Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Arbeidstøy, brakkeforhold og uønsket oppmerksomhet på arbeidsplassen.

Tross årelang kamp er forholdene for kvinner i elektroyrker fremdeles ikke der de skal være.

– Jeg er jo passert 30 så jeg opplever mindre trakassering enn jeg gjorde før. Men lærlingjentene jeg har kontakt med opplever det. Det kan være plystring, blikk, men også tilnærminger. At kollegaer skal gå bort og bruke arbeidstiden deres på å flørte og vise seg fram, sier Kristine J. Wendt.

Hun er organisasjonsarbeider for Elektromontørenes Forening Oslo/Akershus (EMF), men jobber samtidig fortsatt litt som elektriker for å holde tettere kontakt med miljøet.

De som opplever uønsket oppmerksomhet, står i valget om å leke snill og finne seg i det – eller å be dem gå og da bli stemplet som «bitch», påpeker Wendt.

Etter over 15 år som elektriker har Kristine Wendt opplevd det meste av trakassering og brakkeforhold.

Leif Martin Kirknes

Tas ikke på alvor

Elektriker Daiva Olsen behersker flere språk og får derfor også med seg hva noen av byggeplasskollegane snakker om når de tror de ikke blir hørt.

– Jeg hører ting på andre språk og må snu meg og si at «dette er skikkelig uproft». Når jeg går forbi kan de diskutere hvordan jeg ser ut. Vi er på jobb, det er et arbeidssted. Vi snakker ikke sånn på et arbeidssted, sier hun.

Wendt forteller at verneombud og HR-avdelingene ikke alltid tar slike saker på alvor. Derfor kan de som er rammet føle seg dårlig ivaretatt.

– Noen selskaper mangler oppfølgingsplan. Så når ting skjer ute i bedriftene er det ingen oppfølging, ingen tiltak, ingenting. Vi sliter litt med det, sier Wendt.

Fri flyt av alkohol

Monica Derbakk, som leder utviklingsavdelingen til forbundet sentralt, fastslår at vi fortsatt ikke helt er ferdig med Metoo, snart åtte år etter starten av protestbevegelsen.

Det viser den offentlige debatten, undersøkelser, rapporter og Stortingsmeldinger, poengterer hun.

– Omfanget av mobbing og seksuell trakassering har endret seg lite siden 2020, sier Derbakk.

Problemet kan bli enda større når det arrangeres fester med alkohol i jobbsammenheng. Trine Hardy, som jobber i EL og IT Distrikt Oslo og Akershus, mener jobbarrangementer uten klare kjøreregler kan være risikosport.

– I alle de årene jeg har vært i yrkeslivet er det alltid rett etter kickoff eller julebord at man har hatt mange ting å gjøre fordi det er så mange trakasseringssaker, sier hun.

Daiva Olsen og Trine Hardy diskuterer det faktum at arbeidere innen EL og IT risikerer å få en type skader som ikke regnes som yrkesskader fordi de kommer snikende.

Leif Martin Kirknes

Brakker og toalett

I midten av januar møttes flere av medlemmene i kvinneutvalget til Elektromontørenes Fagforening i Oslo og Akershus (EMF) for å diskutere tilstanden i bransjen, mulige løsninger og tiden framover, sammen med Derbakk og Hardy.

De er seks medlemmer i utvalget. Nylig hadde de en spillkveld der de møtte en del andre kvinnelige elektrikere i fagforeninga, der de fikk hørt om forskjellige problemer kvinner møter på arbeidsplassene.

Brakke og toalettforhold er et sted der det fremdeles ikke er helt orden i byggebransjen.

Det finnes fortsatt arbeidsplasser der det ikke finnes toalett med vegger, vask og papir. Ansatte, spesielt kvinner, må kjøre til nærmeste kjøpesenter eller bensinstasjon.

Nettverk har også hørt om et tilfelle der det riktignok finnes egen skiftebrakke for kvinner, men hvor kvinnene må gå gjennom mennenes skiftebrakker for å komme seg til lunsjrommet eller skiftebrakka si.

Feil tøy kan gi skader

Kroppstilpasset arbeidstøy er også fremdeles et problem for mange i arbeidshverdagen.

Kvinnelige kropper og former er annerledes enn hos menn, og ting som altfor lange jakker og bukser kan utgjøre skaderisiko. Både av hensyn til eventuelle fall og belastningsskader – men det er også helt essensielt å ha bra passform på klær når man jobber med og rundt sterkstrøm som kan være livsfarlig.

Det gjelder for så vidt også for menn, poengterer EMK-kvinnene. Det finnes nok av mannlige arbeidere som enten er fysisk større eller mindre enn standardiserte unisex-størrelser.

– Mannens kropp finnes også i mange ulike fasonger, poengterer Wendt.

Nettverk har i flere år skrevet om kvinnelige elektrikernes kamp for dette, og i fjor kom det inn i elektrikernes arbeidsavtale (LOK). Men på noen arbeidsplasser er det fremdeles noe som må kjempes for.

Margit Hjartholm måtte til slutt fram med nål og tråd for å få vesten til å passe riktig.

Privat

Som pappas jakke

Selskapene velger som regel ut hva de ansatte kan velge i hos grossistene de kjøper inn fra. Det gjør at det er store forskjeller mellom bedriftene rundt hva de kan velge i.

– Noen leverandører har godt utvalg på sommerklær for kvinner, som er formtilpasset, mens for eksempel vinterklær kan være umulig å finne, sier Olsen.

Hun har selv nylig måttet gå med mannejakke, og måtte da brette opp ermene. Når hun da jobbet med armene hevet overhodet ble det iskaldt på håndleddet. I tillegg var jakka altfor stor rundt magen og har en tendens til å hekte seg fast i ting.

