I et regntungt Oslo besøkte hun både Nobelinstituttet og Oslosenteret for fred, og var i audiens på Slottet.

Dagen startet på Nobelinstituttet, der hennes signatur kom på plass i gjesteboken, 21 år etter at hun fikk fredsprisen.

Etter signering og fotografering på Nobelinstituttet gikk turen videre til Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Der ble hun tatt imot av senterets leder, Kjell Magne Bondevik.

De to snakket om et Norges-besøk allerede da de møttes første gang i 1997.

– Hun sa det var en drøm for henne å komme til Norge. Det skulle altså ta over 15 år, forteller Bondevik.

– Jeg er svært glad for at drømmen har gått i oppfyllelse, sa Suu Kyi under innledningen av det snaue times dialogmøte om hjemlandet.

– Hun ønsker ikke bare å holde en tale, hun vil diskutere med noen, sa Bondevik.

– Å holde taler er veldig slitsomt, tilføyde fredsprisvinneren få timer før hun skulle holde nobelforedraget mange har ventet på å høre i over 20 år.

Blant de inviterte gjestene var flere eksilmyanmarere og representanter for hjelpeorganisasjoner som er engasjert i Myanmar. Suu Kyi fikk blant annet spørsmål om hva myanmarere som lever i eksil, kan gjøre for sitt hjemland.

– Alle må vi gjøre hva vi kan, uansett hvor vi er.

– Vi ønsker å skape et samfunn i Burma som åpner for at alle som ønsker det, kan vende tilbake til hjemlandet. Vi ønsker at landet vårt skal være et hjem for alle som har røtter i Burma, svarte Suu Kyi.

På en travel lørdag formiddag var Aung San Suu Kyi også i audiens på Slottet., der hun ble tatt imot av kongeparet og kronprins Haakon.

Fredsprisvinneren møtte også kongeparet fredag kveld under en middag på Akershus slott. Kongeparet og kronprinsen kommer også til å være til stede i Oslo rådhus når hun holder sitt nobelforedrag lørdag ettermiddag.

Suu Kyi ankom Norge fredag ettermiddag, etter et besøk i Sveits. Reisen er den første Europa-turen til Suu Kyi siden hun for første gang ble satt i husarrest av militærjuntaen i 1989.

Har kostet dyrt

Aung San Suu Kyi har i snart 25 år kjempet for Burmas, nå Myanmars, frihet. Men kampen har kostet henne dyrt.

Suu Kyi er, i likhet med Sør-Afrikas Nelson Mandela, blitt et symbol på at det nytter med fredelig motstand mot et undertrykkende regime. Bak den vevre skikkelsen, som alltid viser seg med blomster i håret, skjuler det seg en styrke og besluttsomhet de færreste kan forestille seg.

Etter flere tiår med brutalt juntastyre har generalene i Myanmar delvis gitt fra seg makten og byttet ut uniformene med sivile klær. Landet har fått en sivil president, og opposisjonsleder Suu Kyi er valgt inn i nasjonalforsamlingen, halvannet år etter at hun slapp ut fra til sammen 20 års husarrest.

Men selv om mye ser lyst ut for Myanmar, advarer både Suu Kyi og mange andre om at kampen for demokrati langt fra er over. Mye står igjen, men håpet er at med gode investorer og internasjonalt engasjement vil Myanmar klare å bygge opp en bærekraftig økonomi.

Torde ikke reise ut

Nå er Suu Kyi i Norge for å holde sitt nobelforedrag, 21 år etter at hun ble tildelt fredsprisen. Den gang torde hun ikke reise ut av hjemlandet, av frykt for å ikke få komme inn igjen. Prisen ble i stedet tatt imot av hennes ektemann, briten Michael Aris, og de to sønnene Alexander og Kim.

Aung San Suu Kyi er datter av Burmas landsfader og frigjøringshelt Aung San, som ble drept da hun bare var to år gammel. Suu Kyi giftet seg med Aris i 1972. De slo seg ned i Oxford der de levde et rolig liv med de to sønnene.

I 1988 reiste Suu Kyi tilbake til Myanmar for å pleie sin syke mor. Der ble hun raskt engasjert i opposisjonens kamp mot militærjuntaen som styrte landet. Det ble ikke godt mottatt av generalene, som i 1989 satte henne i husarrest. Den første av mange, skulle det vise seg.

Husarrest

I 1990 utlyste militærjuntaen valg på ny nasjonalforsamling. Suu Kyis parti National League for Democracy (NLD) vant en overlegen seier og fikk 80 prosent av plassene i nasjonalforsamlingen.

Men valgresultatet ble annullert av juntaen, som nektet å gi fra seg makten, og som nok en gang satte Suu Kyi i husarrest. Det vakte fordømmelse og sterkt kritikk internasjonalt.

Siden 1991 har Suu Kyi sittet i til sammen 15 år i husarrest i hjemmet sitt i Yangon. I intervjuer har hun fortalt at hun brukte store deler av tiden til å lese biografier og bøker om filosofi og politikk som ektemannen sendte til henne. Hun spilte også mye piano og fikk en sjelden gang lov til å motta besøk fra utenlandske diplomater.

Men i november 2010 ble hun endelig satt fri. Hun ble møtt av hundrevis av tilhengere som samlet seg utenfor huset hennes, der hun talte til dem og lovte at kampen for frihet ville fortsette.

Personlig offer

Kampen for et fritt Myanmar har imidlertid ført til store personlige ofre Suu Kyi. Fra 1989 og fram til 1999, da ektemannen Michael døde, fikk de to møte hverandre kun fem ganger. Siste gang Aris fikk slippe inn i landet var i desember 1995. Da Aris fikk kreftdiagnosen i 1997, søkte han flere ganger om visum til Myanmar for å besøke sin kone. Men søknadene ble kontant avslått.

Heller ikke sønnene, som bodde i Storbritannia med faren, fikk hun treffe etter 1995. Først i 2010, rett etter at hun ble løslatt, fikk sønnen Kim innvilget visum til landet for å besøke henne. (ANB-NTB)