JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Revolusjonsiver snudd til skuffelse

Egypterne streiker dobbelt så mye som før Hosni Mubaraks fall, mens regjeringen hevder at det ikke er penger til å imøtekomme deres krav.



12.10.2011
08:06
16.12.2013 17:18

– De egyptiske transportarbeiderne vedtok tidligere i måneden å stanse en arbeidsnedleggelse som i 17 dager hadde lammet all offentlig transport i hovedstaden Kairo. Men de sa samtidig at dette kun er for å gi regjeringen en mulighet til å imøtekomme deres krav, og at de vil aksjonere igjen fra 1. januar, hvis det ikke er skjedd noe før da.

Åtte måneder etter

Dette skjer åtte måneder etter den egyptiske revolusjonen. I januar startet protestene mot Hosni Mubaraks styre på Tahrirplassen i det sentrale Kairo, og etter bare 18 dager ble presidenten tvunget til å forlate sin post. Det var 11. februar, og i stedet tiltrådte et midlertidig styre under ledelse av militære generaler. Det skjedde med løfter om hurtige reformer og tilsvarende store håp fra befolkningens side.

«Ting har endret sig, men ikke til det bedre», sa en tekstilarbeider til det egyptiske dagbladet Al Masry al Yaum denne måneden.

Akkurat som denne bemerkningen, avspeiler arbeidsnedleggelsen de frustrasjoner som har kommet i den egyptiske befolkningen. Revolusjonen synes å ha gått i stå. Mubarak-styrets nødrettslover, som blev avskaffet, er blitt avløst av nye som bare kan ses som ganske små skritt i retning demokratiske reformer. Og ingen har sett noe til den forbedringen av den alminnelige egypters levestandard som alle ventet.

Dramatiske sammenstøt

I disse dager ser Egypt nye dramatiske sammenstøt mellom muslimer og medlemmer av landets koptiske (kristne) mindretall.

Mange observatører mener ikke minst at den hurtige økende misnøyen på arbeidsmarkedet er det som kan kaste landet ut i en ny revolusjon. Skuffelsen over revolusjonen er merkbar blant Egypts arbeidere.

Tvil om fagbevegelsen

Et av revolusjonens få merkbare resultater er en økning av minstelønnen fra 422 pund til 708, noe som svarer til knapt 700 norske kroner. Men gjennomsnittslønna blant de 37.000 transportarbeiderne som aksjonerte ligger fortsatt på 545 pund, og selv den nye minstelønna er helt utilstrekkelig for å opprettholde en noenlunde levestandard, heter det i deres krav.

De egyptiske skolelærerne som også truer med å streike, tjener omtrent det samme som en bussjåfør, og de krever en femdobling av lønna. Minstelønnsordningen gjelder kun offentlig ansatte som de nevnte gruppene. I private virksomheter tjener mange arbeidere fortsatt vesentlig mindre enn den gamle minstelønna. Mange års uthuling av reallønna har skapt et voldsomt fattigdomsproblem hos egyptiske lønnsmottakere, og det skal store lønnsforhøyelser til for at de kan få den levestandarden de hadde for 20 år siden.

Transportarbeiderne krever også bedre bonusordninger samt en pensjonsordning som sikrer en ordentlig tilværelse i alderdommen. De krever at de kommunale myndighetene i Kairo anskaffer nyere og bedre busser. Som noe nytt stiller de også veldig kontante krav om at den militære overgangsregjeringen finner en løsning på det veldig uoversiktlige spørsmålet om en ny fagbevegelse.

En lovlig fagbevegelse

Under Hosni Mubaraks styre var det først og fremst ansatte ved statseide virksomheter som var faglig organisert. Det var i Egyptian Trade Union Federation (ETUF) som ifølge fagforeningsloven av 1976 var den eneste lovlige.

ETUF var under ledelse av Mubaraks faste støtter, og organisasjonen stilte seg solid på regjeringens, det vil si arbeidsgivernes side i stort sett alle arbeidskonflikter. Det er derfor ikke overraskende at et av revolusjonens krav var fri organisasjonsrett og etablering av uavhengige forbund, og kort etter at Mubarak trakk seg sørget de nye makthaverne også for å legge ned ETUF formelt.

