Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Regjeringen har ikke konkludert om hva som skal skje med høyblokka – og resten av regjeringskvartalet. Det som er klart er at regjeringskvartalet skal videreføres og at departementene skal forbli samlet.

Nå legges det opp til en bred og folkelig prosess.

– Vi ønsker å høre hva folk mener før regjeringen tar en endelig avgjørelse om å beholde eksisterende bygninger eller bygge på nytt, sier administrasjonsminister Rigmor Aasrud.

Undersøkelser som er gjort av bygningsmassen viser at de strukturelle skadene på høyblokka ikke er så store at riving er nødvendig.

Samtidig viste en tilstandsrapport som ble utført før 22. juli at høyblokka ikke tilfredsstiller dagens krav til universell utforming, sikkerhet og energibruk.

Byggtekniske forbedringer for å bøte på manglende vil utløse store arealtap, og fjerne mange kontorer.

Det er ikke bare byggtekniske vurderinger som spiller inn når avgjørelsen skal tas. Regjeringskvartalet inneholder arkitektur og kunst som er av stor kulturhistorisk betydning. I tillegg vil avgjørelsene som blir tatt få følger for innbyggere og næringsliv i Oslo.

– I de nærmeste månedene må vi veie de ulike argumentene mot hverandre, dette er ingen enkel avgjørelse og heller ikke en prosess det må tas lett på, sier Aasrud.

Regjeringen har besluttet at utvikling av regjeringskvartalet skal skje med statlig, ikke kommunal plan. Dette gjøres av hensyn til sikkerhet og framdrift. Det betyr at staten tar ansvar for å drive fram planarbeidet.

Det er foreløpig ikke beregnet hva gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet vil koste, og hvor lang tid det vil ta.

– Det er et fem- til tiårsperspektiv på prosjektet. Jeg vil tro kostnadene er i den størrelsesordningen også, sier Aasrud.