Camilla Yndestad

camilla.yndestad@lomedia.no

 – Det var lastebilsjåfør jeg ville bli. Jeg er oppvokst med det, og trives veldig, forteller Hanne Stokkeland.

Til vanlig trakterer hun en 22 meter lang lastebil på smale vestlandsveier, men i dag har hun tatt turen til Arendalsuka for å snakke om hva hun tror må til for å få flere kvinner inn i de mannsdominerte bransjene.

For i et av verdens mest likestilte land er det fortsatt langt mellom kvinnene ute på anleggsplassene.

I maskinbransjen er kvinneandelen seks prosent, mens tallet i anleggsbransjen er helt nede i knappe to prosent. Selv om ny teknologi har revolusjonert arbeidshverdagen og fysisk styrke ikke er like nødvendig som tidligere, så uteblir kvinnene.

Lastebilsjåfør Stokkeland tror at mye av løsningen ligger hos rådgiverne på skolene.

Begynte på frisørutdanning

Stokkeland spoler tiden tilbake til da hun som usikker ungdomsskoleelev skulle velge utdanningsløp videre.

Av skolens rådgiver fikk hun beskjed om at hun «ikke trengte å bli lastebilsjåfør» og at anleggsfag ikke var noe for henne.

– Jeg ble tipset om at jeg sikkert hadde passet som frisør. Jeg fullførte to år på frisørlinja, men i løpet av det siste året fant jeg ut at dette ikke var noe for meg. Det var lastebilsjåfør jeg ville bli, og det er det jeg har blitt, sier Stokkeland.

– Jeg tror rådgiverne trenger mer informasjon om de ulike bransjene. Vi trenger flere jenter, og vi må vise både rådgiverne og jentene hvor artig det er, sier hun.

Stokkeland får støtte fra administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund, Julie Brodtkorb. Hun forteller om mangel på arbeidskraft i anleggsbransjen, og at det må rekrutteres arbeidsfolk fra hele befolkningen, ikke bare gutter.  

– Entreprenører som har kvinner på anleggsplassene, melder tilbake at de er veldig fornøyde. Kvinner er god arbeidskraft, de er nøye, og det er mindre skader på maskinene. Guttene melder også tilbake om et «mykere» arbeidsmiljø der det er kvinner, sier Brodtkorb.

Guttene må ta ansvar

Brodtkorp forteller at det likevel, om enn ikke så ofte, er vanskelig å være kvinne i anlegg.

Hun har fått telefonsamtaler fra foreldre og fra kvinner som forteller om hva de har opplevd, ting som man ikke skal oppleve på en arbeidsplass.

Brodtkorb forteller at flere av dem som ringer gir beskjed om at hun ikke skal ta telefonsamtalen som et varslet – fordi de ikke vil lage bråk.

– Det setter meg sjakk matt, og er en stor utfordring. Du er ikke en bråkmaker som varsler om forhold som ikke skal skje på en arbeidsplass. Du er det motsatte, en vi skal sette pris på. Vi må ta tak i disse sakene, sier hun, og legger til:

– Kvinnene skal aksepteres på lik linje med menn. Der har vi en felles utfordring. Vi har kvinnenettverk på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, og de må heies på.

Forbundsleder i Norsk Arbeidsmandsforbund, Brede Edvardsen, mener at når bransjen er så mannsdominert, så gjør noe med arbeidskulturen.

Selv tror han utfordringene også handler om at det er for få menn som tar del i diskusjonen om hva som er greit og hva som ikke er greit på en arbeidsplass.

 – Når det gjelder kultur, så er det guttene så må forandre noe her. Det handler ikke om at mannfolk er slemme, nødvendigvis, men om bevisstgjøring. Tonen kan vøre røff og sleivete, men da er det å ta innover seg hvordan det påvirker dem som hører det, sier Edvardsen.

Redd for ikke å være god nok

Yrkessjåfør Stokkeland er aktiv i kvinnenettverket til Norsk Arbeidsmandsforbund.

Selve ideen om et kvinnenettverk kom i stand etter at betongarbeider Connie Ranvndal opplevde hets etter at hun stilte opp i en kampanje i regi av Arbeidsmadsforbundet:

Connie (28) ville hjelpe jenter i anleggsbransjen. Isteden fikk hun hets på nett

Stokkeland synes det er betryggende å ha nettverket i ryggen, for selv om hun stortrives som lastebilsjåfør kan det til tider være utfordrende å være en av få kvinner i en bransje der flertallet er menn.

– Det mest utfordrende er nok å bevise for seg selv at man er god nok. Det kan være at karene ikke tenker så mye over det, men det ligger i bakhodet ditt hele tiden, det at du ikke vil drite deg ut på jobb. Jeg føler at jeg har mer å bevise enn andre, sier 24-åringen.

Hun trekker pusten:

– Hvis en gutt gjør en feil, er ingen som tenker at han gjør feil fordi han er gutt. Hvis en jente gjør en feil, føler jeg det blir forklart med at hun er jente. Derfor vil jeg vise at jeg klarer denne jobben, for det er dette jeg vil jobbe med.

Råd til guttene

Lastebilsjåfør Stokkeland forteller om gode arbeidsdager i firmaet Stokkelands Transport AS, der hun får bryne seg på alt frakt av gravemaskiner til kjøring på svingete grusveier opp på en fjelltopp.

– Det er alltid noe nytt, alltid nye utfordringer. Det et er så artig! Du får en følelse av at du er god i det du holder på med, du blir stolt – og det er en veldig viktig ting i hverdagen.

– Har du et råd å komme med til guttene i bransjen?

– Vis gjensidig respekt.