Som resultat oppsto over hundre nye forbund som i dag har vel 3 millioner medlemmer tilsammen. Av dem er omkring 360.000 ansatt i offentlig sektor, mens resten er i private virksomheter. Men for å kunne kontrollere utviklingen, sørget den nye regjeringen samtidig for å puste nytt liv i ETUF. Den gamle ledelsen ble skiftet ut med en ny som taler revolusjonens språk, men er like regjeringstro som det gamle ETUF var. Den sier i dag at den er Egypts eneste legitime fagbevegelse, og at de mange nye skal innordne seg dens sentrale ledelse.

Transportarbeiderne er organisert i General Union og Land Transport Workers, som er et av de 24 forbundene som hele tiden har været en del av ETUF og fortsatt er det. I begynnelsen av den 17 dager lange arbeidsnedleggelsen ga forbundet arbeiderne skriftlig beskjed om at ETUF fortsatt er Egypts eneste legitime fagforbund, samt at ETUF nektet å støtte arbeidsnedleggelsen.

«Gjør ingenting for oss»

«Hvis forbundet er legitimt som de hevder, hvorfor støttet de da ikke streiken? Og hva har de gjort for oss de siste 20 årene? Ingenting!» lød det i egyptisk presse fra Sayyed Ali, som er bussjåfør i Kairo.

Denne og andre arbeidsnedleggelser har derfor vist at Egypt i denne viktige overgangsfasen reelt har to fagbevegelser – ETUF samt gruppen av de nye, uavhengige forbundene. Og ettersom ETUF i flere tilfeller har valgt å stille seg på myndighetenes side i stedet for å støtte medlemmer i konflikt, velger flere og flere selvsagt å skifte forbund akkurat nå.

Det betyr at det uavhengige Independent Union of Public Transport Authority Workers alene i Kairo nå har 17.000 medlemmer, mens transportarbeiderforbundet under ETUF fortsatt er større, men ser medlemstallet synke. Og det skjer selv om det på mange måter innebærer et problem. For selv om de nye forbundene formelt er lovlige, har de reelt makt, men ingen myndighet. For regjeringen har ennå ikke kommet med ny lovgivning på området. Det betyr at 1976-loven formelt sett stadig er gyldig, og den setter regjeringen i stand til kun å lytte til krav fra ETUF.

Stup i økonomien

En del av problemet skyldes landets økonomi. Den nye finansministeren, Hazem el Bedlawi, har ved flere anledninger sagt at han støtter arbeidernes krav om bedre forhold, men at statskassen akkurat nå er ute av stand til å innfri dem. I Mubarak-tiden var utenlandske investeringer en av hovedpilarene i Egypts økonomi. Det tilførte landet over 13 milliarder dollar i året. Under den internasjonale finanskrisen falt det til det halve, og etter revolusjonen er det stort sett forsvunnet. Og den usikre situasjonen i landet har til og med fått de viktige turistinntektene til å stupe. Før revolusjonen lå den økonomiske veksten på rundt 6 %, som er nødvendig for at økonomien skal følge med den naturlige veksten i befolkningen som i dag utgjør 80 millioner mennesker. Akkurat nå tegner 2011 til å få en samlet økonomisk vekst på 1,3 %.

Dette har gang på gang fått regjeringen til å understreke viktigheten i å opprettholde produktiviteten ved landets virksomheter. En talsmann for Arbeidsdepartementet i Kairo lovet nylig at departementet vil implementere den nye minstelønna i alle statlige virksomheter, men at de samtidig vil avvise å forhandle med arbeidere som forstyrrer produktiviteten på den enkelte virksomhet. Også i denne saken stiller ETUF seg lojalt på myndighetenes side.

Alt dette har likevel ikke hatt noen dempende virkning. I Mubarak-tiden var det midler i statskassen til å gi streikende arbeidere mindre lønnsforhøyelser, og ikke minst var det et effektivt politi som ikke nølte med å slå hardt ned på streiker og demonstrasjoner. Dette er ikke lenger tilfellet. Ifølge Abdel Fattah, som dekker arbeidsmarkedspolitikk for avisen Al Ahram, finnes det ikke nøyaktige tall, men han vurderer at antallet streiker har doblet seg siden før revolusjonen.

«Situasjonen er sterkt uavklart», sier han. «Økonomien er på nippet til å bryte sammen mens arbeiderne med full rett klager over uinnfridde løfter, og det tegner et meget bekymringsfullt bilde for framtida.»

