Austegard leder Stine Sofies Stiftelse, som blant annet jobber for fornærmedes rettigheter.

Hun får støtte av dr. juris Hanne Sophie Greve, lagmann ved Gulating lagmannsrett, som mener forskjellsbehandling gir inntrykk av at partiet favoriserer sine egne.

Kritikken avvises av partisekretær Raymond Johansen i Ap, som sier at partipolitiske vurderinger ikke lå bak endringene.

– Les også: 700 mill. til sikring av regjeringsbygg

– Da jeg hørte om hjelpen 22. juli-ofrene skulle få, ble jeg først glad – jeg tenkte at endelig gjør man noe med fornærmedes rettigheter. Men da jeg skjønte at mange av endringene kun var for denne gruppen, ble jeg lei meg. Og så ble jeg sint. Jeg opplever dette som en helt urimelig forskjellsbehandling, sier Austegard.

Stiftelsen har fått en rekke henvendelser fra etterlatte etter drepte barn og voldsofre i andre saker som føler seg krenket og provosert av det de opplever som sårende forskjellsbehandling.

– Alle unner 22. juli-ofrene all hjelpen kan få, men de ønsker lik behandling.

– Les også: Store beløp til 22. juli-oppfølgingen

Regjeringen har gjort flere lovendringer og andre tiltak for å bedre fornærmedes vilkår etter 22. juli.

Blant annet er erstatningen for voldsofre økt betydelig etter 22. juli, og for første gang gitt tilbakevirkende kraft, men kun ett år tilbake, slik at den ikke skulle fange opp særlig flere enn 22. juli-ofrene.

– Andre etterlatte og voldsofre har aldri tidligere fått nyte godt av slike økninger eller andre forbedringer i loven, med henvisning til at det er et ubrytelig prinsipp i norsk rettsvesen at en lov ikke kan gis tilbakevirkende kraft, påpeker Austegard.

Hun er også provosert over at de etterlatte etter 22. juli fikk 100.000 kroner i ekstraordinær gravferdsstøtte i tillegg til Navs gravferdsstøtte på 19.944, uten at ordningen videreføres til fremtidige etterlatte etter drepte.

– Fra Justisdepartementet har vi fått beskjed om at dette var en særordning fordi dette var et angrep på Norge som nasjon. Jeg mener den tenkningen er prinsipielt gal. En stat har et likt ansvar overfor enhver innbygger. Jeg kjenner flere etterlatte som ikke har hatt råd til gravstein på flere år, fordi støtten fra Nav er så lav, sier Austegard.

– Les også: Etterlatte med kraftig kritikk

Etter 22. juli lempet Lånekassen på reglene for hvordan lån kan omgjøres til stipend, og ordningen gjelder foreløpig ut 2013 for alle. Om den videreføres når 22. juli-ofrenes akutte behov ikke lenger er så påtrengende, har ikke Kunnskapsdepartementet sagt noe om.

– Denne nye fleksibiliteten fra Lånekassen skiller seg markant fra hva andre er blitt møtt med før, sier Austegard.

– Urimelig

Austegard sier den klare oppfatningen blant etterlatte og ofre fra andre saker, er at Arbeiderpartiet har sørget for sine egne.

– Det provoserer meg. Det skal ikke være slik at man må tilhøre et visst politisk parti før myndighetene velger å fjerne de grensene alle andre er blitt møtt med, sier Austegard.

Hun får støtte av dr. juris Hanne Sophie Greve, lagmann ved Gulating lagmannsrett og tidligere dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

– Etter mitt skjønn har regjeringen gjort en urimelig forskjellsbehandling. Når man først skal gi en lov tilbakevirkende kraft, så bør man ikke bare gi til 22. juli-ofrene. Det gir et signal om at man ikke gjør en endring fordi man ser at noe er feil, men fordi det ble feil da ens egne ble rammet, sier hun.

Angrep på Norge

Partisekretær i Ap, Raymond Johansen, avviser at endringene ble tatt på bakgrunn av partipolitiske vurderinger.

– Et samlet politisk Norge stilte seg bak endringene i voldsoffererstatningsordningen da disse ble enstemmig vedtatt i Stortinget, skriver han i en epost til NTB.

Tar opp saken

22. juli-saken har ført til en tydelig forskjellsbehandling av voldsofre, mener Fremskrittspartiets Åse Michalsen. Hun tar opp saken med justisminister Grete Faremo (Ap).

Ifølge Frp-representanten er praksisen ulik når det gjelder prinsippet om lovers tilbakevirkende kraft, gravferdsstøtte og avkortinger av erstatninger.

- Voldsofre generelt får avkorting i saker som faller inn under trygdeordningen, men dette er ikke tilfelle for 22. juli-ofre. Vårt synspunkt er at voldsofre skal behandles mest mulig likt uansett hvor og når skaden ble påført, sier hun.

(ANB-NTB)