– Det er veldig ubehagelig. Og så føler du deg veldig rar. Som å gå med fars jakke, sier hun.

Måtte sy egen vest

Andre velger å ta fram nål og tråd for å få klærne til å passe bedre.

– Jeg måtte sy min egen arbeidsvest. For det finne ikke snekkervester for kvinner, sier elektriker Margit Hjartholm, som heller ikke har funnet bukser som passer.

Wendt poengterer at noen steder er selv det å skaffe hansker i riktig størrelse en kamp. Det kjøpes kun inn i størrelse 9-10-11, og dem som har hender i størrelse 7–8 får da problemer med å jobbe med kvalitetsarbeid.

I tillegg påpeker hun at det er pussig at det kun finnes én størrelse på byggeplasshjelmer. Rett nok kan den tilpasses på innsiden, men har du lite hode skal du da likevel slite med å fullt ut se hva som skjer når hjelmen ligger langt ned i panna.

– At det bare finnes én standard på ting gjør at noen har det enklere på jobb, mens andre har det vanskeligere, sier hun.

Liv-Synnøve Aurland vil ha folk til å tenke samhold fremfor seg selv. Tv. Kristine J Wendt. 

Leif Martin Kirknes

Kvinners rettigheter

Wendt forklarer at EMK startet i det små i 2023, men at det ble utvidet i fjor. Olsen synes det er viktig med et slikt nettverk.

– Jeg brenner for kvinners rettigheter. Jeg synes jobben vi har startet å gjøre med kvinnenettverket er veldig viktig. Vi trenger flere kvinner til å engasjere seg, sier Olsen.

– Bransjen trenger å ordne seg. Vi må ikke være en av gutta. Det er fint å bli invitert med i gjengen, men vi er fremdeles jenter.

Liv-Synnøve Aurland er enig.

– Jeg er veldig opptatt av at ting skal vær rett og riktig, å engasjere folk til å tenke samhold og å få kvinner inn i mannsdominerte yrker. Jeg har vært i Forsvaret og i mannsdominerte yrker i all tid nesten. Jeg synes det er veldig ålreit, men ser at det er ting som kan forbedres.

Andre tider

Derbakk er ikke medlem i utvalget, men var gjest på møtet i januar.

Hun tok i sin tid utdanning direkte hos da statseide Televerket, nå kjent som det private selskapet Telenor. Da var det andre tider, minnes hun. Blant annet fikk de tilpasset arbeidstøy av skreddere.

Nå har hun jobbet i forbundet sentralt i mange år, og er sjokkert over ståa for kvinner i bransjen.

– Jeg ble overrasket da vi begynte med kartlegging med «Jenter i bil og elektro». Er det mulig? Jeg trodde det nesten ikke, siden jeg hadde hatt det så bra selv. I det gamle Televerket fikk vi det vi trengte. Den situasjonen er jo helt snudd, sier Derbakk.

Hardy er heller ikke medlem i utvalget, og var også gjest på møtet. Hun kommer fra IT-bransjen, og sier man også der kan man oppleve litt av hvert gjennom jobben hun hadde i GET (nå Telia) kundeservice.

– Jeg har opplevd kunder som har sagt «jeg trenger å snakke med en mann, for dette er teknisk». Da jeg startet måtte man være ganske hardhudet, sier hun.

Møte i kvinneutvalget til Elektromontørenes Forening Oslo/Akershus.

Leif Martin Kirknes

Rom for forbedring

Svein Harald Larsen er fagsjef for utdanning i NHO Elektro, arbeidsgivernes organisasjon. Ingen skal oppleve å bli trakassert på arbeidsplassen, fastlår han.

– Det har vi heldigvis gode regler for i norsk arbeidsliv og jeg opplever at de aller, aller fleste bedriftene har rutiner for å følge opp og unngå at slikt skjer, skriver han i en e-post.

Han er enig i at det er avgjørende at alle ansatte har tilgang av arbeidstøy og verneutstyr som passer av hensyn til HMS og produktivitet.

– Vi ser en positiv utvikling der flere leverandører tilbyr bedre tilpassede produkter, men vi erkjenner at utvalget fortsatt kan forbedres. Her har både leverandører og arbeidsgivere et ansvar for å sørge for at riktig utstyr er tilgjengelig, skriver han.

Alle ansatte skal ha tilgang til egnede garderober og sanitærforhold på arbeidsplassen, påpeker Larsen.

Det er et krav i tariffavtalen og arbeidsmiljøloven. NHO Elektro forventer at alle medlemsbedrifter og byggherrer følger det opp.

– Vi vet at det har skjedd betydelige forbedringer på mange byggeplasser, men vi anerkjenner at det fortsatt finnes utfordringer som må løses. Dette er et område vi vil fortsette å jobbe med, i samarbeid med både medlemsbedrifter og arbeidstakersiden, skriver Larsen.

Stolt av å være først

EMF har, i likhet med EL og IT Forbundet sentralt, meldt seg inn som gullpartner i det helt nye nettverket Mangfold i Elektrobransjen (MIE).

Nettverket er et fellesskap av alle de ulike aktørene i elektrobransjen og skal jobbe med mangfold bredere enn bare med kjønnsbalanse.

– Jeg er stolt av at vi er første fagforening som er gullpartner der. Vi må ta plass og ikke tenke at dette er HR, grossister og ledere som skal drifte og styre det, sier Wendt.

Svein Harald Larsen er styremedlem i det nye nettverket.

Arkivfoto av Svein Harald Larsen

Leif Martin Kirknes