JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Truer med konkurs etter mulkt fra Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet har i fem år forsøkt å stoppe sosial dumping fra NST Baltija. Nå kan selskapet slå seg konkurs før arbeiderne får pengene sine.



27.09.2013
15:27
16.12.2013 23:59

frode.ronning@lomedia.no

Arbeidstilsynet har aldri før brukt så lang tid på å stoppe et selskap som har drevet med sosial dumping i Norge. For mer enn fem år siden traff inspektører fra tilsynet litauiske bygningsarbeidere som jobbet for 2.800 kroner måneden for NST Baltija. Siden har selskapet fortsatt å betale langt under norsk lønn, og blitt stoppet flere ganger av tilsynet.

6. september fikk selskapet en siste, absolutte frist for å betale arbeiderne norsk lønn. Selskapet har ikke svart på dette, og får dermed en mulkt på 500.000 kroner.

Advarsel

Nå er det uklart om arbeiderne noen gang kommer til å få pengene sine. Før tilsynet ga mulkten på 500.000 kroner, advarte selskapet om at det ikke hadde penger til å betale en slik sum:

En mulkt på denne størrelsen vil medføre at «selskapet må begjære oppbud[...]», skriver daglig leder Dalia Mickuniene i UAB NST Baltija i et brev til Arbeidstilsynet sendt 21. august.

Mickuniene var ikke tilgjengelig for kommentar i dag.

Administrerende direktør Jan Thorstensen i NST Gruppen var ordknapp da FriFagbevegelse ringte ham i går:

– Vil dere betale bota på 500.000 kroner?

– Jeg har ingen kommentar overhode, det er vi ferdig med for lenge siden, sa Thorstensen før han la på.

NST sa tirsdag i en kommentar til NRK at det Litauiske selskapet NST Baltija arbeider for å etterkomme Arbeidstilsynet og at de har ingen ytterligere kommentar i saken.

Ba om lengre frist

Det var hektisk korrespondanse mellom Arbeidstilsynet og NST Baltija i august. Arbeidstilsynet krevde nemlig at selskapet måtte dokumentere at alle ansatte på tre prosjekter hadde fått norsk lønn, og at selskapet måtte «etterbetale» dette. Hvis selskapet ikke kunne dokumentere utbetalt lønn, ville tilsynet gi en mulkt på 500.000 kroner.

NST Baltija skrev at de ville rette seg etter Arbeidstilsynet og etterbetale norsk lønn til arbeiderne, men at selskapet trengte mer tid, og ønsket en frist til 31. oktober. NST påsto at de hadde minimal aktivitet i Norge for tida og at selskapet derfor ikke hadde økonomi til å betale en mulkt på 500.000 kroner.

Langvarig sak

Det har nå gått tre uker siden NST Baltija skulle ha sendt inn arbeidskontrakter og lønnsslipper som viser at de har betalt norsk lønn til ansatte som jobbet på tre oppdrag i Norge i 2008 og 2011.

Arbeidstilsynet har ennå ikke mottatt noe dokumentasjon.

– NST Baltija skal sende oss kopi av arbeidsavtaler og lønnsslipper. Det har vi ikke fått, sier Gry Singsaas, avdelingsdirektør for avdeling lov og regelverk i direktoratet for Arbeidstilsynet.

Nå overlates ansvaret innkrevinga til Statens Innkrevingssentral.

Det har snart gått fem og et halvt år siden tilsynet første gang stoppet selskapet. Ennå har ikke selskapet betalt det de skylder.

– Hvordan er det mulig å vente fem år fra dere finner noe første gang til dere fatter et endelig vedtak?

– Det ble en spesiell sak, fordi dette var begrunnet i forskrift om allmenngjøring. Selskapet var uenig i visse deler av vedtaket, og de begrunnet dette i EØS-retten, sier Singsaas.

Det ble i 2010 enighet mellom Arbeidstilsynet og selskapet om å vente til Lagmannsretten behandlet den såkalte verftssaken. Den ble avklart i mai 2012, til fordel for staten og i praksis også for Arbeidstilsynet.

I juli 2012 rettet Arbeidstilsynet igjen krav til NST om å oppfylle vedtak om allmenngjøring.

– Er dette den mest kompliserte saken dere har jobbet med?

– Nei, den er ikke så komplisert, svarer Singsaas.

– Er dette den mest langvarige saken dere har jobbet med?

– Jeg antar helt klart at dette er den mest langvarige saken vi har jobbet med, svarer Singsaas.

Hun er overbevist om at tilsynet vil kunne jobbe raskere med tilsvarende saker framover, etter at retten i flere instanser har slått fast en del prinsipper om allmenngjøring av tariffavtaler.

Vil følge opp

Arbeidstilsynet på Vestlandet har oppgaven med å purre på UAB NST Baltija.

Juridisk rådgiver i Arbeidstilsynet Vestlandet, Kjersti Marie Gjerd, forteller at de vil følge opp selskapet, men veit ikke helt når eller hvordan.

– Vi har ikke fattet noen beslutning om hvordan vi skal gå fram for at de skal oppfylle vedtaket, sier hun.

Gjerd understreker at Arbeidstilsynet følger saken fortløpende.

– Hvordan purrer dere på en slik sak?

– Det er et godt spørsmål. Vanligvis fatter vi vedtak om løpende tvangsmulkt, men i denne ble det vedtak om en engangs tvangsmulkt, sier Gjerd.

Det betyr at NST Baltija på kort sikt ikke har noe å tape på å fortsette å trenere saken.

Gjerd sier at de har andre tvangsmidler som er mulig å bruke.

– Vi har adgang til å stanse virksomheter til pålegget er oppfylt. Vi kan eventuelt anmelde til politiet, sier hun.

Gjerd sier at Arbeidstilsynet ikke har vært i kontakt med NST etter at vedtaket om tvangsmulkt ble fattet.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
27.09.2013
15:27
16.12.2013 23:59



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Stein Inge Stølen

Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

Nadia Frantsen

Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet

– Det er lønna man skal leve av, men det er viktigere at jeg trives på jobb, sier vernepleieren.

– Det er lønna man skal leve av, men det er viktigere at jeg trives på jobb, sier vernepleieren.

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne Grete kjører 15 minutter – tjener 30.000 kroner mer

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder