Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– Jeg har fått veldig mye kommentarer på at jeg ikke burde jobbe her. Og seksuelle kommentarer – som jeg har tenkt at jeg kanskje bare må leve med, sier energimontør Laura Moxnes (23).

– Men det er jo ikke egentlig sånn at jeg «bare må leve med det».

I midten av forrige uke ble historiens andre elektrokvinnekonferanse arrangert i Bodø.

Elektro-miljøet i Nordland har bortimot doblet deltakerantallet, nå teller de nesten 60.

Kvinnene på konferansen forteller om grov trakassering på bakgrunn av graviditet, anonyme lapper med «rumpa di er fin» og lærlinger som herses med av sine egne veiledere.

Det kan også handle om direkte eller indirekte forskjellsbehandling, der kvinner for eksempel skal «skånes» for visse typer arbeid.

Som ikke nødvendigvis er vondt ment, men som likevel oppleves vondt.

Veronica Oksfjellelv (27) er oppgitt over hendelser i sin tid som montørlærling.

Ofte var det eldre menn som kom med kommentarer, som nå har blitt så gamle at de ikke lenger jobber der.

– Jeg fikk kommentarer på at jeg heller burde ha begynt som renholder.

Les også: Lastebilsjåfør Hanne (24) fikk beskjed om at hun burde bli frisør

Fra alene til sammen

Veronica Oksfjellelv og Laura Moxnes var deltakere også i fjor. I år har de selv vært med på å arrangere.

– Det jeg likte best i fjor, var alle samtalene vi fikk med folk. Jeg har vært ganske isolert egentlig. I Statnett var jeg eneste jenta i mange år, sier Oksfjellelv.

Da har det vært fint å møte andre folk, få snakket med dem og høre at det er flere som opplever de samme tingene, mener hun.

Da kan de sammen drøfte hva som må sies å være langt over streken, eller hva som eventuelt kan skyldes for eksempel klønete kommunikasjon og misforståelser.

Samt hvordan man skal ta opp og håndtere slike situasjoner.

Les også: Kvinnelige elektrikere opplever fortsatt trakassering

Har blitt bedre

Å få helt klarhet i sånne ting, hva man skal finne seg i, kan være komplisert om man er ung, eneste kvinne i faget sitt på flere titalls mils omkrets og med lite kontakt med andre kvinner i bransjen.

Man risikerer stilltiende og motvillig å finne seg i mye mer enn det som skal være greit å tåle i arbeidslivet, eller livet generelt for den saks skyld.

Oksfjellelv følte seg selv alene da hun for noen år siden var omreisende energitekniker og eneste kvinne i Statnetts fjordspenngruppe.

– Og som innledere har snakket om på konferansen; der og da følte jeg ikke behov for et nettverk. Men i ettertid så tenker jeg at jeg skulle ønske det var der, sier hun

– Jeg har hatt flere problemstillinger og ting der jeg har tenkt at jeg kunne trengt noen å støtte meg på. Så det å få treffe andre her, bli bedre kjent med dem og høre hva slags erfaringer de har, det synes jeg var veldig verdifullt, sier hun.

De to som nå begge jobber i Statnetts lokaler ved Bjerka i Helgeland, understreker at de elsker jobben sin. Det har også vært en positiv utvikling gjennom åra. Ikke bare i Statnett, men over hele linja, etter hva de oppfatter.

Av rundt 25 på kontoret er det nå fem kvinner, hvorav to er montører.

Les også: Ina følte seg mobba på læreplassen, gruet seg til å dra på jobb

Håper på kvinnenettverk

Konferansen betegnes som en suksess. EL og IT og Bodø Elektrikerforening og NHO Elektro lokalt stiller opp og stiller seg bak.

Konferansen har også fått midler fra ELBUS-fondet og lokalt næringsliv.

