KATHARINA DALE HÅKONSEN

katharina@lomedia.no

«Per» har et direkte og mildt blikk. Han er slank og har en letthet over seg. Han ser fram til et liv utenfor murene, uten rus og kriminalitet. Sånn har det ikke alltid vært. «Per» har 53 dommer på rullebladet og er en såkalt gjenganger. Denne gangen sitter han inne for vinningskriminalitet for å finansiere rusmisbruk. Før sommeren blir han overført til en rusinstitusjon hvor han skal sone resten av dommen og prøve å bli rusfri. Etter den tid er planen å jobbe med dyr og jordbruk i en bygd ved Sognefjorden. Men «Pers» tilbakeføring til samfunnet startet for lenge siden.

Innsatte skal bedre ut enn inn

Kriminalomsorgen jobber for at straffedømte skal «bedre ut enn inn». Det krever at innsatte har et sted å bo, penger og en plan for å takle helseproblemene etter endt soning.

Innsatte har de samme rettighetene til sosiale tjenester, helsetjenester, undervisning og kulturtilbud som befolkningen for øvrig.

For å komme i kontakt med de riktige instansene og organisere tilbakeføringen, arrangerer kontaktbetjenten ansvarsgruppemøter for de innsatte.

Hvem som kommer på møtene, avhenger av den innsattes behov, men kan være NAV, hjemkommunen, fastlege, psykolog, friomsorgen, advokat og frivillige organisasjoner.

Alle innsatte får tilbud om møter, men noen takker nei.

Rådgiver Marit Bjørge har 32 års erfaring med sosialfaglige forhold knyttet til hjelpeapparatet rundt innsatte. Hun veileder kontaktbetjentene og deltar på ansvarsgruppemøter.

– Innsatte blir sett og hørt. Du har din gruppe som spør hvordan du har det? Jeg vet at innsatte synes møtene er verdifulle. Noen innsatte roper etter meg: «Når skal vi ha ansvarsgruppemøte?»

Men møtene er ikke bare behagelige.

– Vi ønsker ikke å provosere, men vi kan ikke bare jatte med. Vi må være saksorientert, sier Bjørge som har vært NFF-medlem siden 1983.

En sekk i hånda og 300 kroner

Asle Tonstad er tilbakeføringskoordinator i Kriminalomsorgen Hordaland og kjenner byens skyggesider bedre enn de fleste. Han er utdannet vernepleier med videreutdanning i rus og psykiatri og har jobbet med rusomsorg i Bergen de siste 12 årene.

– Du kan aldri begynne å jobbe med tilbakeføring tidlig nok. Vi må tidlig inn for å forberede og legge rammene, sier Tonstad.

Innsatte i Bergen fengsel soner i gjennomsnitt fem-seks måneder. For flere innsatte er det for liten tid til å gjøre de store endringene. Mange bruker de første ukene på å bli nyktre og slappe av. Tonstad og kollegene må bidra til at endring faktisk er realistisk ved løslatelse.

– Vi vil gjøre alt i verden for å unngå at innsatte løslates med en sekk i hånda og 300 kroner.

Vanskelig å skaffe tak over hodet

Det er mange skjær i sjøen. Å skaffe en tilfredsstillende bolig er et av dem. I Bergen kommune er det tre-fire års ventetid på kommunale boliger. Mange innsatte er i 40-åra og uten familie. De blir ikke prioritert. I enkelte strøk av byen er det mange kommunale boliger hvor det bor mennesker med rus- og psykiatriske problem som igjen tiltrekker seg flere folk med problemer. En del innsatte får tildelt leilighet i et belastet strøk, men ønsker ikke å bo der fordi det blir umulig å holde seg rusfri.

– Bergen kommune har et kjempeproblem på dette området, sier Tonstad.

