Randi Bergan

randi@lomedia.no

Håvard Sæbø, Magasinet for fagorganiserte

has@lomedia.no

Vi er kommet til Helgeland og Nord-Norges eldste hotell, som ligger fint til nær munningen av lakseelva Vefsna. En idyllisk hotellhage går helt ned til vannet. Midt imot, kneiser Øyfjellet med sine 818 meter.

Her står vi også ved starten av den maleriske Sjøgata, Nord-Norges lengste sammenhengende trehusbebyggelse som ble vernet på 70-tallet. Husene står som på slutten av 1800-tallet.

Inne i hotellet vandrer du gjennom den ene tidsepoken etter den andre. Fra tømmerstuen med gruepeis, til klassiske stuer med tidsriktig tapet, til et funkis-murbygg fra 1965, samme år som Elkem åpnet smelteverket.

Videre har du annekset, som har vært krambod, du har doktorgården i dragestil, buret som var matforråd og nå er museum.

– Ja, det er en reise i tid. Vi syns det er viktig å holde på atmosfæren og den gamle stilen, sier Bodil Fagerli, daglig leder og ansatt siden 1974.

– Dette er en oase. Gjestene koser seg, og gir gode tilbakemeldinger. Jeg kan bare stå bak resepsjonsdisken og ta imot og smile, sier tillitsvalgt Aina Pedersen. Hun har 27 års fartstid på hotellet, og har vært tillitsvalgt i 15 år.

Og her er ting på stell. Kun lokalt ansatte, og største fellesforbundsklubb i Mosjøen. Det går med drøyt 40 årsverk pluss ekstrahjelp i helger og ferier for å holde hjulene i gang i det 93 rom store hotellet. Og over 30 av de ansatte er med i Fellesforbundet.

Som tillitsvalgt, har Aina en grei dialog med daglig leder. Bransjen har ikke alltid vært drevet like redelig, men her er det i orden, er de enig om. Aina har fått med seg noen kurs for tillitsvalgte. Det er Bodil Fagerli fornøyd med. Hun syns det er greit at tillitsvalgte kan mye. Det blir ryddigere slik, sier hun.

– Etter at vi kom med i Fellesforbundet, er ting blitt lettere. Vi er blitt større og sterkere. Og mannfolka står på, sier Aina.

Formødrene

Historien om Fru Haugans er historien om fire generasjoner driftige damer. Grunnsteinen ble lagt i 1794, da en jekteskipper fikk danskekongens brev på at han kunne bygge krambod og gjestgiveri. Dette ble senere til Schrøders Hotel, som gikk konkurs i 1882.

Et par år etter kom Fru Haugan på banen. Ellen fra Ålesund leide hotellet usett og flyttet til Mosjøen med tre småjenter. Bygget fra 1866 var i dårlig forfatning, med jordgulv og åpen grue på kjøkkenet. Men Ellen fikk sving på sakene, og kjøpte hotellet noen år senere.

Ellens yngste datter Eli overtok i 1914. I hennes tid ble hotellet utvidet med 40 nye rom.

Eli var ugift og det ble hennes niese, som også het Eli, som overtok i 1962.

– Hun var enerådende. Jeg turde aldri kalle henne annet enn frøken Jürgensen. Hun hadde sin egen leilighet i hotellet, og de ansatte ble hennes nærmeste familie, forteller Aina.

Elis niese Bjørg arvet hotellet i 1991, og satte i gang omfattende prosjekter: konferansesal, ny restaurant, bar, ny resepsjon der det tidligere hadde vært kafé, og ny toppetasje. Gjesterom ble restaurert og utstyrt med dusj og toalett, samtidig som hun tok vare på den gamle stilen.

– Mosjøen har alltid vært en «kaféby». Det var stort å få byens første bar. Jeg husker det var helt svart av folk på åpningsdagen i 1994, forteller Bodil Fagerli. Det er først i år at byens ølmonopol er avviklet.

