Jobben som varebilsjåfør satte Kent-Ove i stor gjeld: – Det har vært et mareritt
Kent-Ove Dahl kjørte seg økonomisk i grøfta da han begynte som selvstendig næringsdrivende sjåfør. Tillitsvalgte i Fellesforbundet mener han skulle vært fast ansatt.
Kent-Ove Dahl pådro seg stor gjeld da han kjørte varebil for en underleverandør hos PostNord.
Martin Guttormsen Slørdal
martin@lomedia.no
berit.baumberger@fagbladet.no
Våren 2017 begynte Kent-Ove Dahl å kjøre varebil for en underleverandør til PostNord i Midt-Norge.
– Jeg ble oppfordret av han som ga meg jobben, til å starte et enkeltpersonforetak. Det var veldig enkelt, det var bare noen klikk unna, forteller Dahl.
Da pandemien kom, tok varebilbransjen seg voldsomt opp: Nå var det mange som ville ha pakker sendt rett hjem. Det ble travle dager for Dahl og mange andre.
Martin Guttormsen Slørdal
– Hopet seg opp
I flere år tikket pengene inn på konto, penger som kom fra PostNord via underleverandøren. Samtidig begynte regningene på moms og skatt å hope seg opp i innboksen på Altinn.
Selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonforetak er nemlig selv ansvarlige for å betale moms og skatt. Likevel unnlot Dahl å betale.
– Jeg ser nå at jeg burde satt meg bedre inn i reglene, konstaterer Dahl.
– Hvorfor betalte du ikke kravene, etter hvert som de kom?
– Først forsto jeg ikke at dette var regninger jeg selv skulle betale. Så balla det mer og mer på seg, og så hadde jeg ikke nok til å betale, forteller han.
Både regnskapsfører og den leverandøren som Dahl kjørte bil for, advarte han underveis om regningene. På ett tidspunkt nærmet kravene seg en halv million kroner. Til slutt ble enkeltpersonforetaket slått konkurs.
LES NEDERST I SAKEN: Hva skjer hvis du ikke betaler regningene?
Martin Guttormsen Slørdal
Stadig flere
Tall fra SSB viser at antallet enkeltpersonforetak innenfor transportnæringa eksploderte under pandemien.
Datawrapper
Bruken av slike leverandører – med leverandører under seg igjen – er en vanlig måte å organisere seg på i bransjen.
Vivek Vaishnavi i Skatteetaten sier den enkelte sjåførs ansvar er stort når man oppretter enkeltpersonforetak. Det gjelder også om man leverer tjenester til en annen, slik som Kent-Ove Dahl gjorde.
– Man må forholde seg til de plikter som gjelder, som selv å innbetale merverdiavgift og skatt. Hvis ikke kan det veldig fort bli dyrt. Det kan være en utfordring særlig med utenlandske arbeidstakere, som ikke kjenner reglene, sier underdirektør Vaishnavi.
I november 2022 kontrollerte A-krimsenteret i Oslo 136 personer og 90 varebiler i varebilbransjen. Blant dem fant man rundt 18,2 millioner kroner i ubetalte, skyldige krav, ifølge en rapport.
Kjell-Arve Aspaas har sett nærmere på saken til Kent-Ove Dahl.
Martin Guttormsen Slørdal
– Skulle vært ansatt
Lokale tillitsvalgte i Fellesforbundet har satt seg inn i saken til Kent-Ove Dahl. De mener hele situasjonen kunne vært unngått.
– Kent-Ove skulle vært fast ansatt. Arbeidsgiver sto for bil og utgifter knyttet til den. Kent-Ove var tilgjengelig for arbeid hver dag og hadde ikke selv kontroll over arbeidstida, sier Aspaas, leder av Midtnorsk Transportarbeiderforening, en avdeling av Fellesforbundet.
Dette tilbakeviser leverandøren via regnskapsfører. Saken har vært behandlet av Arbeidstilsynet «uten at de har konkludert med at dette er et ansettelsesforhold,» skriver regnskapsføreren i en e-post til LO-Aktuelt og Fagbladet.
