Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

Norsk Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel har to dager på seg til å bli enige om en ny overenskomst for vaktbransjen. Fristen er onsdag klokken 24:00, det vil si natt til torsdag.

Null er tull

– Vi vet at verden ser annerledes ut nå enn i februar. Men det er viktig at koronasituasjonen ikke blir misbrukt. Vi skal ha et godt arbeidsliv med gode arbeidsforhold på andre siden av koronaen, slår forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen, fast.

Et nulloppgjør er uaktuelt, sier Terje Mikkelsen, forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund.

Eirik Dahl Viggen

Vekterne krever blant annet:

• å styrke medlemmenes kjøpekraft,
• å øke natt-tillegget utover 26 kroner i timen,
• å øke helgetillegget utover 46 kroner i timen, og
• at vekterne skal få sykepenger forskuttert fra arbeidsgiver.

Overhenget (se faktaramme) for vekterne fra i fjor er på 0,8 prosent, og de siste tallene for prisstigningen viser en prisvekst på 1,4 prosent. Det vil si at uten en lønnsøkning på minst 0,6 prosent, vil prisene stige mer enn inntekten øker, og kjøpekraften reduseres.

NHOs representantskap har på sin side lagt følgende føringer for lønnsforhandlingene:

• Det kan ikke gis sentrale tillegg eller høyere minstelønnssatser.

• Andre endringer som øker kostnadene, som eksempelvis skiftordninger, overtidsbetaling, reisetid, forskuttering av sykepenger mv., må utstå.

• Norsk arbeidsliv må i år vise samfunnsansvar og bidra til å få norsk økonomi ut av krisen pandemien har skapt. Dette gjelder også de lokale oppgjørene. For å sikre konkurranseevnen og trygge arbeidsplassene bør de lokale parter derfor avstå fra lokale lønnstillegg.

Et nulloppgjør vil gi nedgang i kjøpekraften. Det vil ikke Arbeidsmandsforbundet godta.

– Bare det at NHO gjør et sånt vedtak, viser at de mangler respekt for lønnsdannelsen. Dersom NHO Service og Handel står på NHO sine krav, møter de til forhandlinger uten reell forhandlingsvilje. Da er det ikke noe vits å sitte ved forhandlingsbordet, slår Mikkelsen fast.

Les også: Sjefen for Norsk Industri har sagt «null» i fem lønnsoppgjør på rad. Nå gjør han det igjen

Sakker akterut

Å få heva lønna til vekterne har vært et krav i mange år. Etter vekterstreiken i 2010 ble partene enige om å ha særskilte forhandling innen januar i 2011, 2012 og 2013, og at lønnsutviklingen i bransjen skulle heves som et ledd i arbeidet med å heve bransjens status og gjøre den i stand til å konkurrere om arbeidskraft.

– Etter streiken i 2010 gikk lønna til vekterne opp fra om lag 83 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, til 90 prosent. Nå er vi på vei ned igjen, og ligger på rundt 88 prosent, forteller Terje Mikkelsen.

Frontfaget fikk 50 øre mer i timen

Årets lønnsoppgjør i industrien endte med et generelt lønnstillegg til alle på 50 øre timen, om lag 1.000 kroner året. Lavtlønte i tekstilindustrien får også et særskilt tillegg på 1,50 kroner. Tilleggene gjelder fra 1. april. Minstelønnssatsene øker mellom 7,50 og 8,50 kroner.

– Fellesforbundet har anbefalt denne løsningen, og Norsk Industri aksepterer den. Rammen er på 1,7 prosent, sier Fellesforbundet-leder Jørn Eggum til FriFagbevegelse.

Også forskuttering av sykelønn fra bedrift til ansatte har vært en viktig sak for Fellesforbundet. I dag er det mange bedrifter som forskjellsbehandler funksjonærer og arbeidere, og forskuddsutbetaler sykepengene til funksjonærer mens arbeiderne må gå veien om Nav.

– Kravet om at bedrifter skal forskuttere sykepenger ble ikke oppnådd. Men vi har fått på plass at det skal bli slutt på forskjellsbehandling av arbeidere og funksjonærer, sier Eggum.

Norsk Industris Stein Lier-Hansen tror det kommer til å bli mye strid om forskuttering av sykepenger blant arbeidsgiverne.

– Fellesforbundet fremmet forslag om at alle bedrifter skulle forskuttere sykepenger. Det ble det ikke noe av. I stedet ble det at alle i samme bedrift skal behandles likt. Det er to problemer knyttet til det. Det ene er at dette vil skape et stort byråkrati. Det andre er at det vil tære på bedriftenes likviditet, sier Lier Hansen.

