Helsedirektoratet ønsker mer fleksible regler i fremtiden.

Helsepersonell har i dag svært strenge regler for når de kan gå inn i et område politiet anser som usikret. Først når politiet anser området som endelig klarert, får de slippe til for å behandle skadde. Terrorangrepet på Utøya 22. juli viser at reglene bør endres, mener helsedirektør Bjørn-Inge Larsen i Helsedirektoratet.

Under den årlig beredskaps- og øvingskonferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som ble holdt i Oslo torsdag, redegjorde Larsen for helsevesenets utfordringer 22. juli, og for viktige oppfølgingspunkter. Ett av dem er helsepersonells mulighet til å hjelpe skadde tidligere i skarpe situasjoner.

– Det er et paradoks at campingturistene på Utvika camping tok båtene sine og reiste ut og hentet pasienter og bedrev førstehjelp i strandsonen, mens ambulansepersonellet sto bak ambulansene oppe på veien. Det er nok i strid med vanlig folks oppfatning om hvordan redningstjenesten skal opptre, og vi må kunne drøfte om de reglene vi har i øyeblikket er tjenlige, uttalte Larsen.

Ansatte delt

Helsedirektoratet er nå i dialog med Politidirektoratet om temaet.

– Vi vil drøfte om det er mulig å få en litt mer nyansert inndeling i hvor skarp en sone er. Man kan se for seg at man deler dette inn i en helt skarp sone, hvor kun politiet kan gå inn, og en sone hvor helsepersonell med forsiktighet og med politibeskyttelse kan bevege seg inn. I ettertid kan vi for eksempel si at ambulansepersonellet kunne ha kommet lenger ut på bryggekanten i Utvika enn de fikk lov til 22. juli. Men det ville nok uansett ikke vært aktuelt å sende dem ut på Utøya, utdyper Larsen overfor NTB.

Mange av ambulansefolkene som var på jobb i Utvika 22. juli uttrykte stor frustrasjon over ikke å få komme fram til de mange hardt og også kritiske skadde ungdommene, og flere trosset også forbudet og tok seg inn i den usikre sonen for å gi behandling.

Larsen sier direktoratet er i dialog med de ansattes organisasjoner om spørsmålet, og at de ansatte er delt i synet på hva de synes om en oppmykning av sikkerhetsreglene.

– Noen i ambulansetjenesten er veldig enige i dette, og vil være med å drøfte hvordan dette kan skje. Andre igjen ønsker ikke dette med tanke på sikkerheten, sier Larsen.

Imponert over Delta

Larsen roste samtidig den livreddende innsatsen som politiets beredskapstropp gjorde på Utøya, og mener politiet kan spille en enda større rolle når det gjelder livredning i skarpe soner.

– Innsatsen til Delta-troppen var imponerende og reddet definitivt flere liv. De var i stand til å gjøre små kirurgiske prosedyrer på skadestedet. Vi mener det er viktig at også andre politifolk som kan komme i skarpe situasjoner, har denne type kunnskap, og vil drøfte dette med Politidirektoratet, sier Larsen.

I midten av mars vil Helsedirektoratet legge fram sin interne evaluering av helsevesenets innsats under og etter terrorangrepene. Et av de viktigste punktene er om flere liv på Utøya kunne blitt reddet, dersom helsepersonell hadde kommet tidligere i gang med behandling.

– Vi vet at det er minuttene etter en skade som er avgjørende for en som er kritisk skadd. Samtidig har vi ikke grunnlag på dette tidspunktet for å si at flere liv ville blitt reddet på Utøya hvis vi hadde kommet tidligere i gang, sier Larsen. (ANB-NTB)