Men Bjørg ble syk, og i 1999 fikk Bodil det daglige ansvaret, med sin lange ansiennitet.

De tidligere hotellvertinnene pryder veggene i Elistuen. Damerekka er likevel ikke ubrutt. Dagens eier, enkemannen etter Bjørg, har så mye hjerte for hotellet at han også har fått sitt portrett. Dog ikke i samme rom som damene.

Tar vare på historien

Hotellet er et levende hus, fullt av minner, gamle møbler, bilder, prydgjenstander. Etter at den siste Eli gikk bort, ble gammelt inventar lett fram fra kott og mørkeloft. En del av det, spesielt kjøkkentøy og husgeråd, er samlet i det gamle stabburet fra 1800. Dette er et av landets få hotellmuseer, og innredet av antikvitetsekspert Ellen Ørnes.

Arbeidet med å sette i stand rom og bygninger og registrere gjenstandene har gitt enda et resultat, nemlig en vandreguide, der en kan lese seg gjennom historien mens en går omkring.

– Ja, det er jammen mye å ha omsorg for, sier Bodil. Vi sitter i peisestuen, og jeg ser på alt det skal tørkes støv av bare her.

– Vi er så umoderne at vi vasker rundt. Så kommer du i januar, lukter det grønnsåpe. Renhold er en veldig viktig del av vedlikeholdet. Jeg vet ikke hva vi skulle gjort uten stødige jenter som ser det som må gjøres, sier hun.

Den tidligere leiligheten til Eli er gjort om til suite.

– Ja, denne er vi virkelig stolte av. «Han steike» var første kommentar da en gjest stakk hodet inn. Helgelendinger vet du, smiler den daglige lederen, som personlig har malt opp koffertkrakken. I doktorgården, som ble innlemmet i hotellet i 1995, har hun og vaktmesteren malt alle møblene!

Nå ser hotellet framover. Det er ikke møterom til helt store konferanser. Mosjøen håper å få litt av oljekaka til Sandnessjøen. Neste år kommer ny og bedre vei dit.

Et nybygg til 60 millioner skal stå ferdig i 2015. Da er det meningen at femte generasjon, Bjørgs datter Ellen, skal overta roret.

Brudeferd på Vefsna

Folk i Mosjøen bruker hotellet ved spesielle anledninger fra vugge til grav. Hotellhagen er et kapittel for seg – lysthuset brukes til vielser.

– Jeg minnes spesielt en der brudeparet kom i fembøring og la til ved gjestebrygga. De unge sommervikarene sto på en balkong i annekset. Jeg så nesten mer på dem enn på brudeparet – det var helt magisk, forteller Bodil.

Fra gjestebrygga kan man normalt fiske laks og sjøørret, samt torsk og sei som følger med floa helt opp til flyplassen. Men Vefsna er infisert av lakseparasitten gyrodactylus salaris, og ble behandlet med rotenon i fjor. Håpet er at den mektige elva kan friskmeldes i 2017.

Ovenfor Laksforsen et par mil sørover er det fritt fram. Og i august var Fru Haugans vertskap for VM i fluefiske. Fluefiskere fra 27 nasjoner satte hotellet på ende i over en uke.

– Veldig artig, sier servitør Kewin Olaisen i grillrestauranten Ellenstuen. Kjøkkenet i gammelhotellet er i dag byens beste restaurant, oppkalt etter den første vertinnen. Og her satses det på nordnorske råvarer. Som hvalbiff, bakt kveite og oster fra Kjerringøy.

– Jeg får spesielt mye skryt for den grillede tørrfesken fra Vega, forteller kokk Martin Vist, som står for maten denne dagen.

Martin var ferdig på kokkelinja i Mosjøen i 2007, og tok læretida si på Vefsn folkehøgskole. To år har han vært på kjøkkenet hos fru Haugans, det siste året i Ellenstuen.

– Han måtte jo kvalitetssikres først, ler Kewin.