Nå håper Oksfjellelv, Moxnes og for så vidt egentlig alle kvinner – og menn – som Nettverk har pratet med eller overhørt i løpet av konferansen at det kan bli en fast møteplass.

Mange håper også at det formelt kommer på plass et eget kvinnenettverk i Nordland.

– Jeg tror vi kommer til å fortsette å prøve å få til et nettverk, sier Moxnes, og legger til at det er avhengig av en del praktiske ting, deriblant støtte.

– Får vi støtten vi trenger, har vi folk som er villige og som har kjempelyst til å drive det. Som ordentlig brenner for det, sier Oksfjellelv.

På tide

En som heier på ideen om et kvinnenettverk i Nordland, er Johanne Sørensen (58) i Caverion Bodø.

– Det er på tide. Dette har vi forsøkt få på plass i mange år, sier hun.

Hun begynte som lærling i Caverion i 1989 og ble fort med i Bodø Elektrikerforening. Det ble gjort forsøk på å samle kvinner i årene som fulgte.

Det fikk ikke skikkelig fart før prosjektet Jenter i bil og elektro ble startet rundt 2008, et prosjekt for øvrig ledet av Inger Vagle og Ellen Møller.

Prosjektet hadde som mål å få etablert nettopp kvinnenettverk i visse mannsdominerte bransjer.

Men initiativet til kvinnenettverk i Nordland var drevet fram av to ildsjeler, og forvitret da den ene av dem dro til Narvik for å studere og den andre flyttet.

Det hadde kanskje vært en annen historie hvis forsøket på å etablere nettverk da hadde hatt en formell organisering, egen økonomi og et styre, tror Sørensen, som bemerker at også de som forsker på nettverk støtter dette.

Johanne Sørensen ble i 2007/2008 Nord-Norges første kvinnelige el-installatør.

Leif Martin Kirknes

Les også: LOs likestillingspris for Jenter i Bil & Elektro (2013)

Organisasjon

Inger Vagle har bakgrunn som både elektriker, installatør og med kvinnenettverk. Hun er nå professor ved OsloMet og pratet på konferansen om nettopp kvinnenettverk.

Hun understreker at slike nettverk får best mulighet for varig suksess hvis de formaliseres som en organisasjon, som også har finansiering.

Heidi Lie, årets elektrokvinne 2024, forbundssekretær i EL og IT og damen bak Montørjentene på Vestlandet, hadde mye av de samme poengene da hun holdt innlegg.

Nettverks suksess hviler på strategisk jobbing, tydelige rammer og økonomi, mener hun.

Les også: – Jeg blir litt rørt, sier elektrokvinnen

Bjørnetjeneste

Johanne Sørensen øyner håp for at det kan bli et nettverk nå, på bakgrunn av den suksessfulle konferansen som er full av engasjerte lokale kvinner i bransjen, de fleste av dem unge.

Nettverk er viktig for å kunne møte andre som har opplevelser og som kjenner på de samme tingene selv, mener Sørensen.

– Når du er flere, er det lettere å ta tak i ting. Det er atskillig verre når du er alene.

Nå er hun prosjektleder og installatør. Hun mener det har vært stor endring siden hun selv begynte i bransjen i 1989. Blant annet er det et helt annet språk som snakkes på byggeplassene nå, i hvert fall i elektriker-miljøet.

Det hang bilder av nakne damer over alt. En del av mannfolka pratet høylytt om sine seksuelle preferanser. Og det var uønsket kroppslig berøring, for eksempel mens kvinnelige elektrikere balanserte på trappestiger.

– Det er en himmel av forskjell. Det er helt fantastisk, sier Sørensen.

– Den aksepten vi gjorde for å gli inn i miljøet da jeg var lærling … Vi gjorde oss selv en bjørnetjeneste.

Les også: – Vi vet at nettverk fungerer og det er veldig mange jenter som setter pris på dem, sier elektrokvinnen 2025

En leverandør tok med seg diverse klær så kvinnene kunne prøve. Blant annet bukser egnet for gravide.

