Anne Siri Renå

«Jeg må aldri glemme telefonen hjemme hvis jeg går ut, jeg må ikke skru den av. Når jeg dusjer, er jeg redd for at de skal ringe om en vakt. For hvis jeg ikke hører telefonen, ringer de noen andre.»

Utdraget er hentet fra «Deltidsfella», en hendig pamflett på drøyt 70 sider som kom ut på Forlaget Manifest i februar.

Hun som sier dette, heter Kristina Kravcuk, og jobber deltid som kokk på restaurant i Oslo. Forfatteren er Ingrid Wergeland, utreder i den venstreorienterte tenketanken Manifest Analyse.

Førstnevnte drømmer om fast jobb, sistnevnte har det.

Prinsipp

Selv har ikke Wergeland gått i den omtalte fella. Skjønt, hun og mannen, han også med kontorjobb, har snakket om at de kanskje bør trappe ned til en 80-prosent for en stund, trebarnsforeldre som de er. I så fall skal de gjøre det begge to. Hun kommenterer at det er et påfallende trekk ved statistikken; når et par får barn, så går mor ned til en deltidsstilling, mens far bare jobber enda mer overtid.

– Det er et viktig prinsipp for meg, men jeg skjønner at en sånn deling kanskje ikke passer for alle. Jeg vil ikke gjøre meg til dommer over folks valg, sier Ingrid Wergeland.

Hun forstår at å jobbe deltid er løsningen for mange som har kompliserte hverdager og tunge jobber. Samtidig mener hun det er urettferdig at særlig kvinner må betale prisen for at arbeidslivet ikke passer med resten av livet.

– Vi må huske at dette i stor grad er et likestillingsspørsmål.

Fire av ti kvinner jobber deltid i Norge i dag. De blir de største taperne.

B-lag

– Hva ligger i begrepet «deltidskultur»?

– At det er en forståelse på arbeidsplassen om at dette er normalt og at «sånn det skal være». Men det må det jo ikke.

Wergeland sier at de som jobber deltid ofte ender opp med å utgjøre B-laget på arbeidsplassen. Summen av deltidsjobbing er negativ, konstaterer hun.

Stikkordene er lavere lønn, mindre innflytelse på arbeidsplassen, uforutsigbar hverdag, dårligere pensjonsrettigheter, dårligere muligheter for videreutdanning.

– Og i privat sektor, hvor de ansatte ofte i mindre grad er organisert, er det gjerne dobbelt trykk, fortsetter Wergeland.

Kristina Kravcuk, kokken i Karl Johans gate i Oslo, er fanget i deltidsfella.

Nok tid

– Hva bør gjøres?

– Retten til lovfestet heltid må inn iarbeidsmiljøloven så fort som mulig. Deltid må bli et unntak.

Ingrid Wergeland mener at nåværende regjering burde vært klar til å ta steget videre. De har fortsatt et år på seg til å endre dette.

– Pappapermisjonen er et godt eksempel på en strukturell endring som har kommet ovenfra. Holdninger endrer seg ofte etter en lovendring. Det ser vi bare med røykeloven, uten sammenligning for øvrig, konstaterer hun.

Noen kollektive grep bør kunne tas uten at det blir kalt formynderi av den grunn. Om det skulle bli et regjeringsskifte til neste år, er det mye Wergeland frykter for i arbeidslivet. Mer midlertidighet, søndagsåpne butikker med økt press på de som jobber der – og økt privatisering.

Kabalen

Det er ikke så lenge siden et lite guttebarn var med i kontorlokalene hos Manifest Analyse i Kristian Augusts gate i Oslo sentrum, en av de gatene der trikken drønner forbi omtrent ustanselig. Dette var før ettåringen fikk barnehageplass. Der, innerst i et hjørne, har Ingrid Wergeland pulten sin, nå blottet for annet enn saksdokumenter og pc.

– Hver søndag kveld satt vi hjemme med kabalen som måtte gå opp for uka. Både mannen min og jeg jobbet litt mindre i denne perioden, og vi hadde venner som passet minstemann. Nå er jeg heldig som har en såpass fleksibel jobb. Det hadde ikke vært like enkelt å komme en time senere, eller ha med barnet mitt på jobben, om jeg var ansatt i klesbutikk eller på sykehjem, fortsetter Wergeland.

Men hun mener det burde vært tilnærmet sånn. Overalt.

Tillit

– Er det ikke en utopi at det skal fungere sånn på alle arbeidsplasser?

– På mange arbeidsplasser har de en tendens til å tenke nokså fastlåst. Jeg mener det er viktig at arbeidsgivere har tillit til medarbeiderne sine, og at de sammen finner ut av hva som skal til for at folk skal trives på jobben. Og hva som skal til for at en deltidsansatt skal kunne jobbe i større stilling.

I «Deltidsfella» trekker Wergeland fram helse-og omsorgssektoren i Hurum og Harstad kommuner som eksempler på at det faktisk går an å tenke utenfor boksen, og få de ansatte ut av den såkalte deltidsfella. I Hurum får de ansatte velge stillingsstørrelse, ønsket turnus og alle vakter selv.

Harstad-modellen går ut på at de ansatte jobber i tre dager og har fri i tre dager.

– Dette må være tilnærmet drømmearbeidsplasser, det er imponerende at de har fått det til.

Engasjert

Gjennom livet til Ingrid Wergeland går det en rød tråd av noe vi fint kan kalle samfunnsengasjement.

Hun har blant annet vært aktiv i Natur og Ungdom, redaktør i den femi-nistiske kanalen RadiOrakel og tatt mastergrad i sosiologi, før hun i 2009 var med på å starte Manifest Analyse. Tenketanken blir finansiert av 315 fagforeninger, og har i dag fem ansatte.

Innimellom har hun også vært konstituert sjef for Forlaget Manifest, der hun i vinter ga ut «Deltidsfella». Hittil har den solgt i 10 000 eksemplarer, og både Fagforbundet og Handel og kontor har kjøpt opp store kvanta av pamfletten for å gi til medlemmene.

Arvesølvet

Til høsten kommer Ingrid Wergeland med nok en pamflett, også den i et format som passer innerlomma på jakken godt. Tema er nettopp den omtalte arbeidsmiljøloven. Arvesølvet, som hun kaller den. De største truslene mot den er at den ikke blir fulgt, samt høyresiden i politikken.

– Den som bryter arbeidsmiljøloven får stort sett ikke politiet i hælene, for å si det sånn, fortsetter Wergeland.

Lansering av nok en pamflett markerer også sånn omtrent inngangen til valgkampen.

Men aller først skal Ingrid Wergeland og familien ha kjærlighetssommer.