I LO Aktuelt nummer 20-2015 dekket Torgny Hasås Aktive Eierfond i en artikkel under tittelen «Femårsplan for superprofitt». Artikkelen gir en god beskrivelse over hvordan Aktive Eierfond arbeider.

Et viktig spørsmål blir imidlertid hengende i luften, nemlig; hvor blir det av «superprofitten»? For å svare på dette spørsmålet må vi forstå hvem vi jobber for.

Gjennom de pensjonsfond som investerer i våre fond, så jobber vi for helt vanlige arbeidstagere. Gjennom deres Fagforenings pensjonskasse jobber vi for stålarbeiderne i Nederland, gjennom pensjonsfondet til Helsevesenet i Australia jobber vi for 800 000 sykepleiere og andre helsearbeidere, vi jobber for fabrikkarbeiderne til Intel i California, brannmenn og politifolk i delstaten Pennsylvania, for norske kommuneansatte gjennom KLP og for Svenske arbeidstagere og pensjonister gjennom AP fondet( Sveriges Folketrygdfond) og så videre.

Rentene i verden er i dag historisk lave. Som følge av dette sliter de aller fleste pensjonsfond med å opprettholde sine forpliktelser overfor sine kunder/pensjonister. Hvis pensjonsfondene ikke klarer sine avkastningsmål, blir konsekvensen at pensjonsutbetalingene må avkortes og/eller pensjonsalderen heves. Det vil si medlemmene av pensjonskassene må jobbe lenger før de kan pensjonere seg.

Pensjonsfondene investerer i økende grad i Aktive Eierfond fordi vi hjelper de å nå sine avkastningsmål. Over de siste 15 årene har vi lykkes med å generere en avkastning som er tilnærmet det dobbelte av hva pensjonsfondene vil fått om de hadde investert i børsnoterte aksjer. Vi har klart dette fordi vi er dyktige til å bygge bedre bedrifter med høyere vekst i omsetning, sysselsetting og lønnsomhet enn sammenlignbare virksomheter. Således blir virksomhetene betydelig mer verdt enn da vi investerte i de. Vi kan dermed børsnotere eller selge de med en betydelig gevinst, kall det gjerne «superprofitt». Poenget er at gevinsten/superprofitten skaper den avkastningen som pensjonsfondene trenger for å opprettholde sine forpliktelser og dermed sikre pensjonen til stålarbeidere, politifolk, fabrikkarbeidere, kommuneansatte og sykepleiere verden rundt. Så i dette perspektiv blir begrepet «superprofitt », som vi som regel oppfatter som noe negativt, til et positivt ladet begrep.