I forslaget til statsbudsjett fører regjeringen opp 345 millioner kroner i inntekter fra salg av ubrukte klimakvoter til EUs kvotemarked. Dette dreier seg om kvoter som er til overs, fordi Norge i motsetning til EU ikke deler ut gratiskvoter til oljeindustrien.

– Norge bør heller slette disse kvotene. Det vil være et skritt i riktig retning for å få opp kvoteprisen og gjøre det dyrere å forurense, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken.

Statssekretær Kjetil Lund (Ap) i Finansdepartementet er enig i at prisen på klimakvotene er for lav. Men det er ingen god idé å slette de 6 millioner tonn vi har til overs fra EUs kvotesystem, mener han.

– Det ville bety at Norge ensidig øker sin internasjonale klimaforpliktelse, som allerede er blant de høyeste i verden. Vilkåret vi har satt for å øke er en bred internasjonal klimaavtale. Å slette kvoter for å få opp prisene gir dessuten bare mening når mange gjør det i lag. Derfor må vi jobbe offensivt overfor EU for å få kutt som monner, sier Lund.

Han vil ikke kommentere om sletting av de norske restkvotene har vært drøftet forut for statsbudsjettet.

– Les også: – Klimakutt på hjemmebane

Systemet med klimakvoter skal gjøre det dyrere å slippe ut klimagasser, og stimulere bedriftene til å investere i klimavennlig teknologi.

Men etterspørselen etter kvoter har stupt, på grunn av økonomisk krise og manglende enighet om en ny internasjonal klimaavtale. Prisen for en kvote på ett tonn CO2 er redusert fra nesten 250 kroner før finanskrisen til snaut 60 kroner i dag. Kvotene er så billige at de ikke gir den ønskede omstillingseffekten.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har derfor bedt EU om å slette 1,2 milliarder kvoter. Det kan bidra til å øke kvoteprisen med rundt 10 euro, skriver Dagens Næringsliv.

– Dersom Norge samtidig hadde slettet de norske restkvotene, hadde det sendt et viktig signal til EU, sier Lars Haltbrekken.

– Les også: – Han er en kvotefundamentalist

Samtidig som Norge selger ubrukte kvoter i EU-systemet, vil regjeringen bruke 630 millioner til kjøp av klimakvoter neste år, ifølge statsbudsjettet. Dette er såkalte cdm-kvoter, et eget kvotemarked som er opprettet for å fremme klimavennlige investeringer i utviklingsland. Kvotekjøpet skal dekke opp Norges løfte om å overoppfylle Kyoto-avtalen med 10 prosent.

– Disse kvotene bidrar til å fremme fornybar energi i utviklingsland. De bidrar også til å utvikle det internasjonale markedet for klimakvoter. Det hadde vi ikke oppnådd dersom vi i stedet for å kjøpe u-landskvoter bare hadde slettet EU-kvoter, sier statssekretær Kjetil Lund.

– Les også: Sponser omstridt kjølegass

For til tross for dagens problemer, har Lund tro på kvotehandel som virkemiddel for å redusere klimagassutslipp. Han ser også positive tegn til at et internasjonalt CO2-marked kan vokse opp nedenfra.

Både Australia og California har vedtatt å etablere egne kvotesystemer. Det samme har Mexico og Sør-Korea. I Kina er det opprettet flere pilotprosjekter med sikte på et landsdekkende system i 2015. Det er viktige skritt på veien mot en internasjonal pris på CO2-utslipp, mener han.

– Det sender et viktig signal til næringsliv og andre aktører om at det vil koste mer og mer å slippe ut klimagasser. De internasjonale markedskreftene har en enorm og dynamisk kraft. De kommer til å gjøre mye av denne jobben om de bare får de rette prissignalene, sier Lund. (ANB-NTB)