Randi Bergan

randi@lomedia.no

Håvard Sæbø, Magasinet for fagorganiserte

has@lomedia.no

Vi er kommet til Helgeland og Nord-Norges eldste hotell, som ligger fint til nær munningen av lakseelva Vefsna. En idyllisk hotellhage går helt ned til vannet. Midt imot, kneiser Øyfjellet med sine 818 meter.

Her står vi også ved starten av den maleriske Sjøgata, Nord-Norges lengste sammenhengende trehusbebyggelse som ble vernet på 70-tallet. Husene står som på slutten av 1800-tallet.

Inne i hotellet vandrer du gjennom den ene tidsepoken etter den andre. Fra tømmerstuen med gruepeis, til klassiske stuer med tidsriktig tapet, til et funkis-murbygg fra 1965, samme år som Elkem åpnet smelteverket.

Videre har du annekset, som har vært krambod, du har doktorgården i dragestil, buret som var matforråd og nå er museum.

– Ja, det er en reise i tid. Vi syns det er viktig å holde på atmosfæren og den gamle stilen, sier Bodil Fagerli, daglig leder og ansatt siden 1974.

– Dette er en oase. Gjestene koser seg, og gir gode tilbakemeldinger. Jeg kan bare stå bak resepsjonsdisken og ta imot og smile, sier tillitsvalgt Aina Pedersen. Hun har 27 års fartstid på hotellet, og har vært tillitsvalgt i 15 år.

Og her er ting på stell. Kun lokalt ansatte, og største fellesforbundsklubb i Mosjøen. Det går med drøyt 40 årsverk pluss ekstrahjelp i helger og ferier for å holde hjulene i gang i det 93 rom store hotellet. Og over 30 av de ansatte er med i Fellesforbundet.

Som tillitsvalgt, har Aina en grei dialog med daglig leder. Bransjen har ikke alltid vært drevet like redelig, men her er det i orden, er de enig om. Aina har fått med seg noen kurs for tillitsvalgte. Det er Bodil Fagerli fornøyd med. Hun syns det er greit at tillitsvalgte kan mye. Det blir ryddigere slik, sier hun.

– Etter at vi kom med i Fellesforbundet, er ting blitt lettere. Vi er blitt større og sterkere. Og mannfolka står på, sier Aina.

Formødrene

Historien om Fru Haugans er historien om fire generasjoner driftige damer. Grunnsteinen ble lagt i 1794, da en jekteskipper fikk danskekongens brev på at han kunne bygge krambod og gjestgiveri. Dette ble senere til Schrøders Hotel, som gikk konkurs i 1882.

Et par år etter kom Fru Haugan på banen. Ellen fra Ålesund leide hotellet usett og flyttet til Mosjøen med tre småjenter. Bygget fra 1866 var i dårlig forfatning, med jordgulv og åpen grue på kjøkkenet. Men Ellen fikk sving på sakene, og kjøpte hotellet noen år senere.

Ellens yngste datter Eli overtok i 1914. I hennes tid ble hotellet utvidet med 40 nye rom.

Eli var ugift og det ble hennes niese, som også het Eli, som overtok i 1962.

– Hun var enerådende. Jeg turde aldri kalle henne annet enn frøken Jürgensen. Hun hadde sin egen leilighet i hotellet, og de ansatte ble hennes nærmeste familie, forteller Aina.

Elis niese Bjørg arvet hotellet i 1991, og satte i gang omfattende prosjekter: konferansesal, ny restaurant, bar, ny resepsjon der det tidligere hadde vært kafé, og ny toppetasje. Gjesterom ble restaurert og utstyrt med dusj og toalett, samtidig som hun tok vare på den gamle stilen.

– Mosjøen har alltid vært en «kaféby». Det var stort å få byens første bar. Jeg husker det var helt svart av folk på åpningsdagen i 1994, forteller Bodil Fagerli. Det er først i år at byens ølmonopol er avviklet.

