiver.

Overhenget (se faktaramme) for vekterne fra i fjor er på 0,8 prosent, og de siste tallene for prisstigningen viser en prisvekst på 1,4 prosent. Det vil si at uten en lønnsøkning på minst 0,6 prosent, vil prisene stige mer enn inntekten øker, og kjøpekraften reduseres.

NHOs representantskap har på sin side lagt følgende føringer for lønnsforhandlingene:

• Det kan ikke gis sentrale tillegg eller høyere minstelønnssatser.

• Andre endringer som øker kostnadene, som eksempelvis skiftordninger, overtidsbetaling, reisetid, forskuttering av sykepenger mv., må utstå.

• Norsk arbeidsliv må i år vise samfunnsansvar og bidra til å få norsk økonomi ut av krisen pandemien har skapt. Dette gjelder også de lokale oppgjørene. For å sikre konkurranseevnen og trygge arbeidsplassene bør de lokale parter derfor avstå fra lokale lønnstillegg.

Et nulloppgjør vil gi nedgang i kjøpekraften. Det vil ikke Arbeidsmandsforbundet godta.

– Bare det at NHO gjør et sånt vedtak, viser at de mangler respekt for lønnsdannelsen. Dersom NHO Service og Handel står på NHO sine krav, møter de til forhandlinger uten reell forhandlingsvilje. Da er det ikke noe vits å sitte ved forhandlingsbordet, slår Mikkelsen fast.

Les også: Sjefen for Norsk Industri har sagt «null» i fem lønnsoppgjør på rad. Nå gjør han det igjen

Sakker akterut

Å få heva lønna til vekterne har vært et krav i mange år. Etter vekterstreiken i 2010 ble partene enige om å ha særskilte forhandling innen januar i 2011, 2012 og 2013, og at lønnsutviklingen i bransjen skulle heves som et ledd i arbeidet med å heve bransjens status og gjøre den i stand til å konkurrere om arbeidskraft.

– Etter streiken i 2010 gikk lønna til vekterne opp fra om lag 83 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, til 90 prosent. Nå er vi på vei ned igjen, og ligger på rundt 88 prosent, forteller Terje Mikkelsen.

Frontfaget fikk 50 øre mer i timen

Årets lønnsoppgjør i industrien endte med et generelt lønnstillegg til alle på 50 øre timen, om lag 1.000 kroner året. Lavtlønte i tekstilindustrien får også et særskilt tillegg på 1,50 kroner. Tilleggene gjelder fra 1. april. Minstelønnssatsene øker mellom 7,50 og 8,50 kroner.

– Fellesforbundet har anbefalt denne løsningen, og Norsk Industri aksepterer den. Rammen er på 1,7 prosent, sier Fellesforbundet-leder Jørn Eggum til FriFagbevegelse.

Også forskuttering av sykelønn fra bedrift til ansatte har vært en viktig sak for Fellesforbundet. I dag er det mange bedrifter som forskjellsbehandler funksjonærer og arbeidere, og forskuddsutbetaler sykepengene til funksjonærer mens arbeiderne må gå veien om Nav.

– Kravet om at bedrifter skal forskuttere sykepenger ble ikke oppnådd. Men vi har fått på plass at det skal bli slutt på forskjellsbehandling av arbeidere og funksjonærer, sier Eggum.

Norsk Industris Stein Lier-Hansen tror det kommer til å bli mye strid om forskuttering av sykepenger blant arbeidsgiverne.

– Fellesforbundet fremmet forslag om at alle bedrifter skulle forskuttere sykepenger. Det ble det ikke noe av. I stedet ble det at alle i samme bedrift skal behandles likt. Det er to problemer knyttet til det. Det ene er at dette vil skape et stort byråkrati. Det andre er at det vil tære på bedriftenes likviditet, sier Lier Hansen.

Les også: Slik ble resultatet i frontfaget: 50 øre til alle, mer til lavtlønte

Forventninger etter frontfaget

– Frontfaget legger føringer for alle andre lønnsoppgjør. Ramma er nå beregnet til å være 1,7 prosent. Hva kan vekterne forvente seg i lys av frontfaget?

– Vekternes overheng er på 0,8 prosent, det vil si at vi har 0,9 å gå på opp til 1,7 prosent, sier forbundssekretær Mikkelsen.

Han synes det er gledelig at Fellesforbundet klarte å bevege Norsk Industri vekk fra nullvisjonen.

– Vekterne har ikke lokale forhandlinger, og forventer litt utover det som frontfaget har kommet til, så vi ikke blir hengende etter, slår han fast.

