Statens forhandlingsleder mener bøndene har tatt for mye Møllers tran.

Selv om staten ennå ikke har lagt fram sitt tilbud, er det klart at avstanden er betydelig. Departementsråd Leif Forsell i Landbruksdepartementet, som leder forhandlingene fra statens side, mener at kravet betyr en inntektsvekst på 20 prosent, noe han forsiktig betegner som krevende.

– Det kan være verdt å minne om at de økonomiske omstendighetene tilsier moderasjon for å bevare konkurransekraften, også for bøndenes produkter. Regjeringen fører en stram budsjettpolitikk, og i det perspektivet er det drøyt å kreve en lønnsøkning på 50.000 kroner, sier Forsell.

Pålegg fra Stortinget

Forhandlingsleder for bøndene, bondelagsleder Nils T. Bjørke, sier at kravet er et svar på de utfordringene og påleggene som han leser ut av den nylig vedtatte landbruks- og matmeldingen.

Der heter det at matproduksjonen i Norge skal øke med en prosent hvert år for å holde tritt med befolkningsøkningen. I dag produserer norske bønder rundt halvparten av det som blir konsumert.

– Det viktigste virkemiddelet for å sikre norsk matproduksjon over hele landet, er inntekt. Vi trenger et taktskifte i landbrukspolitikken for å få det til. Bøndene ligger langt bak andre grupper, sier Bjørke.

Lederen av småbrukarlaget, Merete Furuberg, sier at kravene, hvis de innfris, er et skritt på veien mot økt matvaresikkerhet. Hun understreker at næringer trenger rekruttering, men at ingen ungdommer vil bli bønder så lenge lønnsforskjellen i forhold sammenlignbare grupper er på 180.000 kroner.

Feil bruk av tall

Forsell godtar ikke bondeorganisasjonenes bruk av tall og sammenligninger. Han påpeker at jordbruksoppgjøret ikke er noe vanlig lønnsoppgjør og at staten aldri kan garantere inntektene til private næringsdrivende, som bøndene jo er.

Han sier at kravlisten er grei og forståelig lesning, som neppe krever mange utfyllende spørsmål. Men han etterlater liten tvil om at kravet om 80 prosents dekning over statsbudsjettet, 1,537 milliarder av 2,2 milliarder, neppe blir innfridd.

– Bondeorganisasjonene tar sats med matmeldingen som springbrett. Det er vel og bra, men det blir likevel litt for mye Møllers tran, sier Forsell.

Bondelagt har regnet ut at prisene på kjøtt, egg og meieriprodukter vil øke med en halv prosent hvis dette blir resultatet. Et brød som i dag koster 25 kroner, bli 13 øre dyrere.

Bjørke beklager at importen er på dagens nivå. Han skulle gjerne sett den mye mindre. Da kunne bøndene ta inn mer av oppgjøret gjennom økte priser til norske forbrukere. Bondelaget mener at denne politikken støttes av nordmenn flest.

– Vi må hindre at importen øker for mye, sier han.

Staten vil komme med sitt tilbud til bondeorganisasjonene rundt 7. mai, og de påfølgende forhandlingene skal være sluttført 16. mai. (ANB-NTB)