JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Tette forbindelser

Gjennom et nett av arbeidsattachéer bygde USA etter krigen lytteposter til arbeidslivet over hele kloden. I Norge ble forbindelsene tette, svært tette.



12.11.2009
15:56
16.12.2013 11:50

torgny.hasaas@lomedia.no

Da Haakon Lie hadde gått av som partisekretær på Arbeiderpartiets landsmøte i 1969, var en av de første han snakket med en amerikaner. USAs arbeidsattaché, Theodore Sellin, hadde fulgt hele landsmøtet, og det var ikke noe rart. Det var jo jobben hans.

Arbeidsattaché Sellin var én i en lang rekke arbeidsattachéer som USA utplasserte i Oslo. Denne dagen, 14. mai 1969, spurte Sellin Lie hva han hadde tenkt å gjøre framover.

Lie svarte at han skulle hjelpe partiet i valgkampen, men etter hvert hadde han tenkt å bruke tida si til utviklingshjelp. Da ambassadør Philip K. Crowe senere sendte sin rapport om Arbeiderpartiets landsmøte til sin oppdragsgiver, det amerikanske utenriksdepartementet, så ble Haakon Lies framtidsplaner nevnt.

I forbindelse med utgivelsen av den store Haakon Lie-biografien og boka «Tause menn – Scener fra den kalde krigen», har Haakon Lies forbindelse til den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA blitt diskutert. Lie trengte ikke CIA, han hadde arbeidsattachéene.

Vennskap

Men Lie var langt fra den eneste som hadde kontakt med arbeidsattachéene. Alle dører i fagbevegelsen og Arbeiderpartiet var åpne når ambassadens folk banket på. LO-leder Konrad Nordahl, skriver i dagboka si ganger om gjentatte besøk fra ambassaden: «Fredag 3. februar 1956. Kl. 11 hadde jeg Bruce Millen (amerikansk arbeidsattaché red. anm.) på besøk. Det var ikke noe spesielt han ville.»

I årene fra krigen fram til begynnelsen av 80-tallet, var arbeidsattachéene en del av staben ved den amerikanske ambassaden i Oslo. De siste årene var stillingen besatt av nordmenn. Undersøkelseskommisjonen for de hemmelige tjenestene i Danmark, PET-kommisjonen, sier at det i disse årene var 13 ulike arbeidsattachéer i København. Tallet i Oslo ligger omtrent på det samme nivået.

I 1994 ble Haakon Lie intervjuet av Morris Weitz som en del av arbeidet med å dokumentere USAs utenrikstjeneste. Her forteller den tidligere partisekretæren om vennskapet sitt med de amerikanske arbeidsattachéene, blant annet Bruce Millen.

– Vi var helt fortrolige, fortalte Lie.

Den første amerikanske arbeidsattachéen etter krigen var Walter Galenson. Allerede i juni 1945 var han på plass i Oslo. Galenson kom til å få en helt spesiell betydning for Haakon Lie. Lies amerikanske hustru likte ikke de norske vintrene, og fra 1981 bodde de hver vinter i Florida. Da Walter Galenson kjøpte seg hytte i nærheten, skrev Lie i julebrevet til Jens Christian Hauge: «Ja, her er vi så nær paradiset som det er råd å komme på denne jord.»

I 1943 etablerte USA programmet for arbeidsattachéer (Labor attaché program). Det var en del av forberedelsene til etterkrigstida, formålet med ordningen var todelt. Dels skulle attachéene påvirke politikken i det enkelte land og dels være lytteposter for de som bestemte USAs politikk. Etter hvert utviklet USA et helt nett av arbeidsattachéene i alle land hvor de var representert.

Ikke skummelt

– Det er ikke noe skummelt med arbeidsattachéene. Det var en helt åpen kontakt, sier Kaare Sandegren til LO-Aktuelt. Sandegren var leder av LOs internasjonale avdeling i 22 år.