– Det at lavtlønte i tekstilindustrien får et ekstra tillegg, vil det legge noen føringer for dere?

– Vi er også et lavløntyrke, og dette gir signaler om at lavtlønte skal gis noe ytterligere under årets lønnsoppgjør.

Selv om Fellesforbundet ikke kom i havn med kravet om at alle skal få forskuttering av sykepenger fra bedriften, vil Arbeidsmandsforbundet fortsatt kreve dette for vekterne.

– Etter det jeg kjenner til, er det også sånn i vaktbransjen at de høyere stillingene får forskuttert sykepenger, men ikke vekterne. Vi ønsker forskuttering for alle. Det handler om at alle skal ha en fast inntekt hver måned, uten å være avhengig av at det er rask saksbehandling hos Nav. Du skal få den samme lønna fra bedriften uansett om du er frisk eller syk.

Les også: Hotellkokk Daniel ødela kneet, men får ikke sykepenger – verken fra Nav eller jobben

I front for de lavtlønte

Det finnes to typer overenskomster. Normallønnsoverenskomster og minstelønnsoverenskomster. På minstelønnsoverenskomster er det lokale forhandlinger på hver arbeidsplass i tillegg til de sentrale forhandlingene. Det er det ikke på normallønnsoverenskomstene. Her er det faktiske lønnssatsen som står oppført i tariffavtalen som utbetales.

I Norge har vi en frontfagsmodell, der industrien forhandler først. Industrioverenskomsten er en minstelønnsoverenskomst. Nytt av i år er at vekterne er først ute av normallønnsoverenskomstene, det vil si alle dem som jobber i bransjer der det ikke er lokale forhandlinger, der brorparten tilhører serviceyrkene.

Dermed vil resultatet fra vekternes forhandlinger kunne legge føringer for resten av serviceyrkene, som et slags frontfag for service.

– Tidligere var det hotell- og restaurant som var først ute, men nå har de fått lokal forhandlingsrett, forklarer Mikkelen.

Han tror LO spurte vekterne om å være først fordi vekterne med sine 4.2000 medlemmer er et av de største overenskomstområdene mellom LO og NHO i servicesektoren.

– Kjenner dere på krav og forventninger fra andre serviceyrkene?

– Ikke så veldig. Men medlemmene våre har store forventninger til at vi skal få til gode resultater når det gjelder lønn og økt kjøpekraft. Vi gjør den jobben vi skal gjøre uansett, nemlig å få til et så bra resultat som mulig for våre medlemmer, sier forbundssekretær Mikkelsen.

Streik er mulig

Dersom partene ikke blir enige ved forhandlingsbordet 25. og 26. august, blir det brudd. Da skal Riksmekleren straks varsles, og partene skal møtes hos Riksmekleren for å prøve å finne en løsning. Blir de ikke enige her heller, kan det blir streik.

Mikkelsen mener det er fullt mulig å streike selv om samfunnet er midt i en korona-krise.

– Streik er det eneste lovlige middelet vi har i en forhandling hvis vi ikke blir enige. Men vi må selvfølgelig ha koronaen i bakhodet ved eventuelt streikeuttak, sier han.

Og fortsetter:

– Hvis vekterne er såpass viktige at de ikke kan streike uten å bli tatt ut i tvungen lønnsnemnd, så viser det hvor viktig jobb vekterne gjør, og det bør bli kompensert.

– Er det fare for streik?

– Det er det alltid. Hvis NHO Service og Handel møter med bundet mandat og ikke vil gi noen ting, da er det er mulighet for streik, avslutter Mikkelsen.

Ramme:

I et tariffoppgjør blir man enige om en økonomisk ramme for oppgjøret, det vil si den kostnadsrammen man skal holde seg innenfor ved oppgjøret.

Den økonomiske rammen innbefatter lønnstillegg, andre økonomiske tillegg som for eksempel økt ulempetillegg, og den beregnede verdien av andre goder som for eksempel lengre ferie eller kortere arbeidstid.

Den økonomiske rammen er et forhandlingsspørsmål, men baserer seg på flere komponenter, som for eksempel at regjeringen ofte legger sterke føringer for rammene for tariffoppgjørene i statsbudsjettet.

Norges Bank vedtar styringsrenten og legger dermed føringer for norsk økonomi.

I tillegg ligger tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) for oppgjørene til grunn for beregning av den økonomiske rammen. Også lønnsoverheng og beregninger for lønnsglidning beregnes inn i den økonomiske rammen.

