JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

I sommer besøkte jeg kanskje verdens flotteste bokhandel, den verdensberømte Shakespeare & Company på den venstre bredden av Seinen i Paris. Ved inngangen til Latinerkvarteret ligger den nesten akkurat som den var da the lost generation og Ernest Hemingway vandret hvileløst rundt i byen på 1920- og 1930-tallet.

Jeg gikk rundt i denne praktfulle bokhandelen sammen med tre kvinner. Menn blir det bare færre og færre av i det litterære landskapet – særlig det skjønnlitterære. Som poeten Jan Erik Vold sier det: Det er damene som holder det litterære livet oppe.

Hos Shakespeare & Company står det bokhyller stappfulle av bøker med ryggene ut – ingen bokstabler med bestselgere sånn de fleste moderne bokhandlere i kommersialismens navn i dag presenterer varene sine. For bøker, og litteratur, er mer enn noensinne blitt varer på et kapitalistisk marked.

I Norge har vi Tronsmo, landets flotteste bokhandel. Den er ikke ulik nevnte bokmekka i Paris. Hos Tronsmo står litteraturen i første rekke, pengene i andre. De tør å være annerledes på mer enn en måte.

Har vi noe forlag i Norge av betydning som er utenfor mainstream? Svaret er kanskje at vi hadde. Men, for å låne en boktittel av Alf Prøysen: Det var da det, og itte nå.

Skjønt, det fins en del småforlag her hjemme som gjør så godt de kan, småforlag som ikke produserer bestselgere på løpende bånd.

Ett av disse er Flamme forlag, skapt for om lag seks og et halvt år siden av Bendik Wold og Nils-Øivind Haagensen som fortsatt er to relativt unge litteraturentusiaster. I dag hadde forlaget pressekonferanse der de presenterte høstlista. Hvor pressekonferansen foregikk? På Tronsmo sjølsagt.

Men ifølge forlagssjef Wold har det aldri vært Flamme forlags intensjon å være et alternativt forlag, men et anstendig forlag. Lite visste de antagelig den gangen at de seks år seinere skulle møte det paradokset at i dagens bokbransje er et anstendig forlag synonymt med et alternativt forlag.

Den som skjønte dette best var antagelig forfatteren Ingvar Ambjørnsen. For snart seks år siden fikk Flamme forlags redaksjon en mail fra Ambjørnsen som gjerne ville hjelpe det lille forlaget som levde en ganske spartansk tilværelse i Thorvald Meyersgate på Grünerløkka i Oslo. Sånne forlag har Ambjørnsen alltid hatt sans for, sånne forlag vil han gjerne støtte bare det ikke må skje før klokka to, sånne forlag støtter han med hud – og særlig hår – bare han får frokost først.

I dag slipper Ambjørnsen sakprosaboka «Farvel til romanen. 24 timer i grenseland» på Flamme forlag. Han vil gi seg som romanforfatter. Jeg antar at årsaken kan leses i boka.

God lesning!