Men Bjørg ble syk, og i 1999 fikk Bodil det daglige ansvaret, med sin lange ansiennitet.

De tidligere hotellvertinnene pryder veggene i Elistuen. Damerekka er likevel ikke ubrutt. Dagens eier, enkemannen etter Bjørg, har så mye hjerte for hotellet at han også har fått sitt portrett. Dog ikke i samme rom som damene.

Tar vare på historien

Hotellet er et levende hus, fullt av minner, gamle møbler, bilder, prydgjenstander. Etter at den siste Eli gikk bort, ble gammelt inventar lett fram fra kott og mørkeloft. En del av det, spesielt kjøkkentøy og husgeråd, er samlet i det gamle stabburet fra 1800. Dette er et av landets få hotellmuseer, og innredet av antikvitetsekspert Ellen Ørnes.

Arbeidet med å sette i stand rom og bygninger og registrere gjenstandene har gitt enda et resultat, nemlig en vandreguide, der en kan lese seg gjennom historien mens en går omkring.

– Ja, det er jammen mye å ha omsorg for, sier Bodil. Vi sitter i peisestuen, og jeg ser på alt det skal tørkes støv av bare her.

– Vi er så umoderne at vi vasker rundt. Så kommer du i januar, lukter det grønnsåpe. Renhold er en veldig viktig del av vedlikeholdet. Jeg vet ikke hva vi skulle gjort uten stødige jenter som ser det som må gjøres, sier hun.

Den tidligere leiligheten til Eli er gjort om til suite.

– Ja, denne er vi virkelig stolte av. «Han steike» var første kommentar da en gjest stakk hodet inn. Helgelendinger vet du, smiler den daglige lederen, som personlig har malt opp koffertkrakken. I doktorgården, som ble innlemmet i hotellet i 1995, har hun og vaktmesteren malt alle møblene!

Nå ser hotellet framover. Det er ikke møterom til helt store konferanser. Mosjøen håper å få litt av oljekaka til Sandnessjøen. Neste år kommer ny og bedre vei dit.

Et nybygg til 60 millioner skal stå ferdig i 2015. Da er det meningen at femte generasjon, Bjørgs datter Ellen, skal overta roret.

Brudeferd på Vefsna

Folk i Mosjøen bruker hotellet ved spesielle anledninger fra vugge til grav. Hotellhagen er et kapittel for seg – lysthuset brukes til vielser.

– Jeg minnes spesielt en der brudeparet kom i fembøring og la til ved gjestebrygga. De unge sommervikarene sto på en balkong i annekset. Jeg så nesten mer på dem enn på brudeparet – det var helt magisk, forteller Bodil.

Fra gjestebrygga kan man normalt fiske laks og sjøørret, samt torsk og sei som følger med floa helt opp til flyplassen. Men Vefsna er infisert av lakseparasitten gyrodactylus salaris, og ble behandlet med rotenon i fjor. Håpet er at den mektige elva kan friskmeldes i 2017.

Ovenfor Laksforsen et par mil sørover er det fritt fram. Og i august var Fru Haugans vertskap for VM i fluefiske. Fluefiskere fra 27 nasjoner satte hotellet på ende i over en uke.

– Veldig artig, sier servitør Kewin Olaisen i grillrestauranten Ellenstuen. Kjøkkenet i gammelhotellet er i dag byens beste restaurant, oppkalt etter den første vertinnen. Og her satses det på nordnorske råvarer. Som hvalbiff, bakt kveite og oster fra Kjerringøy.

– Jeg får spesielt mye skryt for den grillede tørrfesken fra Vega, forteller kokk Martin Vist, som står for maten denne dagen.

Martin var ferdig på kokkelinja i Mosjøen i 2007, og tok læretida si på Vefsn folkehøgskole. To år har han vært på kjøkkenet hos fru Haugans, det siste året i Ellenstuen.

– Han måtte jo kvalitetssikres først, ler Kewin.