– Det var påvirkning begge veier på en positiv måte. Vi fikk mye informasjon fra dem og ikke minst fikk amerikanerne korrekt informasjon om hva som skjedde i Norge, sier Sandegren.

En viktig oppgave for arbeidsattachéene var å hjelpe til med å effektivisere industriproduksjonen etter amerikansk modell. De var pådrivere for systemet med tidsstudier og produktivitetsutvalg på bedriftene.

– Fantes det eksempler på at amerikanerne prøvde å påvirke norsk politikk?

– Nei, ikke som jeg vet om. Hvis du er på jakt etter en konspirasjon, er du på feil spor, sier Sandegren.

I februar 1949 kom Edward J. Rowell til Oslo for å overta stillingen som arbeidsattaché. Han skal være attaché både for Norge og Danmark. De ferske Nato-landene trenger moderne våpen, men amerikanerne frykter kommunistiske aksjoner. I Danmark utarbeider Rowell en trepunktsplan som skal sørge for at våpnene kommer trygt i land. I Norge overlates dette til Forsvarets overkommando, LO sentralt og Samorg-lederen i Vestfold, hvem som ga beskjeden er ikke kjent.

Rowell er tydeligvis en informert person. I 1950 fikk attachéen tilsendt en rapport fra danske sosialdemokrater om kommunistisk aktivitet. Den skulle legges fram på et møte for de nordiske sosialdemokratene i Oslo. Rowell var sterkt kritisk til rapporten. Den holder ikke etterretningsmessig mål, mente han, og rapporterte hjem til USA at rapporten var fylt med udokumentert påstander om kommunistisk sabotasje og rifleklubber.

Jevnlig kontakt

Ronald Bye bekrefter også overfor LO-Aktuelt at han hadde jevnlig kontakt med arbeidsattachéene.

– Samtalene med attachéene var vanlige politiske samtaler, sier Bye og ønsker som Sandgren å avdramatisere arbeidsattachéenes virksomhet. Bye overtok jobben som partisekretær i Arbeiderpartiet etter Haakon Lie, og hadde den i seks år fram til 1975.

Attachéene mer enn samtalepartnere. Da sentralstyret i Arbeiderpartiet hadde sitt første møte etter ferien 11.august 1950. Innleder til punktet om den internasjonale situasjonen var USAs arbeidsattaché i Oslo, Walter Galenson. Av naturlige grunner var han ikke en gang medlem av partiet. Galenson forklarte forsamlingen om bakgrunnen for Korea-krigen.

Alle arbeidsattacéene hadde bakgrunn fra amerikansk fagbevegelse, AFL og CIO. I 1955 slo de to organisasjonene seg sammen og dannet AFL-CIO. Fra 1947 ble det krevd at alle attachéene skulle ha fagforeningsbakgrunn, det vil si være medlemmer enten av AFL eller CIO.

Gjennom sin erfaring fra Norge brakte de den norske modellen inn i den amerikanske debatten om fagforeningene. Amerikansk fagbevegelse var kjent for sine antikommunistiske holdninger.

Sputniksjokk

Men også norske politikere brukte arbeidsattachéene. I oktober 1957 sendte Sovjet ut sin første satellitt, Sputnik 1, i verdensrommet. Det førte til en debatt om hvordan Norge skulle forsvare seg. Håkon Lie mente at svaret måtte være atomvåpen. Via sin venn i den amerikanske ambassaden, arbeidsattaché Bruce Millen, ba Lie om argumenter for å endre den restriktive norsk linja til utstasjonering av atomvåpen på norsk jord.

Bruce Millen var stasjonert i Italia før han kom til Norge. Der hadde han gjort det han kunne for å stoppe den kommunistiske fagbevegelsens frammarsj. I Norge var ikke dette noe problem her hadde Arbeiderpartiet tatt full kontroll.

Både Millen og Galenson brukte etter sine diplomatiske karrierer, sine erfaringer i et akademisk miljø. Galenson ble professor ved Berkley universitet. Både Galenson og Millen publiserte flere artikler om norsk arbeidsliv. Dette var viktige bidrag til at debatten i USA om vår måte å organisere arbeidslivet på ikke havnet ut i kommunistfrykt.