Per er en moden gjenganger

Tonstad brenner for gode relasjoner. Det er viktig for tilbakeføringen. Uten gjensidig respekt og tillit mellom innsatt og ansatt, er endring vanskelig å få til. Innsatte må bli hørt og stole på at det som avtales, følges opp. Men tilbakeføringskoordinatoren understreker også at innsatte har en jobb å gjøre.

– De må realitetsorientere seg. Hvorfor tok jeg de valgene jeg gjorde? Hva gikk galt?

En som har en realistisk framtidsplan, er «Per». I fengselet begynte han på LAR, en forkortelse for legemiddelassistert rehabilitering. NAV og fengselsbetjenter har mast på han i flere år og sagt at han burde begynne med LAR. «Per» har ikke tatt tak i rusproblemet tidligere, men noe er annerledes denne gangen.

– Jeg kjenner ikke suget lengre. Det er en aha-opplevelse. Jeg har vært en gjenganger. Når en mann med 53 dommer klarer å tenke annerledes, er det håp, sier han.

– «Per» har modnet. Du spurte meg om jeg ikke mister troen når innsatte, som jeg har jobbet mye med, kommer tilbake til fengselet. Det er klart troen på endring settes på prøve med tanke på tilbakefall, men folk som «Per» inspirer meg, sier kontaktbetjent Roald Lindaas som kjenner han fra tidligere soningsopphold.

– Vi jobber langsiktig. En del innsatte er unge. Vi jobber med dem hver gang de er inne og kanskje lykkes vi på veien. Fornuften har lettere for å gå inn når en blir eldre, sier Lindaas som har jobbet i Bergen fengsel i 25 år.

Kurs med latter og gråt

Heidi har klart overgangen til livet utenfor murene. I 2011 sonet hun en dom på seks måneder. NFF-magasinet intervjuet henne i 2013. Da var hun uføretrygdet, men søkte jobb. I dag arbeider hun som kokk på kjøkkenet på attføringsbedriften Alf i Bergen. Heidi fikk god hjelp av kvinneprosjektet Aurora før, under og etter soning. Hun gruet seg til livet i fengsel. Det hjalp at Åshild Austegard fra Aurora fulgte henne til fengselsporten. Under soningen på Osterøy jobbet Heidi på kjøkkenet samtidig som hun deltok på et Vinn-kurs i regi av Aurora. Det er et motivasjonsprogram rettet mot kvinner hvor målet er at deltagerne skal endre atferd, holdning og livsstil.

– Det var veldig fint å gå på kurs sammen med bare kvinner. Jeg fikk tillit og åpnet meg, sier Heidi.

– Jeg husket at det var latter og gråt, sier Anne Almquist, prosjektleder i Aurora og Vinn-instruktør.

Viktig med en smidig overgang

Heidi fortsatte på kurset etter soning. Almquist ivrer for å tilby Vinn-kurs til innsatte under og etter soning. Det gjør overgangen smidigere.

– Overganger er en kjempeutfordring for straffedømte. Fengselet er den trygge institusjonen hvor en ofte blir rusfri. Etter soning skal en tilbake til samfunnet og leve et liv uten rus og trygge rammer. Det er skummelt, sier Almquist.

Aurora er opptatt av en rød tråd. Før kvinnene soner, snakker Almquist og kollegene om hva straffen inneholder og hvilke tilbud som fins i fengselet. Under soningen er Aurora fortsatt den råde tråden. Kanskje bytter kvinnen avdeling og får en ny kontaktbetjent å forholde seg til, men Aurora følger henne hele veien.

Tilbake til livet og starten på kokkekarrieren

Da Heidi slapp ut 9. november 2011, møtte hun Åshild på kaien på Osterøy. Åshild kjørte henne hjem. Etter en uke startet Heidi som kokk på kjøkkenet i attføringsvirksomheten Beredt. Nå har hun mange års erfaring som kokk.

– Jeg brenner for kokkeyrket. Å jobbe på kjøkkenet gir meg mye, og jeg har mye energi, sier Heidi.