Dette stemmer imidlertid ikke, ifølge Arbeidstilsynet.
De var på tilsyn her høsten 2022, etter at Kent-Ove hadde sluttet. Da vurderte de en annen sjåfør og konkluderte:
Sjåføren var å anse som arbeidstaker, og arbeidsmiljøloven var brutt på grunn av manglende arbeidskontrakt og timelister. Saken ble så frafalt fordi sjåføren sluttet.
Leverandøren er uenig i Arbeidstilsynets vurdering. Verken innehaveren av firmaet eller regnskapsfører ønsker å stille til intervju.
I år ble arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljølovens paragraf 1–8 presisert, nettopp for å gjøre grensen mot oppdragstakere tydeligere.
Hva ville du gjort dersom 41 røde varseltrekanter med «forfalte krav» lyste imot deg fra skjermen? Kent-Ove Dahl forteller om en dyrekjøpt erfaring fra varebilbransjen.
skjermdump fra Altinn
– Saker over hele landet
Kjell-Arve Aspaas i Fellesforbundet mener ansvaret pulveriseres i saker der det brukes mellomledd.
– Det er en del lese- og skrivevansker i bransjen, og en del innvandrere med manglende norskkunnskaper. Dette kan åpne døra for sosial dumping. Førerkort trenger ikke bety kompetanse på regnskap eller til å drive eget firma. Det har blitt for lett å starte enkeltmannsforetak og egen bedrift, mener Aspaas.
LO-Aktuelt har snakket med seks transportarbeiderforeninger, og alle kjenner til saker som ligner på den til Kent-Ove.
Folk går økonomisk på tryne – og mange av dem skulle egentlig vært fast ansatt, mener forbundets folk.
– Dette finnes i bransjen over hele landet. Mange av de som jobber selvstendig, har aldri fått noen opplæring i økonomi eller hvordan de skal drive, sier Jan Erik Aksnes i Agder Transportarbeiderforening.
Jack Narve Sæther i Møre og Romsdal Transportarbeiderforening sier det er veldig lett å opprette selskaper.
Også Fredrik Winger-Solvang i Oslo Transportarbeiderforening er kjent med flere saker:
– Det er mest utenlandsk arbeidskraft, og de får bare beskjed om at sånn er det. Det er vanskelig for mange av dem å forstå det norske byråkratiet, lover og regler med moms og skatt, sier Wiger-Solvang.
Martin Guttormsen Slørdal
«Døgnfluer»
Roar Melum har vært regionsjef i Norsk lastebileiers forening i Trøndelag og kjenner varebilbransjen godt. Han har sett mange som har gått på en økonomisk smell fordi de ikke har forstått hva det innebærer å starte et enkeltpersonforetak:
– De har en viss levesyklus før de ryker inn. Det går fort ett år uten bekymringer, for systemet som skal hanke dem inn, jobber treigt. Det er mange purringer og stor ressursbruk. Fra første forfall av momskrav til du står i tingretten: Det tar lang tid. Du rekker å kjøre mye varebil på den tiden. Dette behøver ikke å være folk som bevisst bryter loven, men folk som ikke har satt seg inn i ansvaret, sier Melum.
Han jobber nå for en av de store aktørene i regionen.
Tok «risikovurdering»
Informasjon LO-Aktuelt og Fagbladet har fått tilgang til, viser at PostNord AS kjøpte tjenester for mer enn 20 millioner kroner fra den leverandøren som Kent-Ove jobbet for, over en periode på drøye tre år. PostNord har avsluttet kontrakten med leverandøren.
Pressesjef i PostNord Haakon Nikolai Olsen, svarer via e-post.
– På generelt grunnlag uttaler vi oss aldri om tidligere ansettelsesforhold og avtaler med leverandører. Vi kan dog bekrefte at denne oppsigelsen med nevnte leverandør skyldes gjennomgangen med påfølgende risikovurderinger av leverandører som vi igangsatte våren 2022, skriver Olsen.
Pressesjef i PostNord Haakon Nikolai Olsen erkjenner at de kunne bli bedre.