I oktober 1953 er det slutt for Eugene Martinsons tid som arbeidsattaché i Oslo. Sammen med sin kone arrangerer han én mottakelse. Blant gjestene er nestleder i LO Parelius Mentsen, partisekretær Haakon Lie og redaktør i Arbeiderbladet Martin Tranmæl. På forhånd var saken behandlet i LOs komité for produktivitetsarbeid. For å vise hvor stor pris de satte på Martinsons innsats bevilget komitéen 600 kroner til en gave. I dag vil dette vært 7500 kroner. Hva gaven besto i er ikke kjent.

12.11.2009
15:56
16.12.2013 11:50



Mest lest

Jonas Gahr Støre og resten av regjeringen får frist til høstens statsbudsjett med å melde tiltak.

Jonas Gahr Støre og resten av regjeringen får frist til høstens statsbudsjett med å melde tiltak.

Jan-Erik Østlie

Nå har LO-forbund fått nok: Gir Støre strøm-frist

GROV VOLD: En fengselsbetjent i Skien fengsel er alvorlig skadet etter at en innsatt gikk til angrep med kokende olje.

GROV VOLD: En fengselsbetjent i Skien fengsel er alvorlig skadet etter at en innsatt gikk til angrep med kokende olje.

Ole Palmstrøm

Innsatt helte kokende olje over fengselsbetjent

– Når vannmagasinene er på et visst nivå for årstiden må vi begrense eksporten, røper statsråd Terje Aasland.

– Når vannmagasinene er på et visst nivå for årstiden må vi begrense eksporten, røper statsråd Terje Aasland.

Jan Erik Østlie

Her er regjeringens forslag til å løse strømkrisa

BEKYMRET: Hovedtillitsvalgt Marc Gayorfar i Folkehelseinstittutet er redd kuttene i de ekstra bevilgningen til koronarelatert arbeid vil ramme de ansatte.

BEKYMRET: Hovedtillitsvalgt Marc Gayorfar i Folkehelseinstittutet er redd kuttene i de ekstra bevilgningen til koronarelatert arbeid vil ramme de ansatte.

Ole Palmstrøm

Ansatte raser over FHI-kutt: – Dette er takken fra Norge, liksom

Debatt

Nå må du Jonas og flere av de andre på Stortinget våkne og vise handling, skriver Merethe Solberg.

Nå må du Jonas og flere av de andre på Stortinget våkne og vise handling, skriver Merethe Solberg.

Erlend Angelo

«Når Støre går ut med at strømprisene kan bli enda dyrere, da klarer jeg ikke å sitte i ro»

KRITISK: – De små deltidsstillingene er bortkastet tid. Jeg vil heller tilby en høyere stillingsprosent, sier Cecilie Fjelde, tidligere butikksjef i Zara.

KRITISK: – De små deltidsstillingene er bortkastet tid. Jeg vil heller tilby en høyere stillingsprosent, sier Cecilie Fjelde, tidligere butikksjef i Zara.

Espen Sand

Zara tilbyr kontrakter på seks timer i uka: – Bare tull

Terje Aasland bekrefter at regjeringen vurderer å legge fram forslag på fire tiltak for å dempe strømkrisen. 

Terje Aasland bekrefter at regjeringen vurderer å legge fram forslag på fire tiltak for å dempe strømkrisen. 

Martin Guttormsen Slørdal

Dette er de fire strømtiltakene regjeringen vurderer nå

Forbundsleder Ulf Madsen i FLT (t.v.) og forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi skal meisle ut en samarbeidsavtale mellom sine to forbund.

Forbundsleder Ulf Madsen i FLT (t.v.) og forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi skal meisle ut en samarbeidsavtale mellom sine to forbund.

Kai Hovden

Slår de seg sammen, blir de et av LOs største forbund

– Markedskreftene har tatt over styringen. Som god sosialdemokrat mener jeg det er feil, sier Roar Flåthen.

