BJØRN A. GRIMSTAD (tekst og foto)

– Det er rundt 110 thailendere i Longyearbyen. Vi møtes i byens thaibutikk hver torsdag, da det kommer nye forsyninger med thailandske grønnsaker. Alle spør meg om hva som skjer i Svea, men jeg kan bare svare at jeg ikke vet. Det gjør bare ledelsen i Store Norske. Eller kanskje selv ikke de, sier Seree Photisat.

Han jobber som messebetjent i Sodexo Onshore. Bedriften står for innkvartering, renhold og mat i Svea, det lille gruvesamfunnet seks mil sør for Longyearbyen. Nå som Store Norske setter Lunckefjell-gruven i driftshvile vil også underleverandørene merke det. Ettersom Sodexo selv tar over disse funksjonene, må alle i Sodexo Onshore gå.

– Vi er bekymret, fordi det går bra med to inntekter, men det blir vanskelig med bare en, sier kona Duangporn Inchai.

Ingen rettigheter

Det er tretten år siden paret fra et Bangkok i nesten 40 grader og sol til seks grader og et stummende novembermørke på Svalbard. Med seg hadde de en ett år gammel datter.

– To av mine venner har måttet flytte tilbake til Thailand. Men vi ønsker ikke å gjøre det. Datteren vår hverken snakker eller skriver thai veldig godt, sier Seree.

Han håper å få seg ny jobb i Longyearbyen etterhvert. Men som statsborgere i et land utenfor Norden, er det vanskelig å gå arbeidsledig lenge. De opparbeider seg ingen rettigheter på Svalbard. Arbeidstakere på Svalbard betaler en arbeidsskatt på 16 prosent, som kun overføres til driften av lokalsamfunnet på Svalbard og ikke den norske staten. Dermed går heller ingenting tilbake.

Ulik behandling

Catarina Holmqvist er hovedtillitsvalgt i Sodexo Onshore og synes behandlingen de utenlandske ansatte får ikke bærer mål.

– Det er urettferdig at våre utenlandske kolleger må flytte hjem. De har vært dyktige i jobben i ti år, og dette er takken. Det hadde jo ikke skjedd om de har bodd på fastlandet, sier hun

Hun opplyser at av avdelingens 21 ansatte, er syv utenlandske statsborgere. Alle som jobber for Sodexo i Svea er bosatt i Longyearbyen og går toukers turnuser. Holmqvist sier at trykket på spørsmål er størst fra de utenlandske statsborgerne. Men hittil har hun få svar.

– Vi forholder oss til Store Norske. Når de forsvinner, forsvinner vi. Det eneste vi vet er at alle i Sodexo må gå før eller siden, sier hun.

God oppvekst

– Mange av de jeg er venner med skal flytte snart. Men de aller beste vennene mine har flyttet allerede. Så jeg har flere venner der nede enn her oppe, sier Julie Westrum og ramser opp byer spredd over det norske fastlandet som de nå bor i.

13-åringen kom flyttende etter moren fra Thailand for noen år siden. Selv om mange av vennene hennes har flyttet, synes hun det er veldig bra å være ungdom på Svalbard.

– Det er faktisk veldig bra skole her. Man kjenner lærerne godt og man kan snakke med de. Jeg har ikke hatt noen vanskelige problemer her, sier hun.

Siden moren har giftet seg med en norsk statsborger har hun fått de rettighetene hun trenger for å bli med til det norske fastlandet. Dermed skal hun snart flytte etter vennene sine til fastlandet.