Les også: Slik ble resultatet i frontfaget: 50 øre til alle, mer til lavtlønte

Forventninger etter frontfaget

– Frontfaget legger føringer for alle andre lønnsoppgjør. Ramma er nå beregnet til å være 1,7 prosent. Hva kan vekterne forvente seg i lys av frontfaget?

– Vekternes overheng er på 0,8 prosent, det vil si at vi har 0,9 å gå på opp til 1,7 prosent, sier forbundssekretær Mikkelsen.

Han synes det er gledelig at Fellesforbundet klarte å bevege Norsk Industri vekk fra nullvisjonen.

– Vekterne har ikke lokale forhandlinger, og forventer litt utover det som frontfaget har kommet til, så vi ikke blir hengende etter, slår han fast.

– Det at lavtlønte i tekstilindustrien får et ekstra tillegg, vil det legge noen føringer for dere?

– Vi er også et lavløntyrke, og dette gir signaler om at lavtlønte skal gis noe ytterligere under årets lønnsoppgjør.

Selv om Fellesforbundet ikke kom i havn med kravet om at alle skal få forskuttering av sykepenger fra bedriften, vil Arbeidsmandsforbundet fortsatt kreve dette for vekterne.

– Etter det jeg kjenner til, er det også sånn i vaktbransjen at de høyere stillingene får forskuttert sykepenger, men ikke vekterne. Vi ønsker forskuttering for alle. Det handler om at alle skal ha en fast inntekt hver måned, uten å være avhengig av at det er rask saksbehandling hos Nav. Du skal få den samme lønna fra bedriften uansett om du er frisk eller syk.

Les også: Hotellkokk Daniel ødela kneet, men får ikke sykepenger – verken fra Nav eller jobben

I front for de lavtlønte

Det finnes to typer overenskomster. Normallønnsoverenskomster og minstelønnsoverenskomster. På minstelønnsoverenskomster er det lokale forhandlinger på hver arbeidsplass i tillegg til de sentrale forhandlingene. Det er det ikke på normallønnsoverenskomstene. Her er det faktiske lønnssatsen som står oppført i tariffavtalen som utbetales.

I Norge har vi en frontfagsmodell, der industrien forhandler først. Industrioverenskomsten er en minstelønnsoverenskomst. Nytt av i år er at vekterne er først ute av normallønnsoverenskomstene, det vil si alle dem som jobber i bransjer der det ikke er lokale forhandlinger, der brorparten tilhører serviceyrkene.

Dermed vil resultatet fra vekternes forhandlinger kunne legge føringer for resten av serviceyrkene, som et slags frontfag for service.

– Tidligere var det hotell- og restaurant som var først ute, men nå har de fått lokal forhandlingsrett, forklarer Mikkelen.

Han tror LO spurte vekterne om å være først fordi vekterne med sine 4.2000 medlemmer er et av de største overenskomstområdene mellom LO og NHO i servicesektoren.

– Kjenner dere på krav og forventninger fra andre serviceyrkene?

– Ikke så veldig. Men medlemmene våre har store forventninger til at vi skal få til gode resultater når det gjelder lønn og økt kjøpekraft. Vi gjør den jobben vi skal gjøre uansett, nemlig å få til et så bra resultat som mulig for våre medlemmer, sier forbundssekretær Mikkelsen.

Streik er mulig

Dersom partene ikke blir enige ved forhandlingsbordet 25. og 26. august, blir det brudd. Da skal Riksmekleren straks varsles, og partene skal møtes hos Riksmekleren for å prøve å finne en løsning. Blir de ikke enige her heller, kan det blir streik.

Mikkelsen mener det er fullt mulig å streike selv om samfunnet er midt i en korona-krise.

– Streik er det eneste lovlige middelet vi har i en forhandling hvis vi ikke blir enige. Men vi må selvfølgelig ha koronaen i bakhodet ved eventuelt streikeuttak, sier han.

Og fortsetter:

– Hvis vekterne er såpass viktige at de ikke kan streike uten å bli tatt ut i tvungen lønnsnemnd, så viser det hvor viktig jobb vekterne gjør, og det bør bli kompensert.

– Er det fare for streik?

– Det er det alltid. Hvis NHO Service og Handel møter med bundet mandat og ikke vil gi noen ting, da er det er mulighet for streik, avslutter Mikkelsen.