Postnord
PostNord og Skatteetaten inngikk for noen år siden en samarbeidsavtale, som skal hjelpe dem med å styre unna useriøse bedrifter.
Leverandøren bestrider at han ble oppsagt som følge av «risikovurdering». Han sier han ble sagt opp allerede i desember 2020, og at PostNord da sa at de ønsket seg et større firma.
Martin Guttormsen Slørdal
Foreslår tiltak
Fagforbundet Post Midt-Norge har lenge engasjert seg for å få varebilbransjen bedre regulert.
– Det organiserte arbeidslivet, som våre medlemmer er en del av, blir fullstendig utkonkurrert som følge av en totalt uregulert bransje. Vi mener regjeringa må gjøre mer, sier Knut Marius Lydvo, leder i Fagforbundet Post Midt-Norge.
De foreslår blant annet HMS-kort, løyve og egenkapitalkrav dersom man vil starte opp et selskap. HMS-kort kjenner man allerede fra renholdsbransjen og byggenæringa, og med krav om løyve, må alle registreres.
– Nå konkurrerer vi på helt ulike vilkår. Et egenkapitalkrav vil kunne bidra til å heve terskelen for å starte opp enkeltpersonforetak. Folk må forstå hva det innebærer av risiko for seg selv og andre. Det er ikke sikkert alle skal drive sine egne transportselskaper, sier Lydvo.
Ser framover
Tilbake sitter altså Kent-Ove Dahl, med en ekstremt dyrekjøpt erfaring fra transportsektoren. Nå arbeider han i en annen bransje, og er i ferd med å få mer kontroll på økonomien. De resterende kravene fra Skatteetaten trekkes fra lønna der.
Sammen med LO-Aktuelt og Fagbladet åpner han Altinn for å vise fram sin private økonomi:
41 røde varseltrekanter med «forfalte krav» lyser imot oss fra skjermen. Blant annet ved hjelp av Fellesforbundet har han begynt å nøste i problemene.
– Jeg ser framover nå, og jeg håper det kan komme noe godt ut av at jeg stiller opp i denne saken, sier Kent-Ove Dahl.
Hva skjer hvis du ikke betaler regningene?
Hvis du starter et enkeltpersonforetak, men ikke betaler moms eller skatt: Når og hvordan får du de første advarslene? Hva skjer videre? Og i hvilken grad får du lov til å fortsette din virksomhet?
Seksjonssjef Stian Solheim i Skatteetaten forklarer:
• Når skatte- og avgiftskrav forfaller, følger av skattebetalingsloven. Har du ikke betalt det du skylder innen fristen, sjekker vi hvordan vi kan få dekket kravet. Vi sender først purring eller varsel om tvangsinnkreving. Du kan søke om betalingsavtale, og vi kan også motregne i tilgodebeløp, altså bruke penger du har til gode, til å betale det du skylder.
• Betaler du fortsatt ikke, kan Skatteetaten gjennomføre en utleggsforretning. Det er å sikre verdier som kan dekke kravene. Vi tar vanligvis pant i bankinnskudd, bolig, bil eller varelager.
• Betaler du fortsatt ikke, forbereder vi normalt tvangsdekning, altså å selge det som er pantsatt.
• Etter forfall kan du alternativt søke om betalingsavtale. Hvis du skylder penger til flere, må løsning som hovedregel omfatte alle. Avtalen skal normalt ikke vare mer enn to år. For virksomhet i fortsatt drift, bør avtalen normalt ikke vare mer enn ett år.
• Når Skatteetaten fremmer konkursbegjæring, er grunnlaget normalt at du har opparbeidet deg større ubetalte krav. Konkurs innebærer at hele din formue beslaglegges til fordel for alle du skylder penger. For at dette skal skje, må du være «insolvent», altså at du ikke har verdier nok til å dekke all gjeld – eller at du har utsikter til å få det.
• Det er domstolene som kan åpne konkurs. Det skjer bare dersom noen ber om det, enten de som krever penger eller deg selv.