Oversatt fra dansk av Hanne Kullerud Nielsen

12.10.2011
08:06
16.12.2013 17:18



Mest lest

André Kjernsli

Streik avblåst: Her er den nye lønna til ansatte i varehandelen

SOFA: Edgarsh Ozolins (i midten av bildet) og Marius Zukas ved avdeling Aure setter sammen Ekornes' sofamoduler. Sofaavdelinga har fortsatt fulle ordrebøker og blir ikke rammet av produksjonskuttet.

SOFA: Edgarsh Ozolins (i midten av bildet) og Marius Zukas ved avdeling Aure setter sammen Ekornes' sofamoduler. Sofaavdelinga har fortsatt fulle ordrebøker og blir ikke rammet av produksjonskuttet.

Arkivfoto: Petter Pettersen

Ekornes innfører firedagersuke – og lavere lønn

Flere arbeidsgivere varsler at de vil trekke ansatte i lønn om de oppdager feil. Ulovlig, mener NTL-nestleder Ellen Dalen.

Flere arbeidsgivere varsler at de vil trekke ansatte i lønn om de oppdager feil. Ulovlig, mener NTL-nestleder Ellen Dalen.

Ole Palmstrøm

Statsansatte har ventet på lønnstillegg siden mai: – Dette er oppsiktsvekkende

Sara Nowacka trodde hun skulle tjene mye penger på bringebærplukking hos Tryma Bær i Stryn, men da hun måtte reise hjem før kontrakten utløp, mistet hun all bonusen hun hadde opptjent.

Sara Nowacka trodde hun skulle tjene mye penger på bringebærplukking hos Tryma Bær i Stryn, men da hun måtte reise hjem før kontrakten utløp, mistet hun all bonusen hun hadde opptjent.

Torgny Hasås

Sara plukket bær i Norge: Hevder hun mistet bonusen da samboeren ble syk

– Dette er en ulovlig søndagsåpen butikk, sier Jan Thomas Suhr i Handel og Kontor.

– Dette er en ulovlig søndagsåpen butikk, sier Jan Thomas Suhr i Handel og Kontor.

Lene Svenning

Remas nye butikkonsept holder søndagsåpent: – Steng umiddelbart

Eneboliger på Holmenkollen. Et av Oslos rikeste boligstrøk.

Eneboliger på Holmenkollen. Et av Oslos rikeste boligstrøk.

Espen Bratlie / Samfoto / NTB

De rikeste tjener mest på strømstøtta

FRAKTEKRIGEN: – Den enkle løsningen på situasjonen er at sjåførene får fast ansettelse, og forutsigbar lønn. Hvis ingenting skjer, vil det bli mye mer «svart kjøring». Da blir folk tvunget til å plusse på inntekta for å overleve. Det er ikke ønskelig for noen, sier to sjåfører fra Midt-Norge.

FRAKTEKRIGEN: – Den enkle løsningen på situasjonen er at sjåførene får fast ansettelse, og forutsigbar lønn. Hvis ingenting skjer, vil det bli mye mer «svart kjøring». Da blir folk tvunget til å plusse på inntekta for å overleve. Det er ikke ønskelig for noen, sier to sjåfører fra Midt-Norge.

Alf Ragnar Olsen

Fryktkultur blant innleide Bring-sjåfører: Tør ikke si nei til oppdrag

Flere kraftselskaper er positive til å tilby fastprisavtaler på strøm til husholdningene.

Flere kraftselskaper er positive til å tilby fastprisavtaler på strøm til husholdningene.

Kai Hovden

Kraftselskapene er positive til fastpris på strøm for husholdninger

SV og Rødt har en oppslutning på til sammen 18,1 prosent på Opinion-målingen. Det gjør at de er sterke bidragsytere til at de rødgrønne får et knapt flertall.

SV og Rødt har en oppslutning på til sammen 18,1 prosent på Opinion-målingen. Det gjør at de er sterke bidragsytere til at de rødgrønne får et knapt flertall.

NTB-Heiko Junge/Ole Palmstrøm

Rødt og SV sikrer flertall. Nå leder de rødgrønne igjen

Kommentar

Hilde Cecilie Jordsjø, kabinansatt i SAS.

Hilde Cecilie Jordsjø, kabinansatt i SAS.

