Yngvil Mortensen

yngvil.mortensen@lomedia.no

To konkrete forslag omtales imidlertid i de borgerlige partienes fire sider lange avtale om «utlendingsfeltet» som ble undertegnet på direkten i går kveld.

– Det skal bli lettere å utvise utlendinger som er straffet i sitt hjemland og som oppholder seg i Norge. Har de begått straffbare handlinger hjemme som i Norge straffes med fem år eller mer, er dette grunn til å utvise dem fra Norge. Dagens regel er ti år eller mer.

– Det skal opprettes en «hurtigfil» for asylsøkere som blir tatt for kriminelle handlinger, for eksempel besittelse og salg av narkotika. Det vil sørge for at asylsøknaden blir behandlet raskt. Den kriminelle asylsøkeren skal deretter sendes tilbake til sitt hjemland. I dag sendes mange tilbake til det første landet de søkte asyl i, som Italia og Hellas.

Last ned: Samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre (pdf)

Flere til soning i hjemlandet

Som den avtroppende regjeringen, ønsker de borgerlige å sende flere utenlandske straffedømte til soning i hjemlandet og framforhandle flere returavtaler.

Det er ikke alle straffedømte som vil til fengsel i hjemlandet. Den mest effektive metoden for tvangsmessig soningsoverføring, er avtaler mellom Norge og andre land som muliggjør dette uten at domfelte er utvist. Norge har slik avtale med blant annet Romania og Litauen, som er på lista over landene med flest straffedømte borgere i norske fengsler.

Norge har returavtale med 29 land, og Justisdepartementet arbeider allerede med rundt 20 land med sikte på inngåelse av returavtaler, ifølge Justisdepartementet. Det er uklart om de borgerlige har planer om å få til returavtaler med enda flere land.

Noen kan ikke sendes hjem

Den vanligste årsaken til at en del straffedømte ikke kan sendes hjem, er at norske myndigheter ikke kjenner deres virkelige navn og statsborgerskap. Det er som oftest fordi de selv ikke vil opplyse politiet om dette.

Fra noen land er det enkelt for politiet å få svar på spørsmål om identitet – og andre ikke, ifølge Politiets utlendingsenhet. Flere av landene mange asylsøkere og straffedømte utlendinger kommer fra, eller norske myndigheter mener det er rimelig sannsynlig at de kommer fra, er i krig og krigslignende tilstander, har ofte dårlig fungerende byråkratier og mangler sentralt folkeregister. Noen land ønsker rett og slett ikke sine borgere tilbake, selv når deres identitet og statsborgerskap er bekreftet. Det er uklart hvordan den nye regjeringen skal forholde seg til dette annerledes enn den avtroppende regjeringen.

Uklar identitet

De borgerlige partiene er enige om å jobbe for at eksisterende paragrafer i utlendingsloven faktisk blir brukt, som at utlendinger kan pågripes og fengsles når de ikke samarbeider om å klarlegge sin identitet.

I dag praktiseres loven ved at personer i denne situasjonen kan interneres dersom Politiets utlendingsenhet, som har ansvar for hjemsendelse, kan bevise at det faktisk er mulig. Da er internering på utlendingsinternatet på Trandum lov i 12 uker og lengre, med kjennelse fra domstolen. Det er uklart om eller hvordan de borgerlige vil endre på dette.

Fra Utlendingsnemd til domstol?

De borgerlige vil vurdere forslag om en ny klageordning for utlendingssaker, og se på om oppgaver som ligger under Utlendingsnemda skal overføres til en domstol.

Yngvil Mortensen

yngvil.mortensen@lomedia.no

To konkrete forslag omtales imidlertid i de borgerlige partienes fire sider lange avtale om «utlendingsfeltet» som ble undertegnet på direkten i går kveld.

– Det skal bli lettere å utvise utlendinger som er straffet i sitt hjemland og som oppholder seg i Norge. Har de begått straffbare handlinger hjemme som i Norge straffes med fem år eller mer, er dette grunn til å utvise dem fra Norge. Dagens regel er ti år eller mer.

– Det skal opprettes en «hurtigfil» for asylsøkere som blir tatt for kriminelle handlinger, for eksempel besittelse og salg av narkotika. Det vil sørge for at asylsøknaden blir behandlet raskt. Den kriminelle asylsøkeren skal deretter sendes tilbake til sitt hjemland. I dag sendes mange tilbake til det første landet de søkte asyl i, som Italia og Hellas.

Last ned: Samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre (pdf)

Flere til soning i hjemlandet

Som den avtroppende regjeringen, ønsker de borgerlige å sende flere utenlandske straffedømte til soning i hjemlandet og framforhandle flere returavtaler.

Det er ikke alle straffedømte som vil til fengsel i hjemlandet. Den mest effektive metoden for tvangsmessig soningsoverføring, er avtaler mellom Norge og andre land som muliggjør dette uten at domfelte er utvist. Norge har slik avtale med blant annet Romania og Litauen, som er på lista over landene med flest straffedømte borgere i norske fengsler.

Norge har returavtale med 29 land, og Justisdepartementet arbeider allerede med rundt 20 land med sikte på inngåelse av returavtaler, ifølge Justisdepartementet. Det er uklart om de borgerlige har planer om å få til returavtaler med enda flere land.

Noen kan ikke sendes hjem

Den vanligste årsaken til at en del straffedømte ikke kan sendes hjem, er at norske myndigheter ikke kjenner deres virkelige navn og statsborgerskap. Det er som oftest fordi de selv ikke vil opplyse politiet om dette.

Fra noen land er det enkelt for politiet å få svar på spørsmål om identitet – og andre ikke, ifølge Politiets utlendingsenhet. Flere av landene mange asylsøkere og straffedømte utlendinger kommer fra, eller norske myndigheter mener det er rimelig sannsynlig at de kommer fra, er i krig og krigslignende tilstander, har ofte dårlig fungerende byråkratier og mangler sentralt folkeregister. Noen land ønsker rett og slett ikke sine borgere tilbake, selv når deres identitet og statsborgerskap er bekreftet. Det er uklart hvordan den nye regjeringen skal forholde seg til dette annerledes enn den avtroppende regjeringen.

Uklar identitet

De borgerlige partiene er enige om å jobbe for at eksisterende paragrafer i utlendingsloven faktisk blir brukt, som at utlendinger kan pågripes og fengsles når de ikke samarbeider om å klarlegge sin identitet.

I dag praktiseres loven ved at personer i denne situasjonen kan interneres dersom Politiets utlendingsenhet, som har ansvar for hjemsendelse, kan bevise at det faktisk er mulig. Da er internering på utlendingsinternatet på Trandum lov i 12 uker og lengre, med kjennelse fra domstolen. Det er uklart om eller hvordan de borgerlige vil endre på dette.

Fra Utlendingsnemd til domstol?

De borgerlige vil vurdere forslag om en ny klageordning for utlendingssaker, og se på om oppgaver som ligger under Utlendingsnemda skal overføres til en domstol.