Vegard Holm, Transportarbeideren

vegard.holm@lomedia.no

Alle gangene har han vært sjukemeldt, - fra tre dager til en uke. Siste gang han skadet seg var i Horten i september 2010. Det var nylagt asfalt i veien. Og en helt ny hump var anlagt, også den var umerket. Altså ingen varsel om fartshumpen som kom.

– Jeg kjørte i 30 kilometer i timen, setet smalt i bånn, og jeg fikk følelsen av at ryggraden kom ut av hue på meg, forteller Gravdal. Han er fortsatt plaget av skaden.

Les også: Kjemper mot fartshumper

Holder ikke

Gravdal kjører for Unibuss i Tønsberg. Transportarbeideren blir med ham på Rute 100 som går fra rutebilterminalen i Tønsberg til Vestskogen-Teie. En av rutene med mange fartshumper.

– En kollega fikk en bot for å kjøre i 30 kilometer i timen, ei dame knakk hofta etter kjøring over en fartshump. Et uhell, og så blir vi bøtelagt. Det holder ikke, sier han.

Det er mange fartshumper på rute 100. Gravdal er litt usikker på antallet, det er noe omkjøring. Men han anslår det er mellom 70 og 80 humper på denne ruta som tar 35-40 minutter. I snitt om lag to humper i minuttet.

Mange utfordringer

Humpene passeres forsiktig, med en fart på mellom 10 og 20 kilometer i timen. Avhengig om humpen er merket eller umerket, bratt eller slakk, ny eller gammel, hullete eller ikke. Alle fartshumpene er forskjellige. Veiene gjennom boligstrøket er smale eller breiere, med eller uten gående og lekende barn, parkerte biler eller møtende biler.

Det er mange utfordringer for en bussjåfør på en slik rute som dette. Årvåkenhet er helt nødvendig, man kan ikke miste fokus et øyeblikk. Da kan uhellet være ute.

– Ved skoler og barnehager og andre steder der det ferdes barn, er det viktig at farten dempes. Her kan jeg se poenget med humper og liknende tiltak, sier Gravdal.

Arbeidstilsynet kan gjøre lite

Seniorrådgiver Håkon Willerud i Arbeidstilsynet indre øst sier de ikke har mulighet til pålegg i saker med fartshumper.

Her er det Vegvesenet som er suverene, sier han.

– Vi har fått noen henvendelser de siste årene. Det er slik at arbeidsgiver har ansvar for sine ansatte, men her ligger jo problemet utenfor det som arbeidsgiver kan få endret, sier Willerud til Tønsberg Blad.

Fotoboks et alternativ

Håkon Willerud anbefaler et samarbeid mellom Statens vegvesen, næringen og gjerne også Arbeidstilsynet for å få til gode løsninger.

– Kjører man en rute med mange humper blir det mange passeringer i løpet av et år. Det kan gå ut over ergonomi og helse. Selv med god demping i setene kommer jo slagene likevel, sier han.

– Etter at en vei har fått fartsdumper må rutene holdes likevel, og selv om det skal være standardprofiler på humpene er noen av dem veldig skarpe. Personlig mener jeg vel at en fotoboks kan være et alternativ mange steder, sier Håkon Willerud til Tønsberg Blad.