Leif Martin Kirknes

Her testes klærne ut i praksis. Det var også en kort catwalk-aktig oppvisning.

Leif Martin Kirknes

Sammensveisa gjeng

Miia Hågensen (20) (- og ja, to i-er), en energimontørlærling fra Hadsel, Stokmarknes, var førstereis på konferansen. En gnist ble tent hos henne.

Hun har kvinnegarderoben for seg selv hos Noranett, men det jobber en kvinne til på kontoret.

– Det er første gang jeg er med på dette, og jeg er dritimponert. Jeg har lært utrolig masse. Jeg har blitt rørt i løpet av konferansen også, med å se hvor sammensveisa vi jentene er som minoritet i mannsdominert yrke, sier hun.

– Jeg kjenner på en skikkelig stolthet etter å ha vært her. Og har fått mye mer motivasjon til å sette en fot fram, ta plass og være med.

Hun hadde ikke interesse av helsefag og prøvde litt forskjellige linjer på videregående. Det klaffet da hun var på utplassering i energimontørfaget. En meget variert arbeidshverdag.

– Jeg har ikke sett meg tilbake. Jeg synes det er en perfekt balanse mellom det mekaniske og elektrisitet. At du får holde på med skikkelig stort utstyr. Jeg er ikke så glad i duppeditt-arbeid, så det passer meg midt i blinken, sier Hågensen.

Miia Hågensen er full av lovord om konferansen - og full av lovord om energimontør-yrket også, forsåvidt.

Leif Martin Kirknes

Framsnakke yrket

På konferansen pratet ellers Kim og Emil Haugen fra EL og IT om verdien av fellesskap.

Heidi Lie fra samme forbund snakket om kvinnekraft, og gikk blant annet hardt ut mot «tradwife»-trenden om hjemmeværende husmødre.

Hvis du havner i et farlig forhold da, så vil det være vanskelig å komme seg ut, fortalte Lie, som la til at nettopp et fagbrev kan være en vei ut.

– Lov meg at dere aldri gjør dere avhengig av andre, sier Lie.

Om elektrobransjen understreket hun også, at selv om det finnes vonde historier der ute, er det viktig også å framheve de positive sidene ved å jobbe i bransjen for å ha håp om å få bedre kjønnsbalanse og med det etter hvert enda bedre arbeidsforhold for alle kjønn.

– Det blir veldig fort til at vi snakker om det negative. Det skal vi også gjøre. Det foregår seksuell trakassering, folk blir mobba, det er ikke alltid bra toalettforhold, at det er arbeidsklær som ikke passer. Men alle disse tingene går det faktisk an å gjøre noe med, sier Lie.

– Jeg vil påstå de fleste her har flere gode dager enn dårlige dager.

Les også: Ni av ti kvinner i teknikk og håndverk trives med sine yrkesvalg

Hele Nord-Norge

Kvinnene på konferansen trekker fram mestringsfølelse, variert arbeid, gode kollegaer, faglige utfordringer, god arbeidstid og god lønn som noen av fordelene med yrket.

Ellers var det blant annet foredrag og diskusjoner rundt hersketeknikk, om likestilling og om kommunikasjon.

Konferansen favner kvinner innen el-yrker generelt. Fagene innenfor energi, heis og tele er også sterkt mannsdominerte. Det er også mange andre fag som har utspring fra elektro-utdanning.

Neste år vil Moxnes, Oksfjellelv og de andre arrangørene prøve å gå enda bredere ut for å få med kvinner i Troms og Finnmark også.

– Vi vet ikke om vi har nådd helt ut. De var invitert i år også. Men det er litt vanskelig å finne dem fordi det ikke finnes noen egen databaser over kvinnelige elektrikere, poengterer Oksfjellelv.

Les også: Henriette og Mari kobler kvinnelige elektrikere sammen gjennom Snapchat