Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Funnene gir en god pekepinn om hvordan vi ligger an. Men jeg er fortsatt bekymret for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne og innvandrere, sier distriktssekretær Jørund Hassel i LO stat.

Det er i dag 10 år siden IA-avtalen ble innført, men fortsatt er det store utfordringer i norsk arbeidsliv. Det viser en større undersøkelse som er gjort i seks statlige virksomheter som ligger i Hedmarkområdet.

– Vi har gjort intervjuer med både lederne og de ansatte i bedriftene, men har ikke snakket med mennesker som er sykemeldt, forteller prosjektleder Liv Johanne Solheim, som presenterte funnene til en liten gruppe tilhørere på et hotell i Lillehammer i morges.

Det var også viktig for forskerne Solheim og Anne Marie Berg å sammenligne funnene med en undersøkelse som ble gjort 2004.

Selv om undersøkelsen viser at det er mye bra arbeid som gjøres, er det grunn til å være misfornøyd med arbeidet for å ansette folk med nedsatt funksjonshemming og folk med innvandrerbakgrunn.

Det er også lite kreativitet og nytenkning på dette område.

– Noen av virksomhetene hadde tatt inn folk med annerledes bakgrunn som folk med innvandrerbakgrunn, men hadde ikke vært systematisk rundt dette og hadde en gammeldags holdning til denne gruppa, sier Solheim.

Hun konkluderer med at statlige virksomheter er inkluderende og tar vare på sine egne ansatte, men at de tar lite ansvar for personer som er ekskludert fra arbeidslivet og strever med å komme inn.

Solheim er ikke imponert over arbeidet og kreativiteten som er lagt ned for å inkludere flere. Hun trakk frem en bedrift i det private som har gjort til sitt varemerke å inkludere som Stormberg.

– Offentlige virksomheter har i liten grad vært offensive. Når statlige virksomheter som eies av Staten ikke er mer aktive for å få dette til, hvem skal da ta ansvar for dette? spør hun.

Seks statlige

De statlige virksomhetene, som er med i undersøkelsen er Forsvaret på Jørstadmoen, Fylkesmannen i Oppland, Vestoppland Fengsel, Jernbaneverket Bane Øst (Hamar), NAV Oppland og Statens Vegvesen region øst.

– For oss var det et mål å intervjue folk som var tett på IA-arbeidet i disse virksomhetene og som hadde kjennskap til hvordan dette arbeidet hadde foregått over lengre tid. Vi var også opptatt av at det er en nær sammenheng mellom HMS-arbeid og IA-arbeid. Hovedverneombudene var viktige informanter, forteller Solheim.

Store forskjeller

Solheim forteller at det, i likhet med i 2004, også i år pågår mye omstilling i disse statlige virksomhetene og at dette påvirker hvordan man ser på IA-arbeidet.

– Blant annet fremkommer det at man i Vest-Oppland fengsel jobber godt, men på grunn av en situasjon der de ansatte er usikker på om de skal legges ned, så preger dette svarene de gir. Mange av de som jobber i fengselet føler at de får for lite informasjon og innflytelse. Dette skaper igjen usikkerhet. Sammen med en krevende ressursknapphet, er dette belastende på de ansatte. Alt dette påvirker også entusiasmen rundt IA-arbeidet, forteller hun.

Heller ikke i Forsvaret var det en kjempeiver for IA-arbeidet.

Konstant omstilling

Forsvaret har jo vært i konstant omstilling siden 1995 og hatt mange nedbemanninger. Den største omstillingen var i 2000 og i 2010 var de også inne i en stor omstilling. For å vise litt hvordan Forsvarets ansatte har det, siterer Solheim noen av ytringene fra informantene:

«Vi mister oppgaver og får nye uten at vi får anledning til å utføre dem», «Det er hele tiden krav til å gjøre mer, men mindre penger», «Mer stress. Folk klager mer».

Tidligere opplevelser av nedbemanninger, oppsigelser og andre store endringer har stor betydning på de enkelte. Og noen av respondentene frykter også regjeringsskifte.

En svarer slik: «Nå er vi relativt trygge, men tryggheten vil nok ikke vare lenge. Med ny regjering blir det nok nedskjæringer i offentlig sektor».

Hun forteller at det i Jernbaneverket er en helt annen situasjon, med langt mer optimisme. Til tross for at de har hatt mange nedbemanninger siden 2004. Våre respondenter forteller at de ansatte fikk en ny giv da den rødgrønne regjeringen stanset konkurranseutsettingen i 2006 og begynte å ansette folk igjen.

– Denne entusiasmen preger fortsatt miljøet i bedriften, sier hun.

LO Stat er pådrivere

Prosjektet er utviklet og gjennomført i et samarbeid mellom Høgskolen i Lillehammer og LO Stat Oppland.

– Rapporten viser at IA er viktigere enn noen gang. Jeg håper at dette kan hjelpe oss videre for å lykkes med dette, sier LO Stats distriktssekretær Jørund Hassel.

Han er også glad for at en referansegruppe bestående blant annet av Turid Klette fra LO, Rita Thomassen fra arbeidslivssenteret i Oppland, Elisabeth Roland fra Fylkesmannen i Oppland og flere har fulgt arbeidet med denne rapporten tett.

Sterk motvind

Da rapporten ble lagt fram, ble det utvekslet en del erfaringer fra ulike virksomheter.

LOs Turid Kleppe mener fagbevegelsen har en stor jobb foran seg med å inkludere flere, slik at IA-avtalen blir tatt mer seriøst fra arbeidsgiverne.

Kleppe sier at funnene fra rapporten klart viser at situasjonen er vanskelig for de som nå prøver å komme inn i arbeidsmarkedet. Hun er også bekymret for arbeidsmiljøet på arbeidsplassene.

En undersøkelse fra 2010 viser at hele 17 prosent av kvinnene og 11 prosent av de mannlige arbeidstakerne svarer at de har vært sykemeldt på grunn av forhold på jobben.

Store utfordringer

Også forskerne som står bak rapporten mener det er store utfordringer:

– Blant annet er det viktig å ha fortsatt fokus på sykefravær, men også verdsette de eldres kompetanse mer og inkludere de som har nedsatt funksjonsevne. Man er nødt til å ha tydeligere linjer for ansvaret med IA i bedriftene. Det trengs økt lederkompetanse og mer fokus på psykososiale arbeidsmiljø. Ingen tvil om at det trengs flere rutiner og mer systematikk for å legge til rette med et bedre IA-arbeid framover, sier Liv Johanne Solheim.