– Markedskreftene har tatt over styringen. Som god sosialdemokrat mener jeg det er feil, sier Roar Flåthen.

Martin Guttormsen Slørdal

Flåthen: Kraftkrisen er Støres store test som statsminister

Jan-Erik Østlie

LO-lederen advarer mot lettvinte strøm-løsninger

Regjeringen må styre unna lettvinte løsninger for å få bukt med de høye strømprisene, mener Trygve Svensson.

Regjeringen må styre unna lettvinte løsninger for å få bukt med de høye strømprisene, mener Trygve Svensson.

Jan-Erik Østlie

– Folk bør være 1000 ganger mer bekymret for Putin enn for Acer

– Illegal rusmisbruk vil ikke forsvinne uansett hvor hardt vi straffer det. Det ser vi i land med strenge straffer, sier sosionomen, sier sosionom Tore Mangseth.

– Illegal rusmisbruk vil ikke forsvinne uansett hvor hardt vi straffer det. Det ser vi i land med strenge straffer, sier sosionomen, sier sosionom Tore Mangseth.

CRYSTALWEED cannabis/Unslpash

– Vi har ført en krig mot narkotiske stoffer i 50 år. Nå må vi senke terskelen for å snakke om rus

Kommentar

Bedrifter og husholdninger trenger strømhjelp fra statens side, skriver Kjell Werner.

Bedrifter og husholdninger trenger strømhjelp fra statens side, skriver Kjell Werner.

Brian Cliff Olguin

«Strømstøtten må ikke bli så omfattende at vi alle straffes med et rentesjokk»

FORTJENER MER: Det var ikke mye hjemmekontor på oss under pandemien. Vi skapte rekordresultatene for Posten og har gjort oss fortjent til rundt 30.000 kroner i tillegg, mener Roar Wiker på Skøyen.

FORTJENER MER: Det var ikke mye hjemmekontor på oss under pandemien. Vi skapte rekordresultatene for Posten og har gjort oss fortjent til rundt 30.000 kroner i tillegg, mener Roar Wiker på Skøyen.

Alf Ragnar Olsen

Roar sa nei til lønnsoppgjøret: – Vi skapte rekordresultater for Posten og fortjener mer

Bjørn Viggo Arellano Navarro gikk til slutt opp ti lønnstrinn, men det skjedde ikke uten kamp.

Bjørn Viggo Arellano Navarro gikk til slutt opp ti lønnstrinn, men det skjedde ikke uten kamp.

Bjørn A. Grimstad

Bjørn Viggo gikk til slutt opp ti lønnstrinn, men det skjedde ikke uten kamp

SAS-pilot Erling Mareno Gabrielsen var blant de 900 pilotene som streiket.

SAS-pilot Erling Mareno Gabrielsen var blant de 900 pilotene som streiket.

Nina Hanssen

Dersom SAS-pilotene vender tommelen ned i helga, kan det bli ny storstreik

STRØMSTØTTE-INNSPILL: Fagfolk fra både regjering, LO og NHO skal nå komme med innspill på strømstøtte til bedriftene. LO-leder Peggy Hessen Følsvik er klar med LO sine krav.

STRØMSTØTTE-INNSPILL: Fagfolk fra både regjering, LO og NHO skal nå komme med innspill på strømstøtte til bedriftene. LO-leder Peggy Hessen Følsvik er klar med LO sine krav.

Jan-Erik Østlie

Her er LOs fire krav til bedrifter som skal få strømstøtte

SAS

SAS

Tormod Ytrehus

Det blir ikke ny SAS-streik. Flygerne har godkjent den nye tariffavtalen

Lufthansa

Lønnsfest for bakkeansatte i Lufthansa: Enkelte får nesten 60.000 kroner mer i året

Martin Guttormsen Slørdal

Gerd-Liv Valla kritiserer regjeringen: – Strøm er ikke en vare. Det har den dessverre blitt


Flere saker