Aslak Bodahl

«Hilde flyr turister til Syden – men tar seg ikke råd til sydentur sjøl»

Jonas Gahr Støre peker på at det er flere tiår siden en norsk regjering må prioritere like hardt som hans regjering må gjøre nå. (Arkivfoto)

Jonas Gahr Støre peker på at det er flere tiår siden en norsk regjering må prioritere like hardt som hans regjering må gjøre nå. (Arkivfoto)

Sissel M. Rasmussen

Støre advarer: Disse vil bli skuffet av statsbudsjettet

Joachim Espe mener Stolt er en bedrift som ikke har livets rett i det nye systemet med innleie-forbud i deler av landet.

Joachim Espe mener Stolt er en bedrift som ikke har livets rett i det nye systemet med innleie-forbud i deler av landet.

Håvard Sæbø

Bemanningsbyrå skaper reaksjoner: – En bedrift som ikke har livets rett

LO-leder Peggy Hessen Følsvik har oppfordret partiene på Stortinget om å støtte strømstøtteordningen. 

LO-leder Peggy Hessen Følsvik har oppfordret partiene på Stortinget om å støtte strømstøtteordningen. 

Ole Palmstrøm

LO-lederen til Stortinget: – Ikke kast bort tida på politisk spill

Oddbjørn Maurdalen ved Furnes Jernstøperi er fornøyd med regjeringens strømstøtteordning.

Oddbjørn Maurdalen ved Furnes Jernstøperi er fornøyd med regjeringens strømstøtteordning.

Furnes Jernstøperi

Denne bedriften slo alarm. Se hvor mye jernstøperiet får i strømstøtte

Regjeringen har utelukket hytter fra strømstøtteordningen.

Regjeringen har utelukket hytter fra strømstøtteordningen.

Halvard Alvik/NTB

Norges Hytteforbund mener staten har brutt Grunnloven

TRENGER BELØNNING: – Hvis bedriften går veldig bra, forventer de ansatte en form for belønning. Hva ellers er motivasjonen til å jobbe ræva av seg? spør Karl Thorbjørnsen (t.h.), tillitsvalgt ved Norsk Ståls hovedlager i Horten. Her sammen med Francisco Picazo Nilsen, tillitsvalgt og medlem av forhandlingsutvalget.

TRENGER BELØNNING: – Hvis bedriften går veldig bra, forventer de ansatte en form for belønning. Hva ellers er motivasjonen til å jobbe ræva av seg? spør Karl Thorbjørnsen (t.h.), tillitsvalgt ved Norsk Ståls hovedlager i Horten. Her sammen med Francisco Picazo Nilsen, tillitsvalgt og medlem av forhandlingsutvalget.

Roy Ervin Solstad

Karl og kollegaene gikk sakte i to uker. Slik ble den nye lønna

Knut Viggen

Sjefen til Egil og Christian blir etterforsket for lønnstyveri

Regjeringen vil hjelpe næringslivet gjennom strømkrisen ved å garantere for lån, støtte energisparing og sørge for fastprisavtaler.

Regjeringen vil hjelpe næringslivet gjennom strømkrisen ved å garantere for lån, støtte energisparing og sørge for fastprisavtaler.

Petter Pettersen/Ole Palmstrøm

Milliardene i strømpakken kan hjelpe 20.000 bedrifter – LO advarer mot misbruk

UENIGE: NTL-medlemmene (fra venstre) Lena Seim Grønningsæter, Giselda Di Giovanni (tillitsvalgt) og Anna Laupsa Helvik er uenige om hvor godt det fungerer å jobbe i åpent landskap og uten faste plasser.

UENIGE: NTL-medlemmene (fra venstre) Lena Seim Grønningsæter, Giselda Di Giovanni (tillitsvalgt) og Anna Laupsa Helvik er uenige om hvor godt det fungerer å jobbe i åpent landskap og uten faste plasser.

Ole Palmstrøm

Åpent kontorlandskap: Mens Giselda drives til vanvidd, jobber Anna med hodetelefoner på

HOVEDTILITSVALGT: Trine Dahlstrøm er nå veldig spent på hvordan det går i årets lokale lønnsoppgjør i Meny. De starter 28. september.

HOVEDTILITSVALGT: Trine Dahlstrøm er nå veldig spent på hvordan det går i årets lokale lønnsoppgjør i Meny. De starter 28. september.

Martin Guttormsen Slørdal

Nedbemanning i Meny: – Startet nesten før vi fikk beskjed, sier konserntillitsvalgt


Flere saker