Overheng:

Prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året.

Overhenget er et element som regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret.

Størrelsen på overhenget kan variere mellom områder og sektorer og variere fra år til år innen de ulike områdene/sektorene.

Det statistiske grunnlaget for beregningene varierer også mellom næringsområder og overenskomster. Størrelsen på overhenget vil derfor ofte være et tolkningsspørsmål.

Glidning

Glidning kalles også lønnsglidning. Dette er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid).

Lønnsglidningen kan blant annet omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplassene, personlige tillegg, ansiennitetstillegg, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid mv.

Lønnsglidning beregnes i forbindelse med forhandlinger om den økonomiske rammen ved tariffoppgjør.

Kilde: FriFagbevegelse

24.08.2020
12:40
24.08.2020 12:57

Ramme:

I et tariffoppgjør blir man enige om en økonomisk ramme for oppgjøret, det vil si den kostnadsrammen man skal holde seg innenfor ved oppgjøret.

Den økonomiske rammen innbefatter lønnstillegg, andre økonomiske tillegg som for eksempel økt ulempetillegg, og den beregnede verdien av andre goder som for eksempel lengre ferie eller kortere arbeidstid.

Den økonomiske rammen er et forhandlingsspørsmål, men baserer seg på flere komponenter, som for eksempel at regjeringen ofte legger sterke føringer for rammene for tariffoppgjørene i statsbudsjettet.

Norges Bank vedtar styringsrenten og legger dermed føringer for norsk økonomi.

I tillegg ligger tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) for oppgjørene til grunn for beregning av den økonomiske rammen. Også lønnsoverheng og beregninger for lønnsglidning beregnes inn i den økonomiske rammen.

Overheng:

Prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året.

Overhenget er et element som regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret.

Størrelsen på overhenget kan variere mellom områder og sektorer og variere fra år til år innen de ulike områdene/sektorene.

Det statistiske grunnlaget for beregningene varierer også mellom næringsområder og overenskomster. Størrelsen på overhenget vil derfor ofte være et tolkningsspørsmål.

Glidning

Glidning kalles også lønnsglidning. Dette er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid).

Lønnsglidningen kan blant annet omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplassene, personlige tillegg, ansiennitetstillegg, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid mv.

Lønnsglidning beregnes i forbindelse med forhandlinger om den økonomiske rammen ved tariffoppgjør.

Kilde: FriFagbevegelse




Mest lest

LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.

LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.

Tormod Ytrehus

Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om

Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.

Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.

Jonas Fagereng Jacobsen

Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere

Martin Guttormsen Slørdal

Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte

Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.

Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.

Håvard Sæbø

Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til

– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.

– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.

Håvard Sæbø

AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning

Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.

Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.

Erlend Angelo

Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre

– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.

– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.

Tomm Pentz Pedersen

«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg

Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.

Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.

Privat

Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat

Erlend Angelo

Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten

Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.

Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.

Tom Vestreng, Dagsavisen

Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem

Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)

Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)

Alf Ragnar Olsen

Sjåførene i Posten frykter dårligere betingelser og lavere lønn

Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.

Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.

Hanna Skotheim

Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet

Jan-Erik Østlie

Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever

GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!

GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!

Erlend Angelo

Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft

Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.

Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.

Roy Ervin Solstad

Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving

Jøran Grønstad

Erling Braut Haaland er første fotballspiller på lista over Norges rikeste

Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka  «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.

Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.

Jonas Fagereng Jacobsen

Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?

Det tok lang tid før Hilde Abigael Bergersen aksepterte at hun var døv, men selvtilliten blir stadig bedre. Arbeidsplassen hennes får mye av fortjenesten for det.

Det tok lang tid før Hilde Abigael Bergersen aksepterte at hun var døv, men selvtilliten blir stadig bedre. Arbeidsplassen hennes får mye av fortjenesten for det.

Hanna Skotheim

Da døve Hilde ble ansatt, var flere skeptiske

FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.

FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.

Kolbjørn Rushfeldt

Fengselsbur fra Vadsø fengsel fanget 40.000 pukkellaks

Kronikk

Det som virkelig kjennetegner en god tillitsvalgt, er evnen til å gjøre andre gode, skriver Ole Roger Berg.

Det som virkelig kjennetegner en god tillitsvalgt, er evnen til å gjøre andre gode, skriver Ole Roger Berg.

Leif Martin Kirknes

Etter å ha vært tillitsvalgt i 35 år har jeg gjort